Ingen skal måtte ofre helsa for å holde andre trygge
Mange ansatte som jobber med desinfeksjon, puster daglig inn sterke kjemikalier uten tilstrekkelig vern. Konsekvensene merker de først når helsa er på vei nedover.
Sykepleiere, dyrepleiere, helsefagarbeidere, renholdere og klinikkassistenter utfører en av samfunnets viktigste oppgaver: å beskytte oss mot smitte. Likevel er det mange av dem som selv blir syke. Nylig fortalte en renholdsleder ved et norsk sykehus meg dette:
«Ansatte sier de føler seg beruset etter å ha utført smittevask.»
Hvordan kan det ha seg?
Sterke kjemikalier – svakt vern
På helseinstitusjoner og dyreklinikker blir overflater og utstyr daglig desinfisert med store mengder kjemikalier. De som gjør jobben, står i rommet mens kjemikaliene virker (virketiden) og puster inn stoffene. Altfor ofte skjer dette uten verneutstyr – til tross for at sikkerhetsdatabladet sier noe annet.
Her har arbeidsgiver en klar plikt: å sikre at alle ansatte får opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS). Likevel opplever mange at denne kunnskapen ikke når frem.
Et eksempel fra virkeligheten
En renholder bruker en håndholdt fogger med kvartære ammoniumforbindelser (QAC). Hun får beskjed om at metoden er helt trygg. Etter kort tid merker hun irritasjon i luftveiene, men fortsetter – for det er slik arbeidet skal gjøres. Fem år senere er symptomene blitt en del av hverdagen.
Dette er ikke et enkeltstående tilfelle.
Ikke anbefalt til desinfeksjon
Infeksjonskontroll.no er tydelig:
«Kvartære ammoniumforbindelser har et smalt antimikrobielt spekter og en viss risiko for resistensutvikling.»
Likevel brukes disse stoffene fortsatt i mange institusjoner og dyreklinikker – ofte uten at de ansatte har fått kunnskap om risikoen.
Vi ser konsekvenser av pandemien
Da pandemien kom, ble alt snudd på hodet. Nye midler og metoder som håndholdte foggere fikk et voldsomt oppsving. I panikken for smitte ble HMS-aspektene ofte oversett. I dag ser vi konsekvensene: Operatører som fogger regelmessig uten beskyttelse, rapporterer helseplager – på samme måte som renholdere som tidligere brukte sprayflasker.
Vi må ta ansvar – nå
Hvis du jobber med desinfeksjon, eller leder dem som gjør det, har du et ansvar. Les sikkerhetsdatabladet. Oppsøk fagfolk. Vær kritisk til produkter som markedsføres som «helt trygge».
Til deg som kjenner irritasjon i luftveiene under arbeidet: Det er ikke normalt. Ingen skal måtte ofre helsa for å holde andre trygge.
Trygg desinfeksjon handler ikke bare om hygiene, det handler om mennesker.
Forfatteren er ansatt i Decon-X, som produserer og leverer desinfeksjonsroboter.
2 Kommentarer
Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund
,Jeg får ikke helt tak i budskapet her, Tvinde, skjult innspill om bruk av desinfeksjonsroboten Decon-X som du selger? Her underforstått? ".. oppsøk fagfolk". Ja, oppsøk fagfolk på smittevern, gjerne kompetansesentrene i helseregionene, ikke "selgere" av diverse produkter for desinfeksjon! Du skriver, "De som gjør jobben, står i rommet mens kjemikaliene virker (virketiden) og puster inn stoffene". De gjør vel ikke det? De utfører desinfeksjon av rommet, går ut under virketiden. Videre, bruk av foggere med kvartær ammoniumsforbindelse (QAC), du henviser til vår side om QAC. Det er vel ingen sykehus i Norge som bruker QAC? Som du skriver: viktig å bruke relevant beskyttelsesutstyr ved bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler.
Laila Aarnes
,Flott at representant for Deconex set fokus på rett bruk av verneutstyr, eg heiar på det. Anvsvar for rett bruk av desinfeksjonsmiddel og aktuelt verneutstyr ligg hjå leiinga og den tilsette og ikkje minst er me alle avhengige av godt samarbeid og god rettleiing frå produsentane og vernetenesta. Det opplevast tungvint å orientere seg angåande produktinformasjon og sikkerhetsblad på heimesidene til produsentane og Deconex er intet unntak.
Som smittevernsjukepleiar i arbeid ut mot kommunehelsetenesta møter eg brukarar av Deconex. Informasjonen dei har fått vedrørande når bruke og korleis er i beste fall forvirrande om ikkje desinformativ.
Døme på variasjon – kjelde er tilsette på institusjon:
“Det er ikkje nødvendig å reingjere før desinfeksjon” - på heimesida til Deconex står det “at rommet skal vere synleg reint”. Det er eit kjend smittevernprisipp at det er ofte behov for reingjering før desinfeksjon. I tillegg vanleg reinhald i etterkant
“Ein trenge ikkje dekke til ventilar og tette for lekkasje av gass ut i fellesareal”. På heimesida står det: “ lukk dører og vindu”. I ein bruksanvising Deconex har utarbeida til sjukeheimen står det: “lukke vindu, dekke til eller skru av ventilasjon”. Slik eg har forstått det, skal hverken tilsette eller pasientar opphalde seg i rommet eller på anna måte bli eksponert for denne gassen/tåka.
“Anbefalt brukt i fellesareal for å forebygge helsetenesteassosierte infeksjonar.” Minner lesarane om at bruk av desinfeksjonsmiddel kunn er tilrådd ved kjend smitte og som flekkdesinfeksjon. Godt reinhald er godt nok i det daglege, det har ingen hensikt å desinfisere td eit vaktrom med Deconex.
For ordens skuld: Deconex som desinfeksjonsmiddel er godkjent og mange er nok nøgde med produktet. Det krever både et for-og etterarbeid og det tek tid før rommet er klart til ny pasient. I tillegg krev det entydig bruksanvising tufta på faglege smittevernprinsipp. Bruken - når er det nødvendig å bruke Deconex trenge nyansering i informasjonen til Deconex Til slutt: Deconex bør feie for eiga dør før ein moraliserer overfor andre. Og ja: vær kritisk til dei som markedsfører middel som er heilt trygge og som quik fix. Ta kontakt med smittevernpersonell for råd om bruk av kjemiske desinfeksjonsmiddel.