Rapporten fra Oslo Economics, bestilt av Kunnskapsdepartementet, viser et tydelig gap mellom politiske ambisjoner og økonomiske realiteter i sykepleierutdanningen. 

Regjeringen ønsker en mer praksisnær utdanning, men dagens praksisplasser er hovedsakelig rammefinansiert uten øremerkede midler. Det gir få insentiver til å tilby veiledning og kapasitet – særlig i kommunehelsetjenesten.

NSF: Enig i prinsippene, men savner midler

Nå får rapporten støtte – og kritikk – fra Norsk Sykepleierforbund (NSF).

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier hun i hovedsak er enig i rapportens anbefalinger, særlig behovet for å styrke kommunepraksis:

– Spesielt når det gjelder behovet for å vie finansieringen av praksis i kommunal sektor mer oppmerksomhet. Her er kapasitetsutfordringene størst. Flere vil i fremtiden jobbe i denne viktige delen av helse- og omsorgstjenestene, sier Larsen.

På spørsmål om hvilke konsekvenser det får dersom rapportens forslag blir gjennomført, svarer hun:

– Rapporten bekrefter at praksis ikke er finansiert i kommunene. Det på tross av hvor viktig praksis i denne delen av tjenestene er for kompetansen kommunene selv trenger, sier Larsen.

– Synd

Et av hovedpoengene i rapporten er at endringer bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer. For NSF er det en betydelig svakhet:

– Det er synd, fordi rapporten er samtidig tydelig på behovet for å styrke veiledning, kapasitet og samarbeid om praksis helseforetak og spesielt kommuner, sier hun.

Larsen peker på at løsningen må innebære både rammefinansiering og målrettede tiltak.

– Et eksempel er praksiskontor, som kan styrke samarbeid om praksisplasser og veiledning mellom flere kommuner og utdanningsinstitusjon. Da blir det mindre parallelle dialoger og administrativt arbeid reduseres, sier hun.

Vil ha krafttak

Om forslagene faktisk vil gi en bedre sykepleierutdanning, er fortsatt uvisst:

– Det avhenger av hvordan rapporten blir fulgt opp av Kunnskapsdepartementet, sier hun.

NSF mener situasjonen er kritisk:

– Dersom rapporten følges opp av målrettet handling, kan det bety en bedre sykepleierutdanning. Hvis den ikke følges opp av handling, vil problemene vedvare, samtidig som eldrebølgen rykker nærmere, sier Larsen.

Hun mener finansiering av praksis i kommunene, gjort rett, kan gi flere sykepleiere og andre profesjonsutøvere. 

– Da med bedre kompetanse, og et bedre inntrykk av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.