Transkranial magnetstimulering er ikke en ekspresskur mot depresjon

I en artikkel publisert i Sykepleien den 27. januar 2025 omtales TMS-behandling som en «ekspresskur» mot depresjon. Det gjør behandlingen ekstra attraktivt og fristende, akkurat som visuelle TV-reklamer om preparater som gir unik energi. 

Det vises til ukjent forskning som viser at TMS er effektiv for mild depresjon. Samtidig poengteres det at resultater er best hos yngre individer. 

Skal man spille på oppmerksomheten, eller er helhetlig perspektiv grunnleggende? Ja, det er viktig å løfte opp faglige perspektiver ved TMS-behandling som er underbygget av:

• vitenskapelig forskning og en rekke kliniske studier 
• objektive målinger av symptomreduksjon ved bruk av skalaer som for eksempel MADRS, HAM-D, CGI og WHO-5
• vitenskapelige forståelse av depresjon.

La oss se nærmere på dette.

Godkjenner stadig kortere TMS-protokoller

I 1985 innførte Anthony T. Barker og hans team magnetstimulering som en ny metode. De første publiserte studier som rapporterte bruk av TMS påført på venstreside av PFC (prefrontal cortex) hos pasienter som ikke reagerte på medikamentell behandling, ble også publisert i 1985 og 1986. Siden den gang har dette fagområdet gjennomgått betydelig utvikling.

Den første standardiserte TMS-behandlingsprotokoll rTMS med varighet på 37,5 minutter ble utviklet og godkjent av Food and drug administration (FDA) i 2008. Siden har TMS blitt brukt først og fremst for depressive lidelser av moderat til alvorlig grad. 

I 2016 godkjent FDA en tilsvarende rTMS protokoll med varighet på 18,75 minutter. I 2018 viste THREE-D-studien at enda en ny og mye kortere tre minutters protokoll iTBS ikke var dårligere enn rTMS og godkjennes av amerikanske FDA for behandling av depresjon. 

År 2024 bringer nye godkjenninger av TMS for behandling av ungdomsdepresjon ≥ 15 år og geriatrisk depresjon inntil 86 år. 

Ved alderspsykiatrisk poliklinikk behandles pasienter fra 18 år og oppover egentlig uten aldersbegrensninger siden november 2023.

TMS viser effekt uavhengig av alder

Vi har observert terapeutisk effekt og nedgang i depressive symptomer både hos yngre pasienter og pasienter over 65 år. Ved bruk av depresjon skala MADRS og klinisk observasjon kan jeg godt si med hånden på hjerte at jeg har observert bedring i sykdomsbyrde hos både voksne pasienter og eldre. 

Liknede konklusjoner beskrives i en svensk registerbasert studie. Denne studien støtter mine observasjoner. Og ikke minst styrker bevis på at TMS kan tilbys pasienter uavhengig av alder, kjønn og etnisitet.

Det er flere faktorer som kan predikere behandlingsresultatene ved TMS og pasientsikkerhet. Standardiserte protokoller, skreddersydde behandlingsplaner, faglige prosedyrer, kvalifisert personell og deres erfaring er avgjørende. Støtte til de mest sårbare kan i tillegg styrke den enkelte pasienten og effekten.

Oppsummert kan man si at TMS som behandling for depresjon, er godt forankret i det positivistiske paradigmet ettersom den er basert på kliniske studier, objektive målinger, kliniske observasjoner og vitenskapelig forståelse av depresjon og dens behandling. 

Min erfaring som sykepleier og TMS-behandler er at TMS ikke kan betraktes som en «ekspresskur» for depresjon. Derimot er det en viktig behandlingsmetode der depresjon ikke har latt seg behandle med medikamenter og psykoterapi.