I møte med foreldre til premature og syke nyfødte i nyfødtintensivavdelingen, blir vi vitne til en bemerkelsesverdig styrke og omsorgskraft. Likevel kan denne urkraften – deres mot, utholdenhet og kjærlighet – lett bli oversett. 

Denne kronikken løfter frem noen synspunkter på hvorfor helsepersonell bør støtte foreldrene i å dyrke frem denne styrken, fremfor å se dem som pårørende i krise.

Det mobiliseres enorme krefter

Nyfødtintensivavdelingen er preget av høyteknologisk behandling, akutte situasjoner og sårbare liv. I sentrum står de minste pasientene, og like ved siden av står foreldrene. I møte med en ekstrem situasjon står de der med uro, håp og kjærlighet – en styrke som altfor ofte går under radaren. 

Helsepersonell har lett for å se foreldre som sårbare og hjelpetrengende. Men dette blikket er også begrensende, og overser det som faktisk skjer: At foreldrene mobiliserer en enorm kraft. De lærer seg medisinske begreper, tilpasser seg rutiner, pumper melk døgnet rundt, holder det syke nyfødte barnet hud mot hud i timevis, og kjemper for å være til stede – selv når alt er usikkert.

Foreldrene deltar aktivt i behandlingen

Nyfødtintensivavdelingene har endret seg gjennom tidene, både miljø og holdninger. Tidligere var det medisinske behandlingsrom der foreldre hadde svært begrenset myndighet og tilgang. I dag forventes det at de er til stede hele døgnet og deltar aktivt i omsorg og beslutninger. Dette er i tråd med prinsippene for familiesentrert omsorg (FCC), en omsorgsmodell basert på forskning om tilknytning og involvering og utviklingstilpasset omsorg, med hovedfokus på å beskytte barnets umodne nervesystem. 

En av hjørnesteinene i FCC er foreldres tilstedeværelse. I løpet av de siste tiårene har mange avdelinger blitt bygget om, og i nye sykehus er det nå familierom. Når barnet og foreldrene får være sammen hele døgnet, har det en dokumentert positivt effekt på barnets helse og utvikling. Det gir muligheter for mer hud-til-hud kontakt, barnets vekst øker og lengden på sykehusoppholdet reduseres. Foreldrene opplever at økt tilstedeværelse reduserer stress.

Forskningen bekrefter foreldrenes mestring

Forskning på foreldres mentale helse har vært avgjørende for å synliggjøre de psykiske belastningene de står overfor. Selv om dette fokuset er viktig, kan det også bidra til et ensidig negativt bilde av foreldrene. Det er derfor avgjørende å balansere dette med oppmerksomhet på foreldrenes ressurser og mestring. Internasjonal forskning viser at foreldre utvikler sterke mestringsstrategier og tilpasningsevne. En systematisk oversiktsartikkel fant at foreldre i nyfødtintensivavdelingen utviser stor resiliens og behov for å bli anerkjent som aktive omsorgspersoner.

Samtidig er det fremhevet at foreldrenes opplevelse av angst og uro i denne sammenheng ofte er normale reaksjoner på en ekstraordinær situasjon – ikke nødvendigvis tegn på sykdom. Foreldres bekymring kan tvert imot vitne om emosjonell påkobling og være en styrke.

Helsevesenet bør løfte frem foreldrenes styrke

Et styrkebasert perspektiv i nyfødtintensiv handler ikke om å idyllisere en krevende situasjon. Det handler om å se hele bildet. Ja, foreldrene er i krise – men de er også sterke. Ja, de trenger støtte, men de har også noe å gi. Når vi ser og anerkjenner dette, bygger vi et mer menneskelig og helhetlig helsevesen.

Kanskje er det på tide å endre blikket. Fra å se det syke, til å se det sterke. Fra å fokusere på hva foreldrene mangler til å løfte frem det de faktisk bringer inn i rommet: kjærlighet, utholdenhet og en urokkelig vilje til å kjempe for sitt barn. Helsepersonell bør i større grad støtte opp under foreldrenes urkraft og lytte til hva de selv mener er til det beste for dem og familien.