fbpx Sykepleierne er ikke hovedfienden, Mette Nord! Hopp til hovedinnhold

Sykepleierne er ikke hovedfienden, Mette Nord!

Mette Nord NRK
SKIVEBOM: – Det er fullstendig skivebom når lederen i Fagforbundet, Mette Nord, snakker sykepleierne ned for å snakke sine egne medlemmer opp, skriver Sykepleiens ansvarlige redaktør, Anne Hafstad. Foto: Skjermdump / NRK

Helse-Norge trenger både helsefagarbeidere og sykepleiere. Derfor er det bare trist når Fagforbundet drar i gang lønnsoppgjøret med å gå til frontalangrep på sykepleierne.

Helsefagarbeiderne som Mette Nord i de neste ukene skal kjempe for at får høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser, er helt avhengig av kompetente sykepleiere for å kunne gjøre jobben sin. Og sykepleierne er helt avhengige av helsefagarbeiderne for å gjøre sin jobb.

Det vet Mette Nord godt.

Hun er selv utdannet helsefagarbeider og har vært sentral tillitsvalgt i LO i en årrekke. Sammen utgjør sykepleiere og helsefagarbeidere i stor grad selve grunnstammen i den offentlige helsetjenesten. En tjeneste som er tilgjengelig for alle når de trenger det, uavhengig av sosial status og hvor i landet de bor. Tjenesten må være av høy faglig kvalitet, både i kommunene og på sykehus.

Dette er noe av det aller viktigste i vår gode offentlige velferdsmodell. En modell vi må verne om og styrke.

Skivebom fra Nord

Derfor er det fullstendig skivebom når lederen i Fagforbundet, Mette Nord, nå snakker sykepleierne ned for å snakke sine egne medlemmer opp, slik hun gjør i VG. Hun følger opp i Politisk kvarter i NRK i debatt mot forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund. Larsen har en mer konstruktiv tilnærming og oppfordrer til samarbeid, snarere enn kamp mot hverandre.

La meg si det klart og tydelig med en gang: Jeg mener at også helsefagarbeiderne fortjener høyere lønn. Jeg er helt enig i at det nå må være deres tur. Det er jo ganske enkelt umulig å ikke være enig det. Særlig i en tid hvor strømkrise, krig i Europa og annet sender våre daglige kostnader rett til vers. 

Jeg er like klar på at sykepleierne fortjener høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser. Det skulle bare mangle. 

I tillegg kan vi se tilbake på to år med pandemi. Det har til fulle vist oss alle hvor viktig helsetjenesten er i krise. Alle ansatte der, sykepleiere, leger, helsefagarbeidere og mange andre har gitt alt. De fortjener applaus, alle som en.

Mangelen på helsepersonell er kritisk

Men det er ikke bare i krise vi trenger en god offentlig helsetjeneste. Mennesker i alle aldre og fasonger blir syke hver eneste dag året rundt. Det er helt avgjørende at vi har nok kvalifisert helsepersonell hele tiden og alle steder.

Dystre tall og fakta viser at vi i dag mangler rundt 1600 helsefagarbeidere og 7000 sykepleiere. Og det blir verre. Statistisk sentralbyrå har beregnet at vi i 2030 vil mangle 18 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere.

Som om ikke det er nok, er det forventet et doblet bemanningsbehov i helse- og omsorgssektoren frem mot 2060.

Skal Norge unngå en helsekrise av dimensjoner helt uten både pandemi og krig, må det gjøres noe nå.

Økt press på kommunene

I dag går startskuddet for lønnsforhandlingene i kommunene. KS, kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, er motpart både til Fagforbundet og Unio, som representerer de fleste sykepleierne.

Som et bakteppe ligger ikke bare mangelen på helsefagarbeidere og sykepleiere nå og i fremtiden, men også det faktum at Kommune-Norge stadig får nye oppgaver fra helseforetakene uten at det følger ressurser med. Samhandlingsreformen har ikke vært noen lykkeformel for kommunene. De får stadig flere pasienter med sammensatte og kompliserte helseutfordringer og behov.

Samtidig øker andelen eldre i befolkningen. Behovene for kompetent helsepersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene blir ikke mindre fremover. Snarere tvert imot.

Lønn er en viktig faktor både for å beholde dem som allerede jobber i tjenestene, og for å rekruttere nye. 

Trenger hverandre!

Så forstår jeg godt at det aller viktigste for Mette Nord og Fagforbundet er å løfte lønnen til sine medlemmer. Men å argumentere for at sykepleierne ikke skal prioriteres, slik hun nå gjør, er lite klokt.

For meg er det såre enkelt. Både helsefagarbeiderne og sykepleierne fortjener et skikkelig lønnsløft nå. De sitter på samme side av bordet og burde være bestevenner og ikke fiender. Helsefagarbeiderne trenger sykepleierne. Og sykepleierne trenger helsefagarbeiderne.

Sammen er de grunnfjellet i våre offentlige helsetjenester.

Les også:

KS-oppgjøret starter: – Det vanskeligste lønnsoppgjøret blir i kommunene

Silje Naustvik, nestleder i NSF
MER ENN 3,7: Lønn under videreutdanning blir sannsynligvis krevd i år også, antyder NSFs nestleder Silje Naustvik. Hun skal kjempe for en høyere ramme enn 3,7 prosent på vegne av sykepleiere, lærere og andre yrkesgrupper i Unio.  Foto: Marit Fonn

– Vi sykepleiere har for lavt lønnsnivå, lærerne har hatt dårlig lønnsutvikling, sier NSFs nestleder Silje Naustvik like før forhandlingene starter.

Onsdag 6. april starter lønnsforhandlingene i kommunene. Lønnsoppgjøret, som i år er et hovedoppgjør, er mellom Unio og KS.

Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon og KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Silje Naustvik, nestleder i NSF, er også nestleder i Unio kommune.

– Vanskeligst i kommunene

– Det vanskeligste oppgjøret blir i kommunene i år, spår Naustvik.

Hun skal nå forhandle på vegne av sykepleiere, lærere i skoler og barnehager, bibliotekarer, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre helsearbeidere.

– Det var krevende i fjor også, da vi streiket i lang tid.

Det vil si i ni dager. Skulle det bli streik i kommunene i år, vil det være fra 24. mai.

– Det blir ikke mindre krevende denne gangen. Heller tvert imot, sier hun.

Røper ingen krav

Behovet er som før: Å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft.

– Hva kan du si om kravene Unio skal levere til KS 6. april?

– Jeg kan ikke si noe konkret nå, sier Naustvik.

Les også: NSF brukte nesten 45 millioner på streikene i 2021

– Sykepleiere og lærere har ulikt utgangspunkt

Lærerne har fått ekstra mye oppmerksomhet i mediene om at de kom dårlig ut i fjorårets oppgjør.

– Blir det intern kamp i Unio om hvem som skal få mest?

– Vi skal nok i fellesskap finne ut av det så både vi og de blir fornøyde. Vi har litt ulikt utgangspunkt: Vi sykepleiere har for lavt lønnsnivå, lærerne har hatt dårlig lønnsutvikling. Begge er grupper med høy utdanning som er viktig for tjenestene i kommunene, men med litt ulike utfordringer.

Vil kjempe for lokal pott

– Er det sånn at alle i Unio vil få den lønnsrammen som til slutt blir resultatet?

– En ramme blir det, men det kan prioriteres innenfor tabellen.

– I fjor ble det en ganske stor lokal pott, og det kom sykepleiere godt ut av. NSF vil kjempe for en lokal pott i år også, for det gir handlingsrom. Men hvordan det vil se ut til slutt er vanskelig å si her og nå.

– Vi tar kampen for en høyere ramme til offentlig sektor

I det såkalte frontfaget ble resultatet 3,7 prosent lønnsøkning, noe som legger føringer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

– Hvilket tall ser du for deg?

– Vi mener det er nødvendig med et oppgjør som gir noe bedre uttelling til ansatte i offentlig sektor enn det frontfaget fikk. Vi tar kampen for en høyere ramme til offentlig sektor.

– Det handler ikke bare om lønn i år, siden det er et hovedoppgjør?

– Nei, det handler om hele hovedavtalen. Så vi har spørsmål om både kompetanse, stillingskoder og medbestemmelse.

Lønn under videreutdanning er tema

Temaet kompetanse innebærer først og fremst lønn under videreutdanning. Det er et krav de har hatt i mange år, forteller Naustvik.

– Og blir et krav også i år?

– Vi er opptatt av det, ja.

– Kommunene må tilby konkurransedyktig lønn

– Hva vil du si til medlemmene nå i oppstarten?

– Vi lover å stå på for dere. Vi vet at dere er viktige, og det er et veldig stort behov for dere i kommunene. Men det er altfor vanskelig å rekruttere og beholde. Sånn kan det ikke være, sier Naustvik.

Hun legger til:

– Jeg vet at det er spennende arbeidsplasser i kommunene, som må tilby konkurransedyktig lønn og gode arbeidsvilkår.

– Flyktningstrømmen vil kreve mye av de kommunale helsetjenestene

– Den pågående krigen farger vel også lønnsoppgjøret?

– Verden er ikke bra om dagen etter to år i pandemi og nå en forferdelig krig. Disse krisene preger alle, og flyktningstrømmen vil kreve mye av de kommunale helsetjenestene også.

– Nye oppgaver som skal løses i tillegg til alt annet

Nestleder Silje Naustvik viser til at regjeringen har sagt at Norge kan ta imot 550 pasienter fra Ukraina pluss pårørende.

– De skal behandles på sykehus, men etterpå må de ut i kommunene, som nødvendigvis må ta seg av nye grupper. Ikke minst gjelder det helsesykepleiere og andre som jobber med psykisk helsearbeid og forebygging, sier hun.

– Dette blir oppgaver som skal løses i tillegg til alt annet.

Hun minner om at det dessuten er et etterslep etter pandemien som også må håndteres.

– Alt dette er ikke faktorer i lønnsoppgjøret, men det er virkeligheten. Men det er ikke sånn at lønnsoppgjøret stopper opp for det, sier forhandlingsnestlederen.

Forhandlingsleder i Unio kommune er Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet. 

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del) startet 5. april.
  • KS-området (kommunene): 6. april.
  • Oslo kommune: 20. april.
  • Stat: 20. april.
  • Spekter og NSF: 5. mai. Norsk Sykepleierforbund forhandler da forbundsvist (A2) med Spekter-Helse i helseforetakene og sykehusene med driftsavtale.
  • Virke: 21.–23. juni.
  • NHO: Avtales senere.
  • Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA): 27. september.

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling, med frist ved midnatt 23. mai. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik 24. mai.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.