fbpx Vi må sette søkelys på hvordan vi får frem det friskere i mennesket Hopp til hovedinnhold

Vi må sette søkelys på hvordan vi får frem det friskere i mennesket

Bildet vise Therese Fostervold Mathisen som gjør skulderpress på et treningsstudio

Fysisk aktivitet er noe mer enn organisert barneidrett, elitesport eller grep for vektregulering. Gjør faglig veiledet fysisk aktivitet en obligatorisk del av all behandling, skriver Therese Fostervold Mathisen.

I et debattinnlegg i Sykepleien setter sykepleier Barbara Catharina Wendelbo søkelys på svært sentrale deler av å både drive sykepleie og miljøarbeid for alvorlig psykisk syke personer, men også på hva vi mangler å implementere som en naturlig del av oppfølging og behandling. Det er absolutt ikke «å blåse opp noe lite til veldig stort», som hun frykter noen vil mene.

Barbara beskriver et tiltak som er implementert ved Psykiatrisk klinikk i Bergen, og hun skildrer hva hun observerer av positive opplevelser, stemning, mestring og sosial tilhørighetsopplevelse når pasienter deltar i fysisk aktivitet på klinikken.

Sykepleieren beskriver minutter med sykdomsfravær, minutter med sosialt samspill, glede, engasjement og innlevelse, delte opplevelser og sunn energiutfoldelse. Hun beskriver en positiv sinnsstemning hos dem hun følger tilbake fra gymsalen.

Trening er medisin

Fysisk aktivitet er ofte ansett som noe vi kan gjøre om vi har lyst og som kan få oss til å føle oss litt bedre, også innen behandlingsapparatet. Sjeldent er det anvendt som medisin, eller som en obligatorisk del av behandling i klinikker.

Dette står i kontrast til hva som skjer i det idrettsmedisinske forskningsfeltet der «exercise is medicine» står sterkt og hvor moderat-til-sterke effekter avdekkes ikke bare for forebygging og behandling av somatiske lidelser, men også for psykiske lidelser, kognitiv funksjon og frisk aldring.

Det er ikke lenger kun snakk om assosiasjoner mellom aktivitet og effekt, eller kun overflatisk om endorfiner og å føle seg bedre. Det pekes mot konkrete myokiner (signalstoffer produsert og sekrert av aktiv muskelmasse) som påvirker og former organer og deres funksjoner – herav også hjernen.

Utover dette må vi selvfølgelig ikke glemme akkurat dette som også Barbara så godt beskriver; den delte opplevelsen, samspillet, å oppleve å være en viktig del av «gamet» – mestringen. Dette er viktige erfaringer for personer som står mye isolert og alene med symptomer og lidelse som skal behandles – framfor å oppleve å bli sett som frisk og funksjonell også.

Trenger fagkompetanse

PhD Anders Farholm ved Høgskolen i Østfold forsket på motivasjon for fysisk aktivitet hos personer som lider med alvorlig psykisk lidelse under sin doktorgradsperiode ved Norges idrettshøgskole. Også han fant hva Barbara beskriver om personer med alvorlig psykisk sykdom:

«Enkelte mangler initiativ og sliter med å komme i gang med helt enkle dagligdagse aktiviteter. I tillegg opplever mange unge som rammes av psykose, at menneskelige relasjoner er vanskelig. Derfor blir de tause og passive i sosiale sammenhenger.»

Farholm viser videre at 90 prosent av personer som lever med psykisk lidelse ikke er i tilstrekkelig fysisk aktivitet, og blant personer som ligger inne for behandling var andelen ikke tilstrekkelig aktive rimelig lik (70 prosent).

I samtale med disse pasienter, fremkommer det at motivasjonen for å være mer fysisk aktiv er tilsted, men at de trenger behovsstøtte. Resultater fra et opplæringskurs Farholm gjennomførte med ansatte ved en psykiatrisk klinikk, viste at disse likevel ikke følte seg kapable til å behovsstøtte pasientene for å øke fysisk aktivitet. Dette peker mot at vi trenger spesifikk fagkompetanse inn i de tverrfaglige teamene som jobber med psykisk sykdom.

Det offentlige helsevesenet er tregt

En vesentlig kompetanse har lenge manglet i de ulike tverrfaglige team som jobber med somatisk eller psykisk syke mennesker: Treningsfysiologene. De som kjenner aktivitetsmedisinen og som vet hvordan fysisk aktivitet kan tilpasses ulike helse- og funksjonsutfordringer, slik at helse kan styrkes.

Riktignok ser vi dem i forebyggende helsearbeide (for eksempel ved frisklivsentraler og ved treningssentre), men det offentlige helsevesen er trege i å innse at denne fagkompetansen er like viktig i rehabilitering og for god helse og økt funksjonsdyktighet ved langvarig eller kronisk sykdom.

Norsk forening for helse- og treningsfysiologer (NFHT) samler personer med spesialkompetanse (bachelor- eller mastergrad) innen bruk av fysisk aktivitet mot fysiske og psykiske helseutfordringer (aktivitetsmedisin). Det er nå også nylig også opprettet et fagnettverk som jobber for å fremme økt bruk av strukturert trening i behandling av rus – og psykiske lidelser: Nasjonalt og regionalt fagnettverk – høyintensitetstrening som medisin.

Må fremsnakke fysisk aktivitet

Ved noen klinikker er progressiv og rimelig intensiv fysisk aktivitet nå en obligatorisk del av behandlingen, som ved St. Olavs hospital og Blå Kors Borgestadklinikken i Vestfold. Andre steder finner du fysisk aktivitet som en sentral del av det «polikliniske» behandlingstilbudet, for eksempel for bulimiske spiseforstyrrelser ved Fredrikstad frisklivssentral (flere frisklivssentraler er i ferd med å ta til seg tilbudet gjennom 2023/2024).

Jeg heier på erfaringer og refleksjoner som Barbara skriver om. Fysisk aktivitet er noe mer enn organisert barneidrett, elitesport eller grep for vektregulering.

Vi er skapt for fysisk aktivitet, og kanskje mer viktig enn å argumentere med at knokler som bygd for bevegelsesutslag eller at muskler er skapt for å gi oss mulighet til kraft og fremdrift, er det å innse at den indre kommunikasjon mellom muskler og organer gjør oss til mer funksjonelle, mestrende, friske og lykkelige organismer. Gjør faglig veiledet fysisk aktivitet en obligatorisk del av all behandling!

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse