– Taushetsplikt og personvern opphører ikke når man forlater Norge

Innlegget var først publisert på NRK ytring.

Anna Isabella L. Helgadóttir har i en kronikk på Ytring rettet oppmerksomheten mot studenter ved norske utdanningsinstitusjoner som smykker seg med fattigdom og sykdom på utenlandspraksis.

Les Helgadóttirs innlegg også her:– Jeg liker ikke at praksis blir redusert til en turistattraksjon

Et trist bilde av motivasjonen for å hjelpe andre

Først og fremst så er det ubehagelig å lese om disse opplevelsene, og det gir et trist bilde av at motivasjonen for å hjelpe andre kan ha vært mer preget av eget behov for oppmerksomhet.

VID vitenskapelige høgskole har som motto å være «Engasjert for mennesket – lokalt og globalt».

Det er følgelig svært viktig for oss å jobbe for at våre studenter utviser holdninger og dømmekraft som gjenspeiler det menneskesynet vi ønsker skal prege våre studenter og ansatte.

Vi er derfor glade for at denne problemstillingen blir aktualisert, og vi jobber målrettet for å forberede studentene til praksisopphold i inn- og utland.

En viktig del av forberedelsene til utenlandspraksis

Ved VID er det klare retningslinjer når det gjelder bruk av bilder i sosiale medier som er hentet fra studiene. Studenter som reiser utenlands for utveksling og praksisstudier gjennomgår retningslinjer for bruk av bilder, kleskode og det å leve i en annen kultur.

Kort fortalt er det ikke slik at taushetsplikt og personvern opphører når man forlater Norge. Det betyr også at dersom vi blir kjent med brudd på retningslinjene, så vil det kunne få konsekvenser for studenten.

Samtidig kan ikke alt løses med informasjon om retningslinjer.

Vel fremme på et sykehus i Cuba, India eller på Madagaskar, kan det hende at pasienter, både barn og voksne, nærmest insisterer på å bli tatt bilde av i møte med sykepleiestudenten.

Veien til Norge, og hva man uten videre (ikke) ville gjort på et norsk sykehus, kan da virke veldig lang. Veien til sosiale medier er naturligvis også kort.

Robuste holdninger må derfor opparbeides gjennom læringsprosesser hvor det bygges karakter og dømmekraft som holder når friheten er stor og ønsket om store mengder likes er enda større.

Del av et større bilde om dannelse i utdannelse

Debatten om fattigdomsporno er et godt eksempel på hva som står på spill i forberedelsene til utenlandsopphold for våre studenter.

Denne debatten er samtidig en viktig del av et større bilde om dannelse i utdannelse og hvilke verdier vi ønsker skal gjenspeile våre ansatte og studenter.

Respekt for alle menneskers iboende verdi og det enkelte menneskes råderett over bruken av personopplysninger om seg selv er grunnleggende verdier som vi alle, og ofte, utfordres av – også våre studenter.

Det holder ikke å studere retningslinjer

VID er kjent for å sende et stort antall studenter ut i verden på praksisstudier.

Det gir fantastiske muligheter for å utvikle seg som profesjonell profesjonsutøver under helt andre rammevilkår enn hva sykehjem og sykehus i Norge tilbyr.

Slike utenlandsopphold skjer samtidig under mange former for risiko som må håndteres godt for å unngå negative konsekvenser, både for våre egne studenter og de mennesker disse møter.

Anna Isabella L. Helgadóttir har påpekt en type moralsk risiko som det er all grunn til å rette ekstra oppmerksomhet mot under forberedelser til praksisstudier i utlandet.

Her hviler det et stort ansvar på både utdanningsinstitusjonene og den enkelte student. Og her holder det ikke bare med å studere retningslinjer.

Her må det arbeides på et dypere plan som også involverer følelser, holdninger og karakterutvikling.