– God jul, kjære medstudenter

Først og fremst ønsker jeg å skryte av alle landets sykepleierstudenter, altså mine medstudenter.

Sykepleierutdanningen i Norge er i utgangspunktet allerede nokså ulik fra studiested til studiested, og sluttkompetansen din er avhengig av hvilket studiested du har studert på. Dette belyste daværende styremedlem i studentstyret i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Hanne Grøthe i artikkelen «Samme utdanning, ulik sluttkompetanse».

Nå ønsker ikke jeg at denne teksten skal handle om at utdanningen allerede før koronapandemien var utfordrende, men jeg ønsker å belyse de utfordringene mine medstudenter og jeg står i nå.

Meldinger fra mine medstudenter

Jeg er valgt til å representere sykepleierstudentene nasjonalt som studentstyremedlem i NSF og lokalt som fylkesrepresentant for studentmedlemmene i NSF Trøndelag. Gjennom mine verv har jeg mottatt meldinger fra medstudenter som har det tøft. Disse meldingene bekymrer meg, men jeg kjenner meg også igjen i dem. Vi føler på en ensomhet som vi ikke har kjent på tidligere.

Digital undervisning gjør at noen av oss kanskje ikke møter andre mennesker over flere dager. Det er vanskeligere å holde på motivasjonen, og vi er stresset av et stort press på skolen. Samtidig blir vi nedringt av jobben som trenger flere tilkallingsvikarer nå som bemanningen er enda mer svekket grunnet koronapandemien.

Noen praksisplasser nekter studenter å jobbe ved siden av praksis grunnet fare for kryssmitte. Som om ikke presset var stort nok fra før, kjenner vi nå også på en økonomisk usikkerhet knyttet til dette. Vi er slitne sykepleierstudenter, men vi har holdt ut. Alt blir bra!

Som en fiskebåt ute i Barentshavet

Jeg er født og oppvokst i Finnmark og er godt kjent med vær og vind. I det ene øyeblikket kan det være så kaldt at det føles som at tiden står stille, og i det andre øyeblikket må du stroppe fast trampolinen siden det er meldt en stormfull natt. Sykepleieryrket og det å være sykepleierstudent kan sammenliknes på denne måten – det kan være rolige tider og det kan være utrolig hektisk og travelt.

Siden mars har vi sammen seilt en fiskebåt ute i Barentshavet, og det har tidvis vært så dårlig vær at vi har sett oss nødt til å bare spenne oss fast og håpe på det beste. Vi har følt på en utrygghet ved at flere av oss ikke har oppnådd det læringsutbytte vi skal og har tidvis ikke tilegnet oss den kunnskapen vi burde som følge av koronapandemien. Noen har opplevd å få byttet ut deler av praksis med simulering, mens andre har fått byttet ut praksis med kunnskapsbaserte oppgaver.

Og nettopp på grunn av dette vil jeg med en tydelig stemme si at jeg er her, og jeg står sammen med dere. Kjære medstudenter, dere er ikke alene. Vi skal komme oss igjennom dette.

Trekk pusten – senk skuldrene

Før vi avslutter denne teksten ønsker jeg at dere gjør meg en tjeneste og at dere gjør den samtidig som meg. Trekk pusten – helt inn i magen, hold litt på den og pust helt ut, og senk skuldrene. Ble øyeblikket litt lettere? Det ble det for meg.

Avslutningsvis vil jeg komme med en oppfordring til dere – medstudenter. Ta kontakt med en medstudent. Kanskje noen trenger det mer enn deg, eller så trenger kanskje du det mer enn du vet selv? Gjør noe godt for deg selv, gjerne hver dag – om det er å stå i døra for å trekke frisk luft inn i lungene, spise en klementin og drikke julegløgg, ta en telefon til bestemor, se på favorittserien din, eller lese en god bok.

Digital klem fra styremedlem i NSF Student Nora Pettersen Daldorff