fbpx Koronapass: – Det gir lite mening å beskytte de beskyttede Hopp til hovedinnhold

Koronapass: – Det gir lite mening å beskytte de beskyttede

Bildet viser en kvinne med en koffert som viser, med mobilen sin, at hun er vaksinert for covid-19
PRINSIPIELLE SPØRSMÅL: – Krav om fremvisning av koronapass for å kunne bevege seg fritt i det offentlige rom reiser helt grunnleggende og prinsipielle spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Men vi må også spørre oss: Hvor lurt er det egentlig å skille de vaksinerte fra de uvaksinerte? Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Dersom vi bruker koronapass til å skille de vaksinerte fra de uvaksinerte, vil vi ende opp med et høyere nivå av smitteverntiltak enn hva som ellers ville vært nødvendig. Det vil gjøre mer skade enn nytte, skriver sykepleieren.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

For hvert eneste vaksinestikk vi setter, vil det bli lettere for oss å kontrollere smitten ettersom vi får flere og flere immune som fungerer som barrierer mot smittespredning i samfunnet.

Det er derfor bekymringsfullt at det tas til orde for at de som er vaksinerte, skal kunne benytte seg av koronapass for å komme inn på egne restauranter, kinoer og andre steder.

En slik praksis vil medføre at andelen vaksinerte blant resten av befolkningen blir lavere. Det vil gjøre det vanskeligere for oss å begrense smittespredningen. Dermed vil koronapass føre til at smitteverntiltakene må økes hos dem som fortsatt er uvaksinerte. Er det en riktig vei å gå?

Vi mangler en smittefaglig redegjørelse

Krav om fremvisning av koronapass for å kunne bevege seg fritt i det offentlige rom reiser helt grunnleggende og prinsipielle spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Men vi må også spørre oss: Hvor lurt er det egentlig å skille de vaksinerte fra de uvaksinerte?

Da Helse- og omsorgsdepartementet ba om en utredning av koronapass (da med begrepet «vaksinepass»), ba de om en utredning av «de juridiske, administrative og økonomiske konsekvenser». De ba altså ikke om en vurdering av de medisinskfaglige og etiske aspektene ved tiltaket.

Vi har fortsatt ingen smittefaglig redegjørelse for bruk av koronapass.

Dermed har vi fortsatt ingen smittefaglig redegjørelse for hvordan en slik bruk av koronapass vil påvirke smittesituasjonen.

Koronapass vil først kunne stå klart i slutten av juni. Innen den tid vil vi være omtrent halvveis i vaksineringen, og vi nyttiggjør oss da allerede av en veldig stor grad av beskyttelse gjennom alle dem som er blitt vaksinerte. Denne beskyttelsen må vi ikke gi slipp på.

Vi kan ikke skille ut de vaksinerte fra de uvaksinerte

Vi fikk god erfaring i fjor sommer med hvordan relativt enkle smitteverntiltak fikk hindret smitten i å blusse opp igjen. Med en ny sommer, og en halvveis vaksinert befolkning, vil vi forhåpentlig kunne ha enda flere tiltakslettelser denne sommeren.

Men da kan vi ikke begynne å skille ut de vaksinerte fra de uvaksinerte. Det gir lite mening å «beskytte de beskyttede» på denne måten.

De vaksinerte er allerede blitt prioritert til å bli beskyttet mot smitte. Jeg er også én av de heldige som har fått vaksine. Til gjengjeld vil jeg nå delta i samfunnet på lik linje med alle andre. På den måten kan jeg fortsatt bidra til å redusere smittespredning.

Dersom jeg hadde oppholdt meg på steder som krevde koronapass, ville jeg ikke lenger vært til nytte for fellesskapet. Det kommer jeg derfor ikke til å gjøre.

Vi bør stå samlet ut av pandemien

I stedet for å ha ingen tiltak for vaksinerte, og dermed sterke tiltak for uvaksinerte, vil vi få både en bedre, mer inkluderende og tryggere sommer ved at vi alle forholder oss til middels tiltak i de få ukene det tar før alle som ønsker det har fått sine første vaksinestikk. Det skal skje allerede i slutten av august.

Vi trenger helt klart et koronapass ettersom mange land trolig vil kreve det ved innreise.

Vi trenger helt klart et koronapass ettersom mange land trolig vil kreve det ved innreise. Kanskje vil det være hensiktsmessig at vi også krever det ved grensepassering inn til Norge for en periode.

Men dersom vi bruker koronapass til å skille de vaksinerte fra de uvaksinerte innad i befolkningen, vil vi ende opp med et høyere nivå av smitteverntiltak enn hva som ellers ville vært nødvendig. Det vil gjøre mer skade enn nytte.

Det klokeste nå er derfor at vi står samlet også på vei ut av pandemien.

Dette innlegget ble først publisert av Aftenposten.

Les også:

I disse helseyrkene var det flest koronasmittede i 2020

UTSATT: Ambulansepersonell med munnbind frakter en pasient inn på akutten på Ullevål sykehus. Foto: NTB

Ambulansepersonell var mest utsatt for koronasmitte blant ansatte i helsesektoren. Sykepleiere havner høyt opp på listen over antall smittede i 2020.

Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).

I løpet av 2020 ble over 5600 ansatte i helsetjenesten smittet av korona, viser tallene fra FHI.

Sykehjem og somatiske sykehus 

Undersøkelsen viser at ambulansepersonell, renholdere og sykepleiere hyppigst fikk påvist smitte blant yrkesgruppene, mens ansatte i sykehjem og somatiske sykehus oftest fikk påvist smitte i de ulike tjenestene.

I grafikken under kan du velge å se antall smittede i hver yrkesgruppe eller prosentandelene som ble smittet. Velg det du ønsker å se.

Leger mest testet

– Leger var testet mest, men renholdere hadde høyest andel positive tester. Leger, tannleger og psykologer ble oftest smittet på reise til utlandet, sier lege Mari Molvik ved Avdeling for smittevern og beredskap i FHI.

Lavest smitte var det blant psykologer og fysioterapeuter.

Forskerne ved FHI har hentet data fra beredskapsregisteret og sett på fordelingen av påvist smitte etter ulike yrkesgrupper, ulike helsetjenester og andre faktorer.

– Må tolkes med varsomhet

Mari Molvik er lege ved seksjon for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.

– Har dere noen teorier om hvorfor ambulansepersonell prosentvis har den høyeste smitten?

– Det kan skyldes tilfeldigheter at ambulansepersonell kommer ut med høyest insidens. Tallene er små og må tolkes med varsomhet. Vi har ikke analysert yrkesgruppene mot hverandre i denne studien. Men vi gjorde noen interne analyser som viser at ambulansepersonell kommer ut med noe høyere tall, uavhengig av forhold som alder og bosted. Men igjen, vi kan ikke si om smitten er skjedd i forbindelse med jobb, og det trengs mere data for å si om risikoen for smitte blant ambulansepersonell skyldes yrket de har, sier Molvik til Sykepleien.

Skal forske mer

Når det gjelder sykepleiere, er smitten høyere blant vanlige sykepleiere enn hos spesialsykepleiere.

– Har dere noen teorier om hvorfor?

– Datagrunnlaget i studien er arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret fra Nav. Kvaliteten på detaljerte data er ikke optimal. Det vil si at vi ikke kan utelukke at for eksempel noen spesialsykepleiere er kategorisert som sykepleiere. Det kan være flere forklaringer på en eventuell forskjell, og dette ønsker vi å forske mer på, sier hun.

Molvik sier forteller til Sykepleien at mange lurer på om ansatte i helsetjenesten har en høyere risiko for smitte enn andre, og eventuelt hvilke yrkesgrupper som er mest utsatt.

– For å svare på det trenger vi mer detaljerte data enn det vi har hatt tilgang til i BeredtC19, sier hun.

BeredtC19 er Beredskapsregisteret for covid-19.

Lave smittetall

Molvik sier til Sykepleien at det er få overraskelser å finne i tallene.

– Smittetallene for ansatte i helsetjenesten er relativt lave sammenliknet med andre land. Overordnet kan vi si at det ser ut som god praksis i helsetjenesten, og norske smittevernråd, både for helsetjenesten og befolkningen, har vært tilstrekkelige for å unngå mye smitte blant ansatte i helsetjenesten, sier Molvik.

Folkehelseinstituttets undersøkelser kan imidlertid ikke si om smitten er skjedd på jobb eller utenfor jobb.

– Smitte fører til store konsekvenser

– Hva kan tallene brukes til?

– Det er viktig å vise frem disse dataene, fordi smitte blant ansatte medfører konsekvenser for helsetjenestene i tillegg til de individuelle følgene av covid-19, sier Molvik og utdyper:

– Arbeidsbelastningen kan bli stor når kolleger må i karantene eller isolasjon og kapasiteten i tjenestene kan bli truet.

Hun mener tallene i tillegg kan bidra med informasjon når FHI og tjenestene selv evaluerer smittevernanbefalinger og iverksetter målrettede tiltak.

– I tillegg gjør en slik publisering det mulig for et uavhengig fagmiljø å bidra med fortolkninger og forskning.

NSF: Ingen store overraskelser

– Er det noen av funnene som overrasker NSF?

– Resultatene i studien kan ikke brukes til å si om smitten er skjedd i forbindelse med yrkesutøvelsen eller utenfor jobb, sier nestleder i NSF, Silje Naustvik.

Hun legger til at undersøkelsen ikke gir svar på om ansatte med pasientkontakt har økt risiko for smitte, eller hvilken risiko det utgjør å jobbe direkte med covid-19 pasienter.

– De spørsmålene må besvares med andre data enn det forskerne har hatt tilgang til i BeredtC19.

At ambulansepersonell har noe høyere smitte, mener Naustvik ikke nødvendigvis er så overraskende.

– De kommer i direkte og tett kontakt med personer og pasienter de ikke vet smittestatus på. Det samme gjelder for sykepleiere. Det gjør at de potensielt kan være mer utsatt for smitte, sier hun.

At vanlige sykepleiere har noe høyere smitte enn spesialsykepleiere, finner hun heller ikke unaturlig.

– Spesialsykepleiere jobber ofte i avdelinger eller enheter hvor personlig beskyttelsesutstyr er en del av arbeidsantrekket, for eksempel for anestesi- og operasjonssykepleiere. Det kan være noe av forklaringen, sier Naustvik.

Hun mener det er viktig at myndighetene har oversikt over helsepersonell som blir smittet av SARS-CoV-2.

– Med mer data kan man muligens finne ut hvor mange, og i hvilke deler av tjenesten, ansatte blir smittet. Det er viktig både for den enkelte helsearbeider, og tjenesten de arbeider i. Det vil blant annet gjøre det lettere å sette inn målrettede tiltak for å redusere videre smitte, sier Naustvik.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.