fbpx – Det sier seg selv at vi må ha atskillig mer enn 3,7 prosent Hopp til hovedinnhold
Lønnsforhandlingene:

– Det sier seg selv at vi må ha atskillig mer enn 3,7 prosent

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Vi må se på det faktiske behovet for sykepleiere og annet helsepersonell, sier Lill Sverresdatter Larsen. Tirsdag 5. april starter lønnsforhandlingene i sykehusene. 

Lønnsoppgjøret, som i år er et hovedoppgjør, er mellom Unio og Spekter.

Unio er NSFs hovedorganisasjon. Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), er forhandlingsleder i Unio Spekter.

Hun forhandler da på vegne av både sykepleiere og andre grupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter og radiografer.

– Det er ikke jeg som lønner sykepleierne

– Spekter-området må ha et oppgjør som gir håp, sa du i februar. Hva betyr det konkret?

– Jeg kan ikke komme med noen tall nå, sier NSF-lederen.

– Men håpet må innfris ved at arbeidsgiverne og politikerne anerkjenner behovet for økt lønn – for å rekruttere og beholde den livsnødvendig kompetansen som samfunnet mangler. Det er ikke jeg som lønner sykepleierne, det er arbeidsgivers ansvar.

– Krevende arbeidsvilkår betyr risiko for pasientene

– Men vi har hatt undersøkelser som viser svært krevende arbeidsvilkår for ledere, spesialsykepleiere, jordmødre og sykepleiere, som betyr at pasienter er utsatt for risiko ved mangel på sykepleiere. Også forskning viser dette, sier Larsen.

Les mer: Pandemien: Mer å gjøre, økt belastning, ikke høyere lønn

– Vi har dessuten undersøkelser som viser at befolkningen er med oss når vi snakker om behovet for økt lønn for å kunne rekruttere og beholde dem som er med på å sikre pasientsikkerhet og beredskap.

Les mer: Åtte av ti vil ha bemanningsnorm på sykehjem

Kriser i kø

– Det har vært, og er fortsatt, koronakrise. Det er krig og det er befolkningsvekst, og det kommer nye kriser. Noen skal stå i tjenestene. Da må det være mange nok som er villige til å gjøre jobben. Derfor må de ha økt lønn som samsvarer med risiko, ansvar og belastning, sier Larsen.

– Hva kan du si om kravene som Unio nå skal levere til Spekter?

– I første omgang handler det ikke om penger, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Det skal nå være såkalte A-forhandlinger, som er innledende forhandlinger. De kan for eksempel handle om feriebestemmelser og pensjon. A1-forhandlingene handler om sosiale bestemmerlser og starter 3.mai.

A2-forhandlingene, som handler om lønn, arbeidstid og ulempetillegg med mer, starter 5. mai. (Se oversikt nederst i saken.)

Skal først snakke med Spekter-leder Bratten

– Frontfagsoppgjøret endte med en lønnsramme på 3,7 prosent. Hvordan forholder du deg til det?

– Det er et utgangspunkt vi tar med oss videre. Men jeg er mer opptatt av faktiske behov enn av frontfaget som diktat. Vi må se på det faktiske behovet for sykepleiere og annet helsepersonell. Men det sier seg selv at vi må ha atskillig mer enn 3,7 prosent i helsetjenesten, sier Larsen.

– For eksempel?

– Jeg liker ikke å snakke om etterslep. Jeg vil heller snakke om hva som skal til for å beholde ansatte. Da skal jeg snakke med Anne-Kari Bratten først, sier Larsen.

Bratten er administrerende direktør i Spekter og motpart i lønnsforhandlingene.

– Hun kjenner problemet med å rekruttere personell, for eksempel i nord. Helsepersonell er viktig for beredskap i hele landet. Det må arbeidsgiverne ta inn over seg, ellers må de rettledes av regjeringen.

– Krigen forsterker behovet for beredskap

– Hvordan påvirker krigen lønnsoppgjøret?

– Den forsterker behovet for å bygge opp beredskapen, også gjennom helsetjenesten, og for å lønne nødvendig kompetanse.

– Krigen og flyktningstrømmen viser at det er mange som har det verre enn oss?

– Ja, og det handler nettopp om å ivareta og sikre den kompetansen som skal kunne ivareta også flyktninger, eldre og barn og unge som har vært skadelidende under pandemien. Og å ta igjen etterslepet etter koronapandemien, sier NSF-lederen.

Hun lander på argumentet hun har brukt så mange ganger før:

– Det trengs nok folk med riktig kompetanse.

Ble enige i frontfagsmeklingen

1. april, nesten et døgn på overtid, ble Fellesforbundet enige med Norsk Industri. Rammen for lønnsoppgjøret i det som kalles frontfaget ble 3,7 prosent. Streik for rundt 28 000 industriansatte ble unngått.

Lønnsøkningen inkluderer et generelt tillegg på fire kroner og økning av overenskomstens satser. Ansatte i tekstilbransjen får i tillegg et eget tillegg på to kroner.

Ventet prisvekst for 2022 ble oppjustert til 3,3 prosent før forhandlingene. 

Kommuneoppgjøret starter også

Onsdag 6. april leverer Unio sine krav til KS, som er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Forhandlingsleder i Unio kommune er Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet. NSFs nestleder Silje Naustvik er også nestleder i Unio kommune.

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del) starter 5. april.
  • KS-området (kommunene): 6. april.
  • Oslo kommune: 20. april.
  • Stat: 20. april.
  • Spekter og NSF: 5. mai. Norsk Sykepleierforbund forhandler da forbundsvist (A2) med Spekter-Helse i helseforetakene og sykehusene med driftsavtale.
  • Virke: 21.–23. juni.
  • NHO: Avtales senere.
  • Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA): 27. september.

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling, med frist ved midnatt 23. mai. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik 24. mai.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse