fbpx Simuleringsbasert læring kan være et verdifullt verktøy i opplæringen Hopp til hovedinnhold

Simuleringsbasert læring kan være et verdifullt verktøy i opplæringen

Bildet viser portretter av Pål Andre Hegland og Benedicte Skjold-Ødegaard

Tradisjonell praksis kan ikke erstattes i sin helhet av simuleringsbaserte læringsaktiviteter. Simulering kan imidlertid sørge for at studentene møter viktige læresituasjoner i trygge omgivelser.

InterRegSim er et nasjonalt kompetansenettverk for simulering i spesialisthelsetjenesten som ble opprettet i januar 2022. Bakgrunnen for opprettelsen av nettverket er Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023: «Simulering brukes aktivt i undervisning og når teamene trener på samarbeid. Helseforetakene samarbeider om å utvikle og dele simuleringsverktøy.» 

I spesialisthelsetjenesten har man altså kommet langt i å anerkjenne simuleringsbasert læring som et viktig læringsverktøy. Vi i InterRegSim følger debatten om bruk av simulering i sykepleierutdanningen med stor interesse. 

Skal bli anerkjent som en pedagogisk metode

I en artikkel i Khrono 13. mai 2023 uttalte daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe følgende: «Det er derimot klart at simulering ikke kan erstatte den kliniske delen i undervisningen.» Dette stiller vi oss undrende til. 

Vi har lest Profesjonsmeldingen med interesse og leser med positivitet at regjeringen, sammen med de nordiske EU-landene, har startet opp et strategisk arbeid med EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Hensikten er at simulering skal bli anerkjent som en pedagogisk metode i praksisstudier. 

En bekymring er Profesjonsmeldingens bruk av ordene «langsiktigarbeid», fordi vi opplever både UH-sektoren og helseforetakene som overmodent klare til å samarbeide om praksisnær simulering for studenter. 

Spesielt nyttig i enkelte situasjoner

I helsefag har man tradisjonelt drevet opplæring etter mester-svenn-prinsippet, den såkalte «See one, do one, teach one»-modellen. Det er imidlertid en rekke ulike faktorer som har tvunget frem en positiv endring i tradisjonell opplæring. 

Fra 1980-tallet har mediene hatt stadig mer oppmerksomhet på hvordan man driver opplæring av helsepersonell. Pasienters rett til informasjon og medbestemmelse gjør det vanskelig å basere utdanning på å «trene på pasienter». I tillegg øker antallet studenter i norske helseinstitusjoner parallelt med at den medisinske behandlingen stadig blir mer spesialisert og kompleks. 

Det er velkjent at man på mange sykehus strever med å finne tilstrekkelig antall praksisplasser for å sikre en god og variert praksis for sykepleierstudentene. I tillegg bor vi i et langstrakt land der sykehusene varierer betydelig i både størrelse og arbeidsoppgaver. Tilgjengelige læringssituasjoner vil ikke bare variere ut ifra hvilken avdeling man har praksisstudie ved, men også hvilket sykehus man plasseres på. 

Samlet sett gjør dette at utbyttet av klinisk praksis kan fremstå tilfeldig, og man har ingen garanti for at studentene tilbys forutsetninger for å oppnå alle læringsmål. Simuleringsbasert læring vil være spesielt nyttig når man skal trene på sjeldne hendelser, alvorlige og komplekse tilstander samt tilstander som av etiske årsaker gjør at man ikke skal trene på pasienter, for eksempel møte med spesielt sårbare pasientgrupper. 

Ja takk, begge deler

Vi mener selvsagt ikke at tradisjonell praksis kan erstattes i sin helhet av simuleringsbaserte læringsaktiviteter. Imidlertid kan simulering sørge for at studentene møter viktige læresituasjoner i trygge omgivelser og sørge for at studenter får mulighet til å nå læringsmålene. 

Simuleringsbaserte læringsaktiviteter brukes i økende grad i utdanningsinstitusjonene, både i form av ferdighetstreninger og simuleringer. Vi støtter i høyeste grad røstene som argumenterer for at simuleringsbaserte læringsaktiviteter har en rettmessig plass også mens studentene er i klinisk praksis. 

Studentene kan øve opp ferdigheter for å bli dyktigere klinikere. En vil kunne gjøre simuleringssituasjonene mer komplekse fordi studentene nå har erfaring fra pasientbehandlingen, og en kan også tilby læresituasjoner der student, veileder i praksis og vitenskapelig ansatte er sammen i læresituasjonene. Vår påstand er at dette vil styrke praksisveiledningen. 

Ved å ha et bevisst forhold til hvordan en tilbyr simuleringsbaserte læringsaktiviteter av god kvalitet i praksisstudiene, er vårt syn at de tilgjengelige læringssituasjonene tilbys studenter som er forberedt og på den måten får optimalt utbytte av sin kliniske praksis.

Simuleringsbasert læring vil kunne være et verdifullt verktøy i opplæringen på veien til dyktige profesjonsutøvere. Simulering eller klinisk praksis? Vi sier som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler!». 

Bør være gjenkjennbart

For at helsefaglig simulering skal være et verdifullt supplement til praksisstudier, bør simuleringsaktivitetene som studentene eksponeres for, være gjenkjennbare. I dagens livslange læring i helsetjenesten gjennomføres det mye simulering av god kvalitet. Heldigvis har denne pedagogiske tilnærmingen et viktig rolle i både akademia og i helsetjenesten. 

Vi ønsker derfor å invitere UH-sektoren til et samarbeid, både rundt simuleringspedagogikk og innhold. Utdanningsinstitusjonene er de som best kjenner til kunnskaps- og erfaringsnivået til studentene, og som legger til rette for og vurderer om studentene når læringsutbyttene.

Samtidig har de ansatte i helsetjenesten inngående kunnskap om hvordan behandlingen og pleien pasientene mottar, utføres. Dette er herved en invitasjon til utdanningsinstitusjonene om å samarbeide om simuleringsbaserte læringsaktiviteter, slik at studentene tilbys de beste læresituasjonene, til det beste for både studentene, ansatte i sykehusene og selvfølgelig pasientsikkerheten.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse