Skuespiller Ida Elise Broch har rollen som sykepleier i den norske serien «Hjem til Jul». Hun har et smittende engasjement, en empati som bærer i de situasjonene hun møter, og hun kan skilte med god kompetanse i sitt fagfelt. 

Alt dette ser ut til å gjøre henne modig i møte med andre sykepleiere og leger. Og som sagt er hun en svært omsorgsfull og empatisk sykepleier. De refleksjoner jeg fikk, kom fra uventet hold. Ja nettopp fra denne TV-serien.

Empati forankrer sykepleierens moralske ansvar

Vi blir vitne til flere nære møter mellom henne og pasientene. Selv om fortellingen er fiktiv, lar jeg meg sjarmere av hennes empati. Det blir ganske enkelt en oppvekker. For empati er grunnleggende betydningsfullt.

Alle sykepleiere er forpliktet av de yrkesetiske retningslinjer hvor empatien har sin helt spesielle plass. De speiler en etisk standard som skal være integrert hos enhver sykepleier. Innledningsvis i de yrkesetiske retningslinjene kan vi lese at «sykepleiere handler i samsvar med profesjonens verdier som respekt, omsorg, rettferdighet, empati, vennlighet, medfølelse, troverdighet og integritet».

Sykepleier og professor emeritus ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Per Nortvedt, har skrevet mye om empati, etikk og sykepleierrollen. I 2021 utga han boken «Omtanke» som blant annet beskriver hva som skjer når sykepleieren møter pasientens lidelse og sårbarhet. I de situasjonene aktiveres et moralsk ansvar.

Sykepleieren tolker lidelse gjennom etiske valg

Når sykepleieren observerer eksempelvis smerte, angst eller funksjonssvikt, så er det ikke bare på et teknisk eller klinisk plan, men det er i høyeste grad også etiske observasjoner. I de ulke situasjoner har sykepleieren valg. Hva er det beste for pasienten? Er det overskudd og omsorg som er den bærende kraft, eller er strikken tøyd for langt allerede? I så fall må det råde en åpenhet som gjør det mulig med en åpen kommunikasjon med leder og kanskje kolleger også. Det er menneskelig å bli sliten.

Det er gjennom emosjonell sensitivitet at sykepleieren kan identifisere hva som står på spill for pasienten og hva som krever moralsk oppmerksomhet og handling. Empati må ses på som en sentral verdi i sykepleierens forståelse av pasienten. Ifølge Nortvedt er følelser «redskaper» som gir innsikt i andres lidelse. Sykepleierens observasjoner kan aldri minimeres til kun tekniske handlinger. Det vil alltid handle om nærhet, omsorg og ansvar for pasienten.

Systematisk refleksjon beskytter profesjonell integritet

En annen viktig side ved god sykepleie er systematisk etisk refleksjon. Filosof Einar Øverenget skriver svært overbevisende om dette tema i boken «Helstøpt». Om du leser hans argumentasjon, blir du aldri i tvil om at dette er viktig eller ikke. Hans overbevisning er at systematisk etisk refleksjon er helt nødvendig. Det er møter hvor eneste oppgave er å reflektere, noe som vil føre til et vern mot impulsive og ureflekterte beslutninger. Etisk refleksjon er en øvelse i å utvise ansvar, praktisere verdier og ikke minst kunne beholde sin profesjonelle integritet i møte med både pasienter og kollegaer. Etikk må trenes, ikke bare føles.

Norsk Sykepleierforbund gjennomførte for en tid tilbake en stor undersøkelse blant sykepleierledere. Spørsmålene handlet om etisk refleksjon og nær på alle ledere innser at systematisk refleksjon er viktig, men alt annet tar tiden. De aller fleste ledere evner ikke å sette av en time annenhver uke til systematisk etisk refleksjon. Hva fortelle det oss?

Under paraplyen effektivitetsledelse er det andre arbeidsoppgaver som tar tiden. Det er en ekstrem travelhet og her taper etikken terreng. Det er virkeligheten. Men helt mørkt er det ikke. Noen får det til. Jeg tror også at et tverrfaglig team som reflekterer sammen, gir større gevinst.

Det var også inspirerende å høre helseministerens tale 13. januar hvor han hadde svært mange gode mål i sikte, men var også klar på at det må være rom for faglig og etisk utvikling.