Tenk deg følgende scenario: Du er gravid, sliter med invalidiserende bekkenløsning og kan knapt bevege deg. Arbeidsgiver har gjort sitt beste for å tilrettelegge, men jobben din lar seg rett og slett ikke utføre i din tilstand. Da må du ty til sykmelding og dermed bruke av dine sykelønnsrettigheter for noe som egentlig handler om en helt naturlig tilstand: graviditet. 

Dette er virkeligheten for mange gravide kvinner i dag. For mens svangerskapspenger kun gis når arbeidet kan skade det ufødte barnet, må kvinnen selv ty til sykmelding når graviditeten gir henne betydelige plager. Det er på tide å tenke nytt om hvordan vi ivaretar gravide i arbeidslivet.

Nav overstyrer jordmor og fastlege ved uenighet om tilrettelegging

I dag er det faktisk slik at Nav ringer arbeidsgiver – ikke jordmor eller fastlege – ved uenighet om muligheter for tilrettelegging. La det synke inn. Byråkrater overstyrer helsepersonellets faglige vurderinger om kvinnens tilstand og behov. Dette er ikke bare urimelig. Det er også kontraproduktivt for samfunnet vårt. 

Vi ønsker oss flere barn i dette landet samtidig som vi vil at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet. Da må vi ha systemer som støtter opp under begge deler.

Vi foreslår fire endringer som styrker gravides rettigheter

Vi har fulgt debatten om gravide og sykmeldinger og har fire konkrete forbedringsforslag: 

1. Utvid svangerskapspenger til å omfatte alle svangerskapsrelaterte plager hos den gravide – både fysiske og psykiske. Graviditet er ingen sykdom, men kan medføre betydelige utfordringer som gjør arbeidskapasitet begrenset eller arbeid umulig.
2. La jordmor eller fastlege ha den avgjørende faglige vurderingen om rett til svangerskapspenger – ikke Nav eller arbeidsgiver.
3. Vi håper den pågående gjennomgangen av barselretningslinjene fører til at etterkontroll og behov for psykisk og fysisk oppfølging etter fødsel beskrives i tydelige rammer med medfølgende ressurser i tjenestene. Denne formen for helsefremmende og forebyggende arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsom og er kostnadsberegnet eksempelvis i England.
4. Innfør «jobb-jordmor»-ordninger i kommuner og bedrifter. Der dette er prøvd, har trepartssamtaler mellom jordmor, gravid og arbeidsgiver om tilrettelegging spart millioner.

Samfunnet må anerkjenne at ikke alle gravide kan jobbe fullt ut

Vår erfaring er, at de aller fleste gravide ønsker å bidra og stå i jobb. Med god tilrettelegging er dette mulig for mange. Men det er utopisk å tro at alle kan jobbe 100 prosent gjennom hele svangerskapet. 

Vi trenger et system som anerkjenner denne realiteten. Dette handler ikke bare om kvinnehelse. Det handler om hvordan vi som samfunn vil legge til rette for både arbeidsliv og familieliv. Vi mener tiden er inne for å modernisere systemet. Vi trenger ordninger som ivaretar både mor og barn, som anerkjenner helsepersonellets faglige vurderinger. Og som ikke straffer kvinner ved å tappe deres sykelønnsrettigheter for naturlige svangerskapsplager.