fbpx Flest vil prioritere helsevesen i vaksinekøen Hopp til hovedinnhold

Flest vil prioritere helsevesen i vaksinekøen

Sykepleier med verneutstyr.
VAKSINE PÅ VEI: Helsepersonell er blandt de prioriterte, men helsemyndighetene vil vaksinere de eldste først. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

I en undersøkelse hvor 1600 nordmenn er spurt om hvem som bør prioriteres i vaksinekøen, svarer flest helsepersonell, foran syke og eldre.

44,6 prosent vil at helsepersonell skal få vaksinen først, 27 prosent mener at syke bør får vaksinen først, mens 23,6 prosent mener at eldre bør få vaksinen først, ifølge undersøkelsen som er gjennomført av Kantar for NRK.

Eldre først

Helsemyndighetene har på sin side gått inn for at pasienter på sykehjem og de eldste skal vaksineres først.

Overlege Preben Aavitsland ved FHI syns det er forståelig at folk vil beskytte helsepersonell, som har jobbet hardt under pandemien.

Usikkert om vaksinerte kan smitte andre

Han understreker samtidig at det ikke er klart at de som er vaksinerte, ikke kan smitte andre.

– Det kan være at de som er vaksinert, likevel kan bli smittet og smitte andre, men selv ikke bli syke. Hvis det er sånn, vil det jo ikke hjelpe å vaksinere pleierne for indirekte å beskytte de gamle, sier Aavitsland.

Tirsdag 15.12. ble det kjent at Norge vil få minst 500 000 doser vaksine i første kvartal i 2021.

Dette vet vi om koronavaksineringen:

Statsminister Erna Solberg (H) bekreftet onsdag at vaksineringen trolig kan starte i romjulen eller nyttårshelgen. Det skjer etter at vaksinen fra Pfizer og Biontech er godkjent i EU, noe som trolig skjer mandag 21. desember.

Regjeringen har bestemt at vaksinen blir gratis.

Det er frivillig å ta den.

Det er ikke nødvendig å ringe fastlegen for å be om å bli vaksinert.

De som skal bli vaksinert, vil bli tatt kontakt med, understreket helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i begynnelsen av desember.

Det vil sannsynligvis være begrenset antall vaksinedoser i de første leveransene.

Gruppene som er prioritert, er eldre – i første omgang vil det i stor grad gjelde beboere på sykehjem – risikogrupper og helsepersonell.

En ekspertgruppe fra Folkehelseinstituttet har spesifisert nærmere hvordan prioriteringslisten bør se ut. Risikogruppen omfatter:

Beboere i sykehjem

Personer over 65 år

Personer i alderen 18–64 år som har en eller flere sykdommer som kan gi økt risiko for alvorlig forløp og død hvis de blir smittet.

Helsepersonell kan bli prioritert høyere hvis smittepresset øker. Det kan vurderes om noen grupper helsepersonell bør få vaksinen tidligere.

Vaksinasjon  vil i første omgang ikke  anbefales til barn og unge  under 18 år.  

Sannsynligvis  vil ikke  gravide anbefales vaksinasjon fordi vaksinen ikke er testet på denne gruppen.   

Ikke levende virus

Mange lurer på hva slags bivirkninger man kan få, eller om det er risiko forbundet med å ta vaksinen. Folkehelseinstituttet forklarer:

– Ingen av vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus, så man får ikke covid-19 av å ta dem.

– Men man kan som en bivirkning få forbigående symptomer som minner om det man kan ha ved for eksempel mild influensa. Dette er bivirkninger som viser at immunforsvaret vårt jobber med vaksinen, og altså ikke covid-19 sykdom.

Alle vaksiner har bivirkninger, men de fleste er milde og forbigående. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene, heter det i Folkehelseinstituttets oppsummering.

To doser

Utstyr til vaksinasjon er bestilt og er allerede på vei ut. Det er for eksempel sprøyter, sprøytespisser, desinfeksjonsservietter, plastdunker for avfall og mye annet.

Innen fredag denne uken skal alle norske kommuner ha planene klare for hvordan vaksinering kan gjennomføres. Det kreves to doser per person for at vaksinen er effektiv.

Pfizer-vaksinen må lagres i 70 minusgrader, og det medfører logistikkutfordringer. Vaksinen vil bli fraktet i egne fryserbokser til flere regionale mottakssteder der den så vil bli distribuert videre.

Når kommunene mottar vaksinen, skal den oppbevares ved 2–8 grader. Den vil ha få dagers holdbarhet etter opptining, noe som betyr at detaljerte planer for vaksinasjon må være på plass slik at alle vaksiner kan bli satt i det korte tidsvinduet der vaksinen er holdbar.

Svenske sykepleiere tvinges til å jobbe overtid

Sykepleier som løper og stresser.
SLUTTER: Flere enn normalt slutter i jobben blant svensk helsepersonell etter et tøft år. Foto: Erik M. Sundt

Smittetrykket gjør at sykepleiere på Stockholm-sykehuset Karolinska universitetssykehus blir tvunget til å jobbe overtid.

– Så vidt jeg vet, har dette aldri tidligere skjedd på Karolinska, sier sykehussjef David Konrad til TT.

250 sykepleiere og 140 pleiearbeidere på sykehuset går inn i en turnus der det er pålagt overtidsarbeid fra og med tirsdag.

– Som alle vet, er trykket utrolig stort nå. Så i stedet for at vi som i dag måtte ringe og beordre personell til å jobbe overtid, gjør vi det slik, sier sykehussjefen.

Til sammen må hver sykepleier og pleiearbeider jobbe opp mot 43,8 timer i uka. Legene slipper unna, og jobber som vanlig.

Svenske sykehus mangler helsepersonell

Seks av Sveriges sju universitetssykehus oppgir nå at de mangler helsepersonell. Fremfor alt er mangelen på sykepleiere stor.

Ved alle sykehus blir ansatte bedt om å jobbe overtid, melder Sveriges Radio.

Norrlands universitetssykehus i Umeå er det eneste som sier det ikke trenger å flytte på ansatte mellom avdelinger for å håndtere ekstrabelastningen på grunn av koronapandemien.

Operasjoner utsettes, helsepersonell slutter

Alle sykehus unntatt Örebro oppgir at de har leid inn flere helsearbeidere, og at planlagte operasjoner er utsatte.

På universitetssykehuset Akademiska i Uppsala har 415 sykepleiere, hjelpepleiere og leger sluttet de første ti månedene i år. Det er 72 flere enn på samme tid i fjor.

– Det vi alle er redde for, er at de ansatte faktisk ikke har krefter til å bære belastningen som er i dag, sier HR-sjef Anna Wadenhov ved Akademiska.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.