Forskning dokumenterer fordeler ved robotkirurgi

Debattinnlegget «Kirurger møter motstand når teknologien overtar operasjonssalen» publisert på Sykepleien.no 27. april har en ensidig fremstilling om at robotassistert kirurgi er mer «farlig» og risikofylt enn kirurgi der roboten ikke brukes. 

Det vises til en artikkel med eldre statistikk (2002–2016) som ikke tar hensyn til utviklingen som har skjedd innenfor dette feltet de siste årene og som fortsatt skjer.

I tillegg mangler det sammenliknbar statistikk på komplikasjoner som kan føre til skader og i verste fall død også på laparoskopiske inngrep der det også brukes høyteknologisk medisinsk teknisk utstyr (MTU). 

Dødeligheten reduseres

Antall skader og dødsfall har isolert sett heller ingen verdi så lenge det ikke knyttes til antall utførte inngrep. I en oppdatert artikkel fra 2025 vises det til at roboten har blitt brukt siden 1980-tallet og støtter bruken av robot i form av et postoperativt forløp for pasienten med mindre smerter, kortere restitusjonstid, kortere sykehusopphold og raskere tilbakevending til jobb. 

En vurdering gjennomført av Folkehelseinstituttet på robotassistert kirurgi ved prostatakreft i 2024 bekrefter både de samme positive effektene for pasienten og sammenliknet med åpen kirurgi reduseres dødeligheten med cirka 26 prosent ved bruk av robotassistert kirurgi.

Må alltid være beredt

Forfatteren fremstiller det som en utfordring at operasjonssykepleiere må tilegne seg ny kompetanse. Både kirurger og operasjonssykepleiere gjennomgår omfattende kursing på roboten og vil derfor være i stand til å løse de fleste tekniske problemer som kan oppstå under en operasjon med robot. Det er også etablert «superbrukere»/first assistant på roboten for å sikre en høy og tilgjengelig kompetanse og opplæring av kolleger. 

Kirurgi vil alltid ha en risiko uavhengig av om roboten brukes eller ikke, og både kirurg og operasjonssykepleier må alltid være beredt for en eventuell konvertering fra robotassistert kirurgi/laparoskopi til åpen kirurgi. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle og skyldes oftere trange/utfordrende anatomiske forhold hos pasienten eller blødning, enn at roboten eller annet MTU svikter. Hvis man skal bidra i en diskusjon/debatt med bruk av robotassistert kirurgi, er det viktig at man er oppdatert og har innsikt i hva som faktisk skjer på en operasjonsstue.