Hjemmetjenesten: Vi må begynne å snakke om hva vi faktisk får til
Jeg har jobbet i hjemmetjenesten i mange år, og nå – som leder – kjenner jeg på et behov for å si noe høyt: Vi må begynne å snakke om hva vi faktisk får til. Og det er mye. Utrolig mye.
I Skien kommune gjennomfører hjemmetjenesten rundt 580 000 faste besøk i året. I tillegg håndterer vi over 25 000 trygghetsalarmer – akutte, uforutsigbare situasjoner hvor noen trenger oss nå. Og det stopper ikke der.
Hver eneste dag står vi i et kontinuerlig samarbeid med pårørende, fastleger, tjenestekontor, spesialister, sykehus, nattjenesten, alarmsentralen og andre kommunale tjenester. Det er et enormt nettverk av kontaktpunkter, koordinering og faglige vurderinger – ofte under tidspress og med høyt ansvar.
Når så mange mennesker møtes i så mange situasjoner, er det uunngåelig at det av og til skjer feil. Det skal vi være ærlige om. Men hver gang det skjer, skriver vi avvik – ikke for å finne syndebukker, men for å lære. For å forbedre. For å hindre at det samme skjer igjen. Det er slik kvalitet utvikles i praksis.
Fortjener bedre enn å bli snakket ned
Jeg vil oppfordre oss alle til å ta en fot i bakken og spørre seg selv: Skal vi virkelig fortsette å snakke ned helsevesenet sånn som vi gjør? Alle disse flinke folka som står på – hver eneste dag – for at tjenesten skal gå rundt, fortjener bedre enn det.
For hver sak som omtales når noe ikke gikk som planlagt, finnes det tusenvis av situasjoner som gikk bra. Tusenvis av små seire, krevende vurderinger, gode møter og trygg omsorg som aldri havner i avisene. Det betyr ikke at vi skal bagatellisere utfordringer. Men det betyr at vi må være redelige. Vi må se helheten. Vi må anerkjenne innsatsen bak alle de gode dagene som aldri blir nevnt.
For jeg ser dem – hver dag. Ansatte som snur hver stein, også de steinene som egentlig ikke ligger der. Som bruker fagligheten sin for alt den er verdt. Som diskuterer løsninger, prøver nytt og ikke gir seg før de har gjort sitt aller beste for pasientene våre. Ansatte som blir genuint stolte når de får dusjet en pasient som ikke har ønsket hjelp på tre måneder. Som blir glade når de løser langvarige og kompliserte utfordringer. Som tar imot lærlinger og studenter med åpne armer og deler av erfaringene sine med en sjelden raushet.
De gir 110 prosent, dag etter dag. Ikke fordi noen står over dem og krever det. Men fordi de vil. Fordi de bryr seg. Fordi de vet at det de gjør betyr noe.
Respekt!
Og, ja – de er mennesker. Mennesker med høyt tempo, stort ansvar og forventninger fra alle kanter. De har dårlige dager, akkurat som alle andre. Men det de legger igjen av tid, hjerte og innsats for at innbyggerne i Skien skal ha det bra hjemme. Det står det stor respekt av.
Jeg ønsker ikke å glatte over utfordringene. Vi står i dem, og de er reelle. Presset øker, behovene øker, og ressursene strekker ikke alltid like langt som vi skulle ønske. Likevel finnes det et helsevesen som får til mer enn folk aner. Vi er tuftet på kompetanse, samarbeid og en genuin vilje til å gjøre en forskjell.
Dette innlegget ble først publisert i Varden.
4 Kommentarer
Tone
,Bifaller alt du skriver! Burde blitt sendt til alle politikere, byråkrater og administrasjon i hele landet.
Ellen
,Enig med deg! Har selv jobbet i ulike deler av helsetjenesten i mange år ,og vet hva dette handler om.
Ann-Cathrin
,Utrolig godt poeng. Under videreutdannelsen bearbeidet vi forskningsartikler, som hadde fokus på alle feil som gjøres i helsevesenet, med medfølgende negativ omtale i media osv. Vi undret oss over hva all denne omtalen gjør med sykepleieres motivasjon og selvoppfattelse når alt blir negativt. Og forskere, de finner jo kun svar på de spørsmål som sendes ut! Om man vil forske på negative bivirkninger, så er det nettopp det man finner. Noen sykepleieforskere lever faktisk av alt det negative! Og dessverre er det det som selger. Løft fram det positive, alt vi får til! La pårørende og pasienter fortelle om det de er fornøyd med. Lag tabbekake og ta med den med på jobb når du har gjort en feil. Det er feilene vi lærer av og som gjør oss bevisste og bedre på det vi driver med. Det er beundringsverdig alle de ting som hjemmesykepleien får til!! Sykepleiere står ofte alene med ansvar på vakt. Økonomiske overføringer stiger ikke i takt med tempoet til utvikling av teknologi, utstyr m.m. Varsler, utrykninger og dødfall kommer i tillegg til egne arbeidsoppdrag. Et slikt press over tid gir sykepleiere og andre helsearbeidere høyt blodtrykk og dårlig selvbilde. Det må roses og oppgraderes, så vil vi se mindre sykemeldinger og et yrke som tiltrekker flere. Og et yrke som kan utføre forebyggende arbeid istedenfor brannslukking. Dagens nedskjæringer medfører laveste forsvarlige nivå med svingdørspasienter, og mye utrygghet, både hos helsearbeidere, pasienter og pårørende. Jeg heier på hjemmesykepleien!
Øyvind Evensen
,Hei.
Jeg har nå bodd mange år i Israel og her er hjemmetjenesten himmel i forhold til Norge.
Her kan alle som er pensjonister eller uten fast arbeid gjøre hjemmetjeneste til alle som måte trenge det.
Selvfølgelig strøken vandelsattest.
Fast 2 timer pr dag eller 4, 6 timer etter som brukeren trenger det.
8 timer dersom brukeren bruker rullestol eller er sengeliggende.
Lørdag må familien trå til eller andre privat.
Alle som kan vil få ca 150,- og kan jobbe så mye de vil.
Dette går ikke utover trygd eller skatt.
Dette systemet sparer staten for milliarder av shekel.
Her i Israel skal alle eldre bli tatt hånd om og ikke sitte alene.
Ute på byen er det hundrevis av eldre som er ute med en fra hjemmetjenesten.
I Skien vet jeg av egen erfaring fra mine foreldre at hjemmetjenesten var innom 5-10 minutter og stak av gårde igjen.
Selvfølgelig var det en eller max to som tok seg mer tid.
Husker gått min mor og far var tipse våte og når jeg kom så jaget jeg hjemmetjenesten ut av huset.
Dette i velstands Norge!
Nå burde Sykepleien vite at Norge har sendt både til Hamas,Fatha, PLO, "palestina" luft slottet og andre terrororganisasjoner mangfoldige milliarder av nordmenns skattepenger.
Dette kunne vært brukt på de som har bygd Kongeriket Norge.