Intensivpasienter lider ofte av underbehandlet smerte. Et smertevurderingsverktøy i norsk versjon kan øke kvaliteten på pasientbehandlingen. 

Normaliseringsprosessteori kan brukes til å vurdere betingelsene for at en ny intervensjon kan være mulig å etablere som ny praksis.

Ulikt kunnskapsnivå og upålitelig utstyr gjør det vanskelig for helsepersonell i hjemmesykepleien å oppdage og diagnostisere urinveisinfeksjon. Derfor trenger vi en nasjonal rettledende prosedyre for urinprøvetaking og bruk av urinstiks i hjemmesykepleien.

Det er en stor påkjenning å få diagnosen og bli behandlet for testikkelkreft. Ulike ressurser bidrar til at pasientene lettere mestrer den vanskelige situasjonen.

Barseltiden er en sårbar tid med omstillinger og nye erfaringer. Derfor kan tidlig hjemmebesøk av jordmor øke kvinnenes følelse av mestring. 

Hensikten med å varsle om avvik er ikke å peke ut syndebukker, men å øke pasientsikkerheten. Likevel unnlater mange å melde fra om uønskete hendelser, viser en undersøkelse.

Urinstiks er mye brukt i klinikken for å diagnostisere urinveisinfeksjon hos eldre til tross for at den ikke skiller mellom en urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri. 

Helsepersonell er pålagt å registrere hjertestans i Norsk hjertestansregister. Likevel er bare én av tre pasienter med hjertestans på intensivavdelingen registrert.

Den nyutviklede appen APPETITT kan inspirere til variasjon i kostholdet og øke oppmerksomheten om måltidsvaner til hjemmeboende eldre.

Pårørende ønsker å være en ressurs, men trenger å få relevant informasjon og involveres som sentrale samarbeidspartnere.

30–60 prosent av eldre på sykehus og sykehjem er underernærte. Et egnet screeningverktøy skal oppdage de personene som er i risiko for underernæring.

Simuleringsbaserte kommunikasjonskurs kan gi økte kommunikasjonsferdigheter og økt forståelse for hvordan kommunikasjonsmodellen kan brukes.

Videokommunikasjon brukt i sammenheng med hverdagsrehabilitering eller telerehabilitering kan lette tilgangen til pleiepersonellet og gjøre brukerne i stand til å bo lenger hjemme.

Pasientens opplevelse av pustebesvær samsvarer ofte ikke med sykdommens alvorlighetsgrad.

Gjeldende praksis ved ordinasjon av oksygenbehandling har vist seg å være mangelfull.

Unge jenter er opptatt av blødning og blødningsforstyrrelser i forbindelse med p-pillebruk.

Helsesøstrenes opplevde at deres rolleidentitet og faglig utvikling ble positivt påvirket av samarbeid med barnehagepersonell.

Studien antyder at systematisk undervisning i kunnskapsbasert praksis påvirker studentenes læring positivt.

Praksisveilederne ser på akademisering av spesialutdanningene som en naturlig følge av samfunnsutviklingen.

Studien tyder på at praksis for stell og bruk av sentralt venekateter spriker, og i for liten grad er kunnskapsbasert.

Studiens funn kan tyde på at hjerneslag påvirker kvinners helse mer negativt enn menns.

Studien viser at informantene stort sett var fornøyde med å kommunisere ved hjelp av PLO-meldinger.

Hjemmesykepleierne i denne studien opplever organisatorisk skjevfordeling av makt. 

En møteplass på tvers av institusjoner, fremmer kunnskap og samhandling mellom helsepersonell ved overføring av eldre pasienter.