fbpx – Sykehjem er en rocka arbeidsplass Hopp til hovedinnhold

– Sykehjem er en rocka arbeidsplass

Bildet viser fem unge sykepleiere ved Ammerudhjemmet
AMMERUDHJEMMET: Fra venstre: Sykepleierne Eline Brask, Madeleine Slorbak, Yousef Kharbouch, Fatma Kanat og Amalie Reinertsen.   Foto: May-Tove Ellingham

– Sykehjem er sykepleie på sitt aller mest mangfoldige. Når alles «mindset» vendes mot å få til noe viktig sammen har vi erfart at sykehjem er en rocka arbeidsplass, skriver de unge sykepleierne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Samtlige av oss har hørt at eldreomsorgen på sykehjem er blitt omtalt som «lavstatus». Vi er uenige. I eldreomsorgen er det ikke én gren i sykepleien man ikke får bruk for.

Eldreomsorgen er et område hvor det er vært lite fokus/satsing på sykepleierdekning, noe som har vært en barriere for å rekruttere nyutdannede sykepleiere. På Ammerudhjemmet har vi de siste tre årene rekruttert ti nyutdannede sykepleiere til faste 100 prosent stillinger. De fleste av dem – seks av ti – har hatt sine tre år i praksis som sykepleierstudent i avdelingen.

31. desember 2021 legges Ammerudhjemmet ned etter 50 års drift. I den anledningen har vi unge sykepleiere på Ammerudhjemmet noe viktig å si: Sykehjem er sykepleie på sitt aller mest mangfoldige. Når alles «mindset» vendes mot å få til noe viktig sammen har vi erfart at sykehjem er en rocka arbeidsplass.

Derfor valgte vi sykehjem

Hvorfor valgte vi å starte i eldreomsorgen som nyutdannede sykepleiere?

I første omgang hadde vi et brennende engasjement og et ønske om å jobbe med eldre mennesker, og det var også grunnen til at vi, som studenter, begynte å jobbe på Ammerudhjemmet. 

Vi var opptatt av å gjøre hverandre gode på jobb.

Våre erfaringer fra praksis var positive fordi vi fikk god oppfølging, personalet var imøtekommende, og vi fikk muligheten til å utvikle oss. Ledelsen fulgte studentene tett, det var et ungt fagmiljø og det var konkurransedyktig lønns- og pensjonsvilkår.

Vi var opptatt av å gjøre hverandre gode på jobb og hvor det var tilrettelagt for faglig oppdatering. Dette ønsket vi mer av, og derfor søkte vi etter hvert også jobb på Ammerudhjemmet.

Valgte å fortsette i eldreomsorgen

Hvorfor valgte vi å bli værende i eldreomsorgen? Jo, fordi miljøet er ungt, åpent og kreativt. Vi får utviklet vår egen faglighet, vi har åpne diskusjoner om viktige spørsmål, og vi deler raust av den kunnskapen hver og én har. Vi blir gode sammen, og det binder arbeidsmiljøet sammen.

Ammerudhjemmet tilhører Kirkens Bymisjon. Kirkens Bymisjon jobber for respekt, rettferdighet og omsorg, og vårt mål er å levere sykepleie og omsorg av høy kvalitet til eldre.

Beboeren står i sentrum, og vi arbeider ut ifra omsorgsfilosofien «personsentrert omsorg». Alle beboere har sine primærkontakter, og det er tett oppfølging og gode relasjoner med pårørende, og det er god kommunikasjon blant ansatte og beboere.

Det er gode utviklingsmuligheter

Arbeidsoppgavene for sykepleier i eldreomsorgen er interessante og gir god mulighet for utvikling. En sterk visjon om pleie og omsorg videreføres fra ansatte som har jobbet lenge, til nyutdannede sykepleiere. Åpenhet og lyst til å lære går begge veier.

Eldreomsorg er helhetlig sykepleie. Oppgavene er mangfoldige og utfordringene mange. Vi jobber med diagnoser, tilstander og prioritering av tiltak. Det er tett samarbeid med lege, og det er mye ansvar.

Vi jobber mot ett felles mål, og vi hjelper hverandre.

Det er også tett samarbeid mellom sykepleierne. Vi jobber mot ett felles mål, og vi hjelper hverandre. Vi lærer å tolke situasjoner og arbeidsmengden på hver vakt. Noe av det man får tilbake, er mening og eierskap til sykehjemmet, beboere og ansatte.

Som nyutdannet sykepleier på Ammerudhjemmet, har vi blitt gode på hele mennesket – det fysiske og psykiske og det sosiale og åndelige. Alle ansatte blir sett og får tilpasset ansvarsområder. Vi har gode rutiner, får god opplæring, og vi kan stille spørsmål.

Har fått nye jobber på sykehjem

Så hvilke utfordringer får man som sykepleier på et sykehjem?

Det er et stort ansvar som krever stort vurderingskapasitet. Man må ta beslutninger, samhandle med lege, legevakt og ambulanse. Arbeidet må også koordineres i samarbeid med andre aktører det være seg behandlingssted, kommune eller bydel, og det er tett kommunikasjon med offentlig og privat sektor.

Nå skal Ammerudhjemmet legges ned. Beskjeden kom fra Sykehjemsetaten et par uker før mange skulle ut i sommerferie. Begrunnelsen er at Oslo har for mange sykehjemsplasser i forhold til behov.

KLAR FOR ET NYTT KAPITTEL: Stående fra venstre: Amalie Reinertsen og Eline Brask. Sittende fra venstre: Madeleine Slorbak, Yousef Kharbouch og Fatma Kanat. Foto: Farshad Sohrabi

Høyst ufrivillig måtte vi søke andre jobber i sommer. Da var det få utlyste stillinger. Det var en tidkrevende prosess, og det var vanskelig å oppnå kontakt med nye arbeidssteder.

Det var også utfordrende for oss og de andre sykepleierne på Ammerudhjemmet å lande nye jobber, men det ordnet seg til slutt. 

Nå vil vi oppfordrer andre sykepleiere til å søke jobb på sykehjem. Vi kan underskrive på at det er både spennende og meningsfylt å jobbe med eldre mennesker. Du vil garantert vokse i rollen som sykepleier.

Les også:

– Plommer kommer aldri til å bli det samme

Bildet viser modne plommer på et tre
INNTRYKK: Siden mai i år har sykepleierstudent Tine Marie Mullins jobber på nevrologisk avdeling ved Stavanger universitetssykhus. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

–  Jeg tok takknemlig imot plommen, så ham i øynene og sa «skål». Latteren fylte rommet, og sammen spiste vi plommer, skriver innleggsforfatteren.

Han satt henslengt over sengen og tittet ut av vinduet i det jeg kom inn denne torsdags morgenen. Som vanlig kunne stegene mine høres langs den lange korridoren mens jeg lystig hoppet nedover den mørklagte avdelingen. I det jeg banket på døren og steg inn i rommet, skimtet jeg ham.

Solen hadde akkurat begynt å stige opp bak fjellene. En voksen mann i sine siste år på jorden møtte blikket mitt. Lystig sa jeg «god morgen» og ble møtt med et høflig nikk, men blikket hans var festet i det fjerne.

Jeg gikk bort til ham, spurte hvordan han hadde det, hvordan han følte seg. Jeg fikk korte, presise og konkrete svar tilbake. En mann som ennå ikke hadde tillit til meg, men som viste sin tillit til helsevernets autoritet. Den dagen, var som alle andre dager på jobb, full av mennesker og prosedyrer som skulle utføres.

Sakte og litt undrende begynte jeg å studere den gamle mannen.

Klokken tolv var det dags for hans prosedyre. Vi satt på undersøkelsesrommet og ventet i stillhet på legen. Sakte og litt undrende begynte jeg å studere den gamle mannen. Rynkene og føflekkene på kroppen hans vitnet om et langt og levd liv som har sett mangt mer enn mitt.

Sammen i den halvtimen utvekslet vi historien om hvem vi er og hva livet betydde for oss. Han fortalte meg om opplevelser som var med å forme ham. Jeg lånte ham en hånd da engstelsen for prosedyren tok over.

Etter legevisitten den påfølgende morgenen og stillheten over den uunngåelige død falt som et tungt slør over rommet, knelte jeg foran ham. Jeg tok hendene hans, og spørrende møtte han blikket mitt. Jeg spurte: «hvordan går det?»

Tårer trillet ned langs kinnet hans og langs de dype smilehullene.

Tårer trillet ned langs kinnet hans og langs de dype smilehullene. Til slutt traff de sykehusskjorten. Sammen delte vi sorgen hans.

Da tårene var stilnet, og hulkene var blitt til latter satte jeg meg ved siden av ham i sengen, og jeg strøk ham varsomt over ryggen. Han lente seg over nattbordet, strakte seg etter to plommer og snudde seg mot meg.

«Nå spiser vi plommer», sa han, mens han rakte meg en.

Jeg tok takknemlig imot plommen, så ham i øynene og sa «skål». Latteren fylte rommet, og sammen spiste vi plommer. I det øyeblikket visste jeg at plommer aldri kommer til å bli det samme for meg igjen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.