Hjemmetjenesten: Vi må begynne å snakke om hva vi faktisk får til

Jeg har jobbet i hjemmetjenesten i mange år, og nå – som leder – kjenner jeg på et behov for å si noe høyt: Vi må begynne å snakke om hva vi faktisk får til. Og det er mye. Utrolig mye.
I Skien kommune gjennomfører hjemmetjenesten rundt 580 000 faste besøk i året. I tillegg håndterer vi over 25 000 trygghetsalarmer – akutte, uforutsigbare situasjoner hvor noen trenger oss nå. Og det stopper ikke der.
Hver eneste dag står vi i et kontinuerlig samarbeid med pårørende, fastleger, tjenestekontor, spesialister, sykehus, nattjenesten, alarmsentralen og andre kommunale tjenester. Det er et enormt nettverk av kontaktpunkter, koordinering og faglige vurderinger – ofte under tidspress og med høyt ansvar.
Når så mange mennesker møtes i så mange situasjoner, er det uunngåelig at det av og til skjer feil. Det skal vi være ærlige om. Men hver gang det skjer, skriver vi avvik – ikke for å finne syndebukker, men for å lære. For å forbedre. For å hindre at det samme skjer igjen. Det er slik kvalitet utvikles i praksis.
Fortjener bedre enn å bli snakket ned
Jeg vil oppfordre oss alle til å ta en fot i bakken og spørre seg selv: Skal vi virkelig fortsette å snakke ned helsevesenet sånn som vi gjør? Alle disse flinke folka som står på – hver eneste dag – for at tjenesten skal gå rundt, fortjener bedre enn det.
For hver sak som omtales når noe ikke gikk som planlagt, finnes det tusenvis av situasjoner som gikk bra. Tusenvis av små seire, krevende vurderinger, gode møter og trygg omsorg som aldri havner i avisene. Det betyr ikke at vi skal bagatellisere utfordringer. Men det betyr at vi må være redelige. Vi må se helheten. Vi må anerkjenne innsatsen bak alle de gode dagene som aldri blir nevnt.
For jeg ser dem – hver dag. Ansatte som snur hver stein, også de steinene som egentlig ikke ligger der. Som bruker fagligheten sin for alt den er verdt. Som diskuterer løsninger, prøver nytt og ikke gir seg før de har gjort sitt aller beste for pasientene våre. Ansatte som blir genuint stolte når de får dusjet en pasient som ikke har ønsket hjelp på tre måneder. Som blir glade når de løser langvarige og kompliserte utfordringer. Som tar imot lærlinger og studenter med åpne armer og deler av erfaringene sine med en sjelden raushet.
De gir 110 prosent, dag etter dag. Ikke fordi noen står over dem og krever det. Men fordi de vil. Fordi de bryr seg. Fordi de vet at det de gjør betyr noe.
Respekt!
Og, ja – de er mennesker. Mennesker med høyt tempo, stort ansvar og forventninger fra alle kanter. De har dårlige dager, akkurat som alle andre. Men det de legger igjen av tid, hjerte og innsats for at innbyggerne i Skien skal ha det bra hjemme. Det står det stor respekt av.
Jeg ønsker ikke å glatte over utfordringene. Vi står i dem, og de er reelle. Presset øker, behovene øker, og ressursene strekker ikke alltid like langt som vi skulle ønske. Likevel finnes det et helsevesen som får til mer enn folk aner. Vi er tuftet på kompetanse, samarbeid og en genuin vilje til å gjøre en forskjell.
Dette innlegget ble først publisert i Varden.





















0 Kommentarer