fbpx Vaksinering: – Gi ungdommen våren tilbake Hopp til hovedinnhold

Vaksinering: – Gi ungdommen våren tilbake

En russ
OPPFORDRING: – Flytt ungdommen frem i vaksinekøen. Ungdomstiden får man som kjent ikke tilbake, skriver Mette Mæhle. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– La dem få feire russetiden, la dem få gå på konserter og festivaler. De trenger det! Vi som er 50 pluss klarer fint å vente med vaksinering til høsten, skriver trebarnsmoren fra Bergen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I slutten av februar kunne vi lese om Bergen kommunes plan for vaksinering av byens befolkning. Vi er alle lettet over at massevaksineringen er i gang. De fleste forstår også at de eldste i befolkningen og mennesker med underliggende sykdommer må komme først i køen.

Det er vanskeligere å forstå at alminnelig friske femtiåringer skal prioriteres foran unge mennesker som i hele denne perioden har levd med hjemmeundervisning og isolasjon.

En urimelig høy pris

Gjennom hele koronaperioden har bekymringen for unges psykiske helse stått sentralt. De har måttet betale en urimelig stor pris gjennom pandemien. Jeg leste i BT om Juliann Louise Larsen som drømmer om å kunne gå på konsert igjen. Og rundt på de tusen hybler sitter hennes likesinnede og lurer på hvordan studentlivet egentlig skulle vært. Ungdomstiden får man som kjent ikke tilbake.

Prioriter ungdommen

En konkurstruet kultur- og utelivsbransje har nå et akutt behov for å få åpne utestedene sine og arrangere konserter og festivaler igjen. De lever av sosiale og festglade 20- og 30-åringer.

Min innstendige oppfordring til helsebyråden og nasjonale helsemyndigheter er derfor: Flytt ungdommen frem i vaksinekøen! Dersom vi prioriterer denne gruppen, vil vi også unngå nye smittebølger når studentene kommer tilbake til byen til høsten. Det har vi alt å vinne på.

Innspillet ble først publisert av Bergens Tidende

Les også:

Flest vil prioritere helsevesen i vaksinekøen

Sykepleier med verneutstyr.
VAKSINE PÅ VEI: Helsepersonell er blandt de prioriterte, men helsemyndighetene vil vaksinere de eldste først. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

I en undersøkelse hvor 1600 nordmenn er spurt om hvem som bør prioriteres i vaksinekøen, svarer flest helsepersonell, foran syke og eldre.

44,6 prosent vil at helsepersonell skal få vaksinen først, 27 prosent mener at syke bør får vaksinen først, mens 23,6 prosent mener at eldre bør få vaksinen først, ifølge undersøkelsen som er gjennomført av Kantar for NRK.

Eldre først

Helsemyndighetene har på sin side gått inn for at pasienter på sykehjem og de eldste skal vaksineres først.

Overlege Preben Aavitsland ved FHI syns det er forståelig at folk vil beskytte helsepersonell, som har jobbet hardt under pandemien.

Usikkert om vaksinerte kan smitte andre

Han understreker samtidig at det ikke er klart at de som er vaksinerte, ikke kan smitte andre.

– Det kan være at de som er vaksinert, likevel kan bli smittet og smitte andre, men selv ikke bli syke. Hvis det er sånn, vil det jo ikke hjelpe å vaksinere pleierne for indirekte å beskytte de gamle, sier Aavitsland.

Tirsdag 15.12. ble det kjent at Norge vil få minst 500 000 doser vaksine i første kvartal i 2021.

Dette vet vi om koronavaksineringen:

Statsminister Erna Solberg (H) bekreftet onsdag at vaksineringen trolig kan starte i romjulen eller nyttårshelgen. Det skjer etter at vaksinen fra Pfizer og Biontech er godkjent i EU, noe som trolig skjer mandag 21. desember.

Regjeringen har bestemt at vaksinen blir gratis.

Det er frivillig å ta den.

Det er ikke nødvendig å ringe fastlegen for å be om å bli vaksinert.

De som skal bli vaksinert, vil bli tatt kontakt med, understreket helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i begynnelsen av desember.

Det vil sannsynligvis være begrenset antall vaksinedoser i de første leveransene.

Gruppene som er prioritert, er eldre – i første omgang vil det i stor grad gjelde beboere på sykehjem – risikogrupper og helsepersonell.

En ekspertgruppe fra Folkehelseinstituttet har spesifisert nærmere hvordan prioriteringslisten bør se ut. Risikogruppen omfatter:

Beboere i sykehjem

Personer over 65 år

Personer i alderen 18–64 år som har en eller flere sykdommer som kan gi økt risiko for alvorlig forløp og død hvis de blir smittet.

Helsepersonell kan bli prioritert høyere hvis smittepresset øker. Det kan vurderes om noen grupper helsepersonell bør få vaksinen tidligere.

Vaksinasjon  vil i første omgang ikke  anbefales til barn og unge  under 18 år.  

Sannsynligvis  vil ikke  gravide anbefales vaksinasjon fordi vaksinen ikke er testet på denne gruppen.   

Ikke levende virus

Mange lurer på hva slags bivirkninger man kan få, eller om det er risiko forbundet med å ta vaksinen. Folkehelseinstituttet forklarer:

– Ingen av vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus, så man får ikke covid-19 av å ta dem.

– Men man kan som en bivirkning få forbigående symptomer som minner om det man kan ha ved for eksempel mild influensa. Dette er bivirkninger som viser at immunforsvaret vårt jobber med vaksinen, og altså ikke covid-19 sykdom.

Alle vaksiner har bivirkninger, men de fleste er milde og forbigående. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene, heter det i Folkehelseinstituttets oppsummering.

To doser

Utstyr til vaksinasjon er bestilt og er allerede på vei ut. Det er for eksempel sprøyter, sprøytespisser, desinfeksjonsservietter, plastdunker for avfall og mye annet.

Innen fredag denne uken skal alle norske kommuner ha planene klare for hvordan vaksinering kan gjennomføres. Det kreves to doser per person for at vaksinen er effektiv.

Pfizer-vaksinen må lagres i 70 minusgrader, og det medfører logistikkutfordringer. Vaksinen vil bli fraktet i egne fryserbokser til flere regionale mottakssteder der den så vil bli distribuert videre.

Når kommunene mottar vaksinen, skal den oppbevares ved 2–8 grader. Den vil ha få dagers holdbarhet etter opptining, noe som betyr at detaljerte planer for vaksinasjon må være på plass slik at alle vaksiner kan bli satt i det korte tidsvinduet der vaksinen er holdbar.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.