Den positive utviklingen som de medisinfrie enhetene representerer, har stoppet opp

Kunnskapsbasert praksis i psykisk helsearbeid handler om vilje til å kombinere forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap når behandler skal ta faglige avgjørelser. Hvis helsetjenesten skal kunne tilby god hjelp, må den med andre ord lytte til brukerens innsikt og forsøke å forstå hvilke ønsker og mål pasientene har for sin egen recovery. 

I akuttpsykiatrien har de fleste pasienter mistet sin beslutningskompetanse. Fenomenet gir legene rett og nærmest plikt til å medisinere. Praksisen er omdiskutert.

Bør starte uten medisiner

Mange pårørende har opplevd at deres kjære sykner inn etter at medisineringen har startet. Antipsykotisk medisin har den virkningen på noen at den kan forsterke symptomene og utløse psykose og selvmordstanker. Det er liten interesse for å undersøke hvem som kan komme til å rammes av dette. 

Alarmerende tall fra behandling i psykisk helsevern viser at 80 prosent av pasientene ikke hadde nytte av medikamentene de ble påtvunget, med alle de bivirkninger som fulgte med. Dette mener brukerorganisasjonene er helt uakseptabelt. Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (Lpp), We Shall Overcome (WSO) og Aurora-interesseorganisasjon for psykisk helse har siden 2011 stått samlet bak kravet om at det må opprettes medisinfrie enheter i alle landets helseforetak.

Behandlingen som tilbys i psykisk helsevern i dag, består i for stor grad av diagnostisering og medisiner som ikke kurerer. Skal man ta hensyn til tallenes tale, vil det være logisk å starte med medisinfri behandling for alle førstegangspasienter siden bare inntil 20 prosent har nytte av medisiner som kun har lindrende effekt. 

Ikke faglig forsvarlig

Behandlingsforløpet ved en medisinfri avdeling handler om muligheten til å få den behandlingen som har god effekt for den enkelte. Psykiatere vet ikke på forhånd hvem som kan komme til å reagere negativt på hjernemedisinen. De må prøve seg frem, og de tolker selv resultatet. Før eller siden blir alle så sløve at de kan sendes hjem. 

De 20 prosentene som har nytte av medisinen, vil jeg tro er mennesker med stort symptomtrykk og kanskje en trøblete oppvekst. Disse må det være mulig å sile ut gjennom kartlegging og samtale med pårørende.

I dag er det slik at legene må eksperimentere med mellom fem og ti pasienter for å finne den ene som har nytte av den medikamentelle behandlingen og som kanskje takker legene etterpå for å ha reddet livet deres. Det kan ikke kalles faglig forsvarlig behandling at så mange pasienter ofres for å hjelpe et mindretall. 

Fjernet fritt behandlingsvalg

I perioden da Bent Høye var helseminister, ble brukerorganisasjonenes krav tatt til følge, og det ble opprettet medisinfrie enheter ved noen offentlige helseforetak og ved det private flaggskipet Hurdalsjøen Recoverysenter og Haraldvangen i Hurdal. 

Behandlingen ved de medisinfrie enhetene dreide seg i stor grad om å trappe ned medisiner. Pakkeforløpet gjorde det utfordrende å trappe ned på bare fire til fem måneder. Jeg har selv vært pasient i Hurdal og erfart at vi burde hatt lengre tid til rådighet og et tettere samarbeid med hjemkommunen. 

Etter min egen hjemkomst ble mine abstinenssymptomer tolket som tilbakefall som førte til nye innleggelser på akuttpsykiatrisk. Her startet de opp med full medisinering igjen. Da Arbeiderpartiet kom i regjering, var de raske til å fjerne fritt behandlingsvalg, noe som førte til avvikling av det private initiativet i Hurdal. Ny kompetanse og mer enn 60 landsdekkende behandlingsplasser gikk tapt.

Ønsker ikke piller og sprøyter

Erfaringsbasert kunnskap kan være personalets kompetanse, men også i høyeste grad pasientenes kunnskap og innsikt. På en akuttavdeling tenker jeg at legenes kunnskap om pasienten er høyst usikker siden pasientene som regel har mistet evnen til å uttrykke seg fornuftig mens de er der. 

På bakgrunn av sin grunnkompetanse som lege, vil en psykiater nesten alltid betrakte psykisk «sykdom» på lik linje med kreft eller en blindtarmsbetennelse. De ser ikke etter ressurser som kan stimuleres i en tilfriskningsprosess. Fokuset er å kartlegge symptomer som kan bekrefte en antatt sykdom. 

Basert på egen erfaring mener jeg at psykiske symptomer er hjernens immunforsvar og et fordekt rop om hjelp. Det er ikke piller og sprøyter jeg ønsker meg da. Medikamentene som benyttes, fryser problemene og hinder tilfriskning. Den positive utviklingen som de medisinfrie enhetene representerer, har stoppet opp. Det er grunn til ettertanke siden muligheten for medisinfri behandling er et ønske og krav alle brukerorganisasjonene står samlet bak.