fbpx – Sykepleiere i lederposisjoner vil bidra til at regjeringen når sine mål Hopp til hovedinnhold

– Sykepleiere i lederposisjoner vil bidra til at regjeringen når sine mål

TIL STEDE:– Gjennom både holdning og handling har sykepleieledere ivaretatt ansvaret for helsetjenestene, medarbeidere, pasienter og pårørende. Uten sykepleieledere hadde ikke helsetjenestenes vellykkede håndtering av pandemien vært mulig, skriver Skarstein og Nilsen.  Foto: Abramova / Mostphotos

– Uten sykepleielederes direkte involvering i prioriteringsdebatter og beslutningsprosesser, vil helsetjenesten svekkes, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Regjeringen vil skape et helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sørge for en desentralisert helsetjeneste i hele landet.

Bemanning, utdanning, kvalitets- og kompetanseutvikling, forskning, innovasjon, helsekompetanse og opplæring av pasienter og pårørende skal underbygge en forsvarlig pasientbehandling. Dette er gode ord for festtaler, men uten strategisk satsing, støtte til lederne og øremerkede midler er det overhengende fare for at resultatene uteblir.

Vil kreve omstilling og god ledelse

Ifølge regjeringen skal vi ha et offentlig helsetilbud i verdensklasse, uavhengig av adresse og økonomi. For å komme i havn vil regjeringen satse på brede folkehelstiltak og dyktige fagfolk som kan gi gode pasientforløp med rask tilgang på helsetjenester.

Nye arbeids- og samarbeidsformer, som digital hjemmeoppfølging, skal tas i bruk for bedre ressursutnyttelse. Det skal arbeides med strukturer for sammenhengende pasientforløp og styrking av både distriktsmedisinske- og lokalmedisinske sentre.

Det skal også samarbeides med kommuner om å utvikle intermediære tilbud og tilbud ved helsehus slik at flere behandlingstilbud kan tilbys ute i kommunene, altså nær der folk bor.

Dette er ambisiøse og gode mål, særlig i en tid med enorme helse- og sosialt relaterte utfordringer knyttet til både en betydelig økt andel eldre og en ekstremt hurtigvoksende flyktningkrise. Målene vil kreve omstilling og god ledelse.

Sykepleieledere, en nøkkelressurs

Mer enn 6000 sykepleiere er ledere som daglig tar et betydelig ansvar for at pasienter og deres pårørende skal få gode helsetjenester.

Dette er ledere som kjenner bredden og kompleksiteten i befolkningens behov, de ulike fagprofesjonenes særegne kompetanse og som er villige til å samarbeide om nødvendige, kvalifiserte valg og prioriteringer. Sykepleieledere blir en nøkkelressurs i dagens og morgendagens helsevesen.

Agenda Kaupang gjennomførte våren 2021 på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) en kartleggingsundersøkelse blant sykepleieledere. Formålet var å dokumentere status og utfordringsbilder relatert til rammevilkår, ansvar og myndighet, prioriteringer, handlingsrom og arbeidsmiljøforhold innen forskjellige ledernivå; både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

De fleste sykepleierne opplevde at de var fornøyde og trivdes med lederjobben, men om lag 50 prosent antok likevel at de ikke var i en lederstilling om fem år. Ikke overraskende viste undersøkelsen at blant de 18 prosentene som hadde ambisjon om høyere lederstilling, var de fleste menn, mens flere kvinner enn menn ønsket å slutte som leder.

Har tatt ansvar

Én av ti ledere deltok i det daglige direkte pasientrettede arbeidet i tillegg til å ivareta lederoppgavene. Seks av ti ledere mente de ikke hadde tilstrekkelige antall ansatte eller økonomiske rammer til å sikre god kvalitet på tjenestene, og omtrent halvparten hadde søvnproblemer som hadde sammenheng med arbeidet.

En fjerdedel manglet nødvendige stab- og støttefunksjoner, og dette problemet øker i takt med antall ansatte. Høy grad av ansvar og myndighet ga økt tilfredshet mens de som var førstelinjeledere var mest misfornøyde med jobben.

Gjennom hele pandemien har sykepleieledere tatt ansvar og håndtert uventede hendelser og kriser som har oppstått. Informasjon, logistikk, behandling og omsorg har i to år stått på dagsordenen. Dette krever ledelse som innbefatter bred fagkunnskap, kommunikasjonsevner, strategisk planlegging, organisering, juridisk kompetanse, etisk bevissthet og faglig mot.

Må være til stede

Gjennom både holdning og handling har sykepleieledere ivaretatt ansvaret for helsetjenestene, medarbeidere, pasienter og pårørende. Uten sykepleieledere hadde ikke helsetjenestenes vellykkede håndtering av pandemien vært mulig.

Det er enfoldig å tro at sykepleieledere fremover vil akseptere å ivareta et ansvarsfullt og krevende arbeid uten en lønn som samsvarer med ansvar og kompetanse.

Mangelen på sykepleiere vil bli ytterligere kritisk fremover, noe som innebærer at tjeneste må reorganiseres og kapasiteten økes. Skal sykepleieledere kunne bidra til å utvikle verdens beste helsetjeneste, haster det med å inkludere dem på administrativt, byråkratisk og politisk nivå.

Sykepleielederne må være til stede der beslutninger tas. Hvis de ikke involveres direkte i prioriteringsdebatter og beslutningsprosesser, svekkes helsetjenesten. Det vil få negative konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet både på kort og lang sikt.

Les også:

– Jeg takker for dansen

Bildet viser tre dansende figurer tegnet opp i sand med en prateboble mellom seg formet som et hjerte
PÅ TIDE Å AGERE: – Det er på tide at vi krever vår spalteplass i den offentlige debatten så vi bedre kan vise hva det faktisk handler om og med vilje og handlekraft til å agere, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjon: Mostphotos

 Jeg har danset og sjonglert med det meste. Det ble til slutt en maratondans som fikk hakk i plata og som aldri ville ta slutt. Jeg kom hit, men ikke lenger, skriver Renate Carita Nordh.

Leder for Rådet for sykepleieetikk, Mildrid Haugrønning Søndbø, etterspør i sin kronikk 21.06.21 hvorfor det ikke er noen ledere som tar spalteplass og formidler hvordan det er å inneha et lederansvar de verken har budsjett eller sykepleiere til å kunne ivareta.

Jeg kan ikke svare for alle sykepleieledere, men jeg kan svare for meg selv etter mange år som leder i kommunehelsetjenesten og hva jeg tror årsaken til dette er.

Ikke mer kapasitet

Vi orker det ikke i tillegg til alt annet. Som sykepleieleder skal jeg sjonglere mellom å sikre en daglig forsvarlig drift, sikre kvalitet i tjenestene som gis, sikre kompetanseutvikling, sikre rekruttering, sikre et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø sammen med mine medarbeidere, sikre tjenesteutvikling, forebygge og følge opp sykefravær og sørge for at medarbeidere blir sett, bekreftet og får tilbakemeldinger.

Og jeg skal sørge for å drifte tjenesten innenfor de gitte økonomiske rammer og budsjetter.

Det er en lojalitet overfor arbeidsgiver som innebærer at vi er «dressert» til å gå tjenestevei.

Jeg er ikke sikker på om det da er igjen så mye kapasitet og overskudd til å ta spalteplass, men det er igjen en stor innebygd lojalitet. En lojalitet overfor pasientene, overfor arbeidsgiver og overfor sykepleiefaget som vi en gang i tiden valgte.

Og det er en lojalitet overfor arbeidsgiver som innebærer at vi er «dressert» til å gå tjenestevei når vi har ønsker, krav eller har behov for å formidle noe om budsjett og rekruttering, eller drift av tjenesten generelt.

Helhetlig lederansvar

Sykepleierledere er lojale, og vi lar oss skvise. Jeg tør påstå at vi lar oss skvise for mye uten å gi motstand.

Hvem er vi lojale overfor? Vi er lojale overfor en arbeidsgiver som vi gjør vårt beste for – hver eneste dag.

Vi er ansvarlige i vårt lederskap med de redskapene vi har fått utdelt og ut ifra de forutsetningene vi har og som de så flott kaller et «helhetlig lederansvar». Det burde innebære at jeg som leder har full råderett over tjenestens økonomiske ressurser, menneskelige ressurser og for kvalitet-, tjeneste- og kompetanseutviklingen. Det tror kanskje de fleste at jeg har, men det stemmer ikke ut ifra min erfaring.

Det helhetlige lederansvaret innebærer at jeg ikke kan vurdere å fastsette lønnskrav ved en ny rekruttering for å sikre meg kompetanse, eller at jeg kan prioritere og investere i kompetanseutvikling overfor, for eksempel, en femårsperiode fordi jeg ikke har myndighet til å forvalte kompetansemidler for tjenesten eller medarbeiderne jeg leder.

Jeg har ikke myndighet til å planlegge strategisk, viktig og riktig rekruttering- og kompetanseutvikling i tjenesten over tid fordi jeg har et årsbudsjett å forholde meg til. Det er realiteten av det som defineres som et helhetlig lederansvar.

Realistiske rammebetingelser

Det er blitt snakket mye om at vi er klappet for og om lønnsforhandlingene og den gjennomførte streiken.

I dette ligger det også et krav fra meg som sykepleieleder om å ha realistiske rammebetingelser jeg skal forholde meg til. At jeg kan drifte en tjeneste forsvarlig, og med realistiske budsjetter og ikke inneha et «Donald Duck budsjett» som en lederkollega av meg omtalte årets budsjett som. «Det ser fint ut på papiret for resultatet er satt til null ved årsslutt, men alle vet at dette ikke er realistisk å holde, eller å jobbe ut ifra».

Allerede der er vi som sykepleieledere nødt til å sette ned foten. For ingen andre kommer til å gjøre det for oss om vi ikke sier fra. Vi trenger bemanningsnormer som sikrer at vi skal ha de ressursene som kreves for at vi skal kunne gi forsvarlige tjenester med god nok kvalitet, kompetent, og nok, helsepersonell til å utføre tjenestene.

Vi er så forbanna flinke og vant til å trikse og mikse i hverdagen for at alt skal gå rundt.

Vi er så forbanna «flinke» og vant til å trikse og mikse i hverdagen for at alt skal gå rundt til det beste for alle til enhver tid med minst mulige negative konsekvenser for alle andre – utenom oss selv. Det er en ond sirkel som gir en slitasje og som vi må slutte med.

Det får konsekvenser som gjør at du, jeg og mange av oss slutter som sykepleieledere og sykepleiere. Samt at andre som jobber som helsepersonell går tomme og ikke orker å stå i alle urealistiske krav over tid. Vi får rett og slett redusert helse av det, og mange utvikler, blant annet, stressrelaterte sykdommer.

Kvalitet og kompetanse koster

Hvem mener det er greit å jobbe for knapper og glansbilder, eller for applaus for den del? Jeg har til gode å møte den som mener det, men det er det som er realiteten i dag.

Kvalitet og kompetanse koster, og våre arbeidsgivere må og skal være villige til å investere i oss og tenke langsiktig. For der vi er nå, har vi vært for lenge, og noe må gjøres. Og vi som sykepleieledere er vårt lederansvar bevisst, og vi vet hva slags kompetanse og ressurser vi trenger og hvor og hvem som skal ha den.

Vi tenger arbeidsgivere som er villig til å investere og prioritere og la oss sykepleieledere faktisk lede arbeidet med et helhetlig lederansvar i ordets rette forstand. Det ligger i vårt mandat som ledere og som jeg påtok meg den dagen jeg valgte å bli sykepleieleder.

Vi forventer politikere som har mer enn én valgperiode som sitt prioriterte mål. Vi trenger politikere som på tross av valgløfter og egne ønsker om gjenvalg, er sitt arbeidsgiveransvar bevisst og som evner å ta de riktige valgene og beslutningene på vegne av innbyggere og på vegne av oss som deres medarbeidere.

Sykepleier og leder

Da jeg takket ja til å bli leder, ble jeg spurt om jeg var sykepleier eller leder. Det kan synes som om det er en forventning om at de to rollene ikke kan forenes og at jeg som leder ikke skal være sykepleier lenger. Men jeg er sykepleier, og jeg er leder.

Forskning viser at det å inneha en profesjon og være leder oppleves som en indre konflikt som bør håndteres av den enkelte – som sykepleier, som leder og menneske. For vi står i en skvis, og den skvisen ble valgt for oss den dagen vi valgte å bli sykepleieledere.

Men det betyr ikke at vi ikke kan eller skal si fra når nok er nok.

Men det betyr ikke at vi ikke kan eller skal si ifra når nok er nok om at vi ikke får utøvd vårt helhetlige lederskap, eller at vi må forholde oss til urealistiske rammebetingelser som ikke lar seg forene med å ha riktig kompetanse, nok ressurser, eller god nok kvalitet til pasientene våre og tjenestene de mottar.

Jeg har danset for lenge

Jeg er helt enig med Haugrønning Søndbø i at etikken er med i alt det vi sier, er og gjør. Den er også med i alt vi ikke sier, ikke er og ikke gjør. Etikken skal være i holdningene, meningene, verdiene, kunnskapen og i kompetansen vi forvalter – som sykepleieledere med et helhetlig lederansvar.

Kanskje har det vært en blind ærbødighet for reglene og lojaliteten? Ja, jeg tror det. Kanskje har vi vært lojale lenge nok med å gå tjenesteveien som arbeidsgiver forventer og krever av oss?

Det er på tide at vi krever vår spalteplass i den offentlige debatten så vi bedre kan vise hva dette faktisk handler om – med en vilje og handlekraft til å agere.

Det er på tide om det skal være et håp om å få en tid til å danse. Jeg har danset for lenge alene, og takker derfor som så mange andre av for dansen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.