Roboter vil aldri kunne erstatte helsepersonell

Mitt innlegg i Sykepleien 27. januar har skapt debatt. Jeg vil derfor benytte anledningen til å følge opp noen av kommentarene som har kommet på Facebook. 

Den praktiske, kliniske bruken av kunstig intelligens (KI) kan og vil høyst sannsynlig gjøre mange av prosessene i helsesektoren bedre og mer produktive enn tidligere. 

Derimot er det én kvalitet disse robotene aldri vil kunne mestre. Det er opplevelsen av hvordan den andres blikk og den andres nærhet oppleves av en pasient som trenger forståelse for sin sårbare situasjon. Det er det menneskene som arbeider i førstelinjen, som tilbyr.

Menneskelig kompetanse er avgjørende

Vi vet at menneskelig kompetanse er avgjørende for personer som opplever behov for hjelp når de kommer i en vanskelig livssituasjon. For det er ikke tenkende roboter folk etterspør når de har behov for hjelp. Menneskelig kompetanse og nærhet kan fort undervurderes når man snakker om kunstig intelligens eller tenkende roboter. 

Uansett hvor mye produktiviteten øker og automatiseringen endrer eksisterende arbeidsplasser ved bruk av kunstig intelligens, så vil det alltid vil være behov for andre menneskers innlevelse i den situasjonen vi befinner oss i når vi trenger omsorg og behandling. 

Poenget er at selv om kunstig intelligens kan øke livslengden, fremme helsetjenestens kvalitet, gi bedre diagnoser og mer effektiv behandling, så vil andre mennesker som lytter og forstår vår situasjon, alltid være etterspurt i helsesektoren. 

Mangler det emosjonelle og sosiale

Sofistikert KI-teknologi kan lære av egne feil. Det har vi sett ved enkelte sjakkprogrammer hvor det eneste disse programmene visste, var reglene i sjakk. Deretter lærte programmet ved å spille mot seg selv millioner av ganger. På denne måten utviklet sjakkcomputeren den beste spilleteknikken for å vinne over de beste sjakkspillerne i verden. 

Poenget er imidlertid at det mangler et vesentlig design ved disse KI-robotene. De mangler den emosjonelle og sosiale siden. Mange KI-maskiner er utviklet i blant annet Japan for å håndtere denne mangelen. Men selv om de kan være til hjelp for noen, for eksempel enslige eldre, så kan de ikke erstatte det lyttende mennesket med sin spesialkompetanse i førstelinjen i helsesektoren. 

Hvis KI-robotene kun er rasjonelle og aldri gjør feil, så beveger de seg likevel langt fra det å ha den nødvendige kompetansen som omsorgspersonale, sykepleiere, pleiere og andre i førstelinjen har utviklet over lang tid: det kliniske blikket.

KI vil alltid komme til kort i helsetjenesten

Hvordan vår barndom, vårt språk og våre erfaringer kan brukes i relasjonen til andre mennesker, vil være noe særskilt menneskelig. Det kan under ingen omstendigheter koples til noe KI-program. Man kan programmere og lære en KI-robot visse ferdigheter som etterlikner menneskelige opplevelser og erfaringer gjennom livet. Det vil uansett være noe annet, noe fremmed, hvor innlevelsen og gjensidigheten mangler i møte med et menneske. 

Det er mulig man kan utvikle intelligente roboter slik at de kan reflektere sammen med oss om fremtidige muligheter og barndomsopplevelser som spiller inn på vår atferd her og nå. Det er også mulig at disse intelligente robotene kan endre seg som følge av en slik refleksjon. Det som derimot aldri vil være mulig, uansett hvordan teknologien utvikles, er den felles opplevelsen man kan ha av å samtale med noen med de samme erfaringene som oss selv. Det er på denne måten, i møtet mellom mennesker, at KI i helsesektoren alltid kommer til kort vis-à-vis mennesker.