Hopp til hovedinnhold

Hvordan reagerer unge kvinner på positiv klamydiatest?

3D-illustrasjonen viser en kvinne med nærbilde av bakterien chlamydia trachomatis, som har infisert cellene i livmorhalsen
(Kateryna Kon / Shutterstock / NTB scanpix)
Mange reagerer med sjokk på en positiv klamydiatest og kvier seg for å fortelle det til tidligere partnere. Helsesykepleierne kan hjelpe med å lette på skammen og stigmaet.

Jeg jobber som helsesykepleier og møter stadig ungdommer som ønsker å teste seg for kjønnssykdommer. Min opplevelse er at det helt klart er flest kvinner som oppsøker helsesykepleieren for å teste seg for kjønnssykdommer. Og sykdommen de fleste tester seg for, samt tester positivt for, er klamydia.

Klamydia er en tøff beskjed å få for unge kvinner, som er i en sårbar fase i livet fra før av. Flere ganger har jeg hatt kvinner inne på kontoret mitt som har vært i sjokk og grått etter å ha fått vite at de har testet positivt for klamydia.

Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen vi har i Norge i dag (1). Det er høyere forekomst av klamydia hos kvinner, noe som kan skyldes at de er mer utsatt for smitte enn menn. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet var det registrert 26 108 tilfeller av klamydia i Norge i 2016 (2). I denne fagartikkelen vil jeg se nærmere på unge kvinners reaksjoner og følelser knyttet til det å teste positivt for klamydia.

Hva er klamydia?

Klamydia er en infeksjon med bakterien Chlamydia trachomatis. Den kan være lokalisert i livmoren, urinrøret og egglederne hos kvinner. Det finnes flere typer ulike klamydiabakterier. Klamydia er en av de vanligste seksuelt overførbare sykdommene vi har.

Klamydia smitter ved kontakt mellom slimhinner under samleie eller ved annen seksuell kontakt. Det er stor sjanse for at en person som har samleie med en smittet person, selv blir smittet av infeksjonen. Seksti til åtti prosent av alle som er smittet med klamydia, får ikke symptomer. De kan ofte gå lenge med infeksjonen uten å være klar over det (3).

Utsetter å teste seg

Jeg møter stadig unge kvinner som ønsker å teste seg for klamydia. Fellestrekk for denne gruppen er at de gruer seg til å gjennomføre testen. Derfor utsetter de testen gang på gang. Ofte grunner utsettelsene i at de frykter for svaret på testen: Er den positiv? Hva om jeg har smittet noen andre i mellomtiden? Hva skjer hvis jeg er positiv? Blir jeg i det hele tatt frisk?

Kvinnene jeg møter, har ofte mange spørsmål. Jeg har opplevd at ventetiden for mange er tøff. De gruer seg til svaret kommer. Noen oppsøker helsesykepleieren i mellomtiden for å høre om prøvesvaret foreligger. Hvordan oppleves det egentlig for unge kvinner å teste positivt for klamydia?

Informasjon til partner

Noen reagerer med sinne mot partneren som har smittet dem, mens noen frykter å ha smittet andre. Kvinner som testet positivt for klamydia, er bekymret for å ha utsatt tidligere partnere for kjønnssykdommen (4, 5). Det å skulle informere tidligere og nåværende partnere tenker jeg ofte er noe av det vanskeligste med en positiv klamydiatest.

Som helsesykepleier møter jeg denne problemstillingen hver gang jeg skal informere om et positivt klamydiaresultat til en kvinne. Mens noen tenker at det er greit, er andre langt mer bekymret. Hva som min tidligere partner kun har hatt samleie med meg, da vet han jo at det er jeg som har smittet ham? Hva skal jeg si til kjæresten min? Tenk om han har vært utro? Dette er noen av spørsmålene som kvinnene stiller meg.

Smitteoppsporing

Hva skjer om man ikke ønsker å informere? Ifølge smittevernloven § 5-1 har man plikt til å delta i smitteoppsporing av klamydia og andre seksuelt overførbare sykdommer (6). Mange kvinner synes dette er ubehagelig. For noen er kanskje testen den aller første de tar, selv om de har hatt ubeskyttet samleie med flere partnere gjennom en lang periode.

Noen av kvinnene jeg har møtt, har vært redde for at helsesykepleieren skal tvinge dem til å ringe rundt til tidligere partnere mens de sitter på kontoret. De blir derfor svært lettet når jeg kan fortelle at jeg som helsesykepleier kan ta meg av den jobben, med forbehold om at de oppgir navn og telefonnummer til vedkommende.

Det er også viktig å forsikre kvinnene om at smitteoppsporingen gjøres anonymt, og at helsesykepleieren har taushetsplikt. Svært få velger selv å ta kontakt med smittekontaktene.

Smitteoppsporing er absolutt et misforstått tema hos mange. Derfor er det svært viktig at ungdom får god informasjon når de er hos helsesykepleieren eller legen for å ta en klamydiatest. Å snakke litt rundt hva som skjer ved et eventuelt positivt resultat, kan bidra til at det blir lettere for dem å komme tilbake. Det gjelder å gi dem riktig informasjon om hva en klamydiatest innebærer, og om hva som skjer hvis resultatet er positivt.

Viktig å informere

Ofte er det frykt og uvitenhet som gjør at ungdom ikke tester seg, nettopp fordi de er redde for at de skal bli tvunget til noe de ikke ønsker. Jeg har også opplevd at kvinnene er redde for at helsesykepleieren skal dømme dem ut fra antall sexpartnerne de har hatt. Noen føler også ubehag over å fortelle at de har hatt ubeskyttet samleie med flere personer over en kort periode.

For meg har det vært viktig å støtte disse kvinnene og fortelle dem at de ikke er alene om å få påvist klamydia, og at det er en infeksjon som er utbredt blant ungdom i dag. Jeg mener det er viktig å sette av god tid til en lang samtale når kvinnene kommer innom for å bli informert om diagnosen.

Reaksjoner på klamydia

Jeg har ofte lange samtaler med kvinner etter at de har fått påvist klamydia. De kommer hovedsakelig innom kontoret for å få informasjon om diagnosen, men det utvikler seg ofte til en lang samtale, og kanskje også til flere i ettertid hvis kvinnene selv ønsker det. Det er lett å angre på det de har gjort, og det er ikke unormalt at de kan føle skam og skyldfølelse.

Noen forteller at de aldri mer skal ha samleie, mens andre er glade for og lettet over at de har fått testet seg. Det er kun en liten andel av kvinnene som er smittet, som får symptomer (7). Derfor merker de fleste ikke noe uvanlig, men tenker at de mest sannsynlig ikke er smittet av infeksjonen. Unntaket kan være hvis de er kontaktet av en tidligere partner som er smittet, men noen av dem har likevel et håp om at de ikke har blitt smittet.

I og med at svært få har symptomer, kommer et positivt klamydiaresultat som et sjokk for de aller fleste. De fleste kvinnene jeg møter, er glade for at de har fått muligheten til å teste seg. Når det kommer til resultatet, er det svært individuelt hvordan de reagerer.

Det kan sammenliknes med sorg; de må bearbeide det på sin egen måte. Noen ønsker å snakke om det, andre ikke. Men felles for de fleste er at de er lettet over diagnosen, og over at de får oppfølging og behandling.

Tabubelagt tema

Kvinner kan få vanskeligheter med å stole på partnere i fremtiden etter at de hadde fått påvist klamydiainfeksjon. Noen kan føle at de ikke tar vare på seg selv og er lite stolte av handlingene sine (4). Det er også normalt for noen å få en følelse av skyld og anger (3). Som helsesykepleier har jeg ofte stilt meg dette spørsmålet «Hva er det med klamydia som gjør at det er forbundet med skam og tabu?»

For å sette det litt på spissen: Hadde disse kvinnene følt det samme hvis de hadde blitt smittet av streptokokker av noen de hadde kysset? Er det fordi de føler seg urene hvis de har klamydia? Fordi det er en infeksjon i underlivet? Eller er de redde for fordommer fra andre mennesker, og for hva tidligere partnere vil si?

Jeg tror det handler mye om hvordan de ønsker å bli oppfattet av andre mennesker. Eller kanskje er det konsekvensene av klamydiasykdommen som er skremmende – at kvinnene er redde for ufrivillig barnløshet senere i livet?

Skam og sinne

De som tester positivt for klamydia, kan uttrykke skam eller sinne rettet mot tidligere sexpartnere (8). Jeg tror det er sunt å kjenne på disse følelsene, fordi kvinnene faktisk ser hva som kan være konsekvensene av ubeskyttet samleie, og dermed kan de ta forholdsregler neste gang.

Men samtidig har jeg et ønske om at klamydia skal bli mer normalisert i dagens samfunn, slik at kvinner får et mer avslappet forhold til å teste seg for klamydia og ikke blir dømt hvis de skulle teste positivt. For bakteriene vil nok være der i mange år fremover, og mennesker vil bli smittet av klamydia.

Hvis vi hadde hatt et mer avslappet forhold til en positiv klamydiatest, ville det kanskje ha bidratt til at flere testet seg, og dermed forebygget den økte smitten av klamydia?

På den videregående skolen der jeg jobber som helsesykepleier, samarbeider vi med russestyret. I mai har vi planlagt en kampanje om testing for klamydia. Da skal helsesykepleieren og russens prevensjonsansvarlige stå på stand ute i gangen i matfriminuttet. Der skal vi oppfordre elevene til å teste seg for klamydia.

Hvis vi involverer målgruppen, som i dette tilfellet er russen, kan det bidra til at flere synes det er mindre tabubelagt å skulle testes.

Redde for reaksjoner

Mange synes det er vanskelig å snakke om diagnosen og kan være bekymret for at andre skal få vite at de har testet positivt. De fleste forteller det til utvalgte venner og familie, men ingen gjør det uten å være bekymret for negative reaksjoner. Sosial støtte fra familie og venner er viktig for dem (3, 4).

Det kan både være positivt og negativt å fortelle til andre om en positiv klamydiatest. Det er alltid godt å snakke med andre om utfordringer i livet, samtidig som man er redd for hva de kommer til å si. Ungdomstiden er sårbar, men jeg tror ikke alderen spiller så stor rolle. Om man er 17 eller 35 år, tror jeg det uansett er vanskelig å informere andre om at man har klamydia.

Men hva om venninnen din har gått gjennom det samme uten at du vet det? Da kan det være ekstra godt å dele tanker og erfaringer med vedkommende. Mange lurer på hvordan de skal si det. Og flertallet ønsker helst å snakke med venner og ikke familiemedlemmer.

Ofte er kvinnene jeg møter, redde for hva foreldrene kommer til å si hvis de finner det ut. De frykter å skuffe dem. Venner kan være lettere å snakke med og dele tanker og følelser med. Noen ønsker også å snakke med helsesykepleieren etter diagnosen.

Frykter infertilitet

Hvis kvinner går med en ubehandlet klamydiainfeksjon kan noen få oppadstigende infeksjon og betennelse i egglederne, som kan føre til økt risiko for at arrvev tetter igjen egglederne helt eller delvis. Da kan kvinnen senere i livet få problemer med å bli gravid. Det er også økt risiko for graviditet utenfor livmoren (7).

Ofte har de gått med en ubehandlet klamydiainfeksjon over lengre tid og blir redde for at de ikke kan få barn senere i livet. Denne tanken kan være skremmende siden ønsket om å få barn er sterkt hos mange.

Mange kvinner er bekymret for at de ikke skal kunne bli gravide senere i livet. Noen av kvinnene har ingen symptomer på klamydia og blir derfor svært usikre på hvor lenge de kan ha vært smittet. Og det er ikke unormalt at man da tenker på sammenhengen mellom infeksjonsvarigheten og sannsynligheten for fremtidig infertilitet.

Disse tankene om fertilitet gir disse kvinnene ekstra grunn til bekymring (3, 4). Her er det viktig å være i forkant med informasjon om dette temaet og støtte kvinnene i prosessen de er i – spesielt i den første tiden til de har fått det litt på avstand.

Fremtidig testing

Flere ønsker å anbefale venner og fremtidige sexpartnere å teste seg for klamydia (5, 8). De fleste ønsker å ta en ny test minst én gang i året fremover (5). Kvinnene jeg møter, både de som tester positiv og negativt, blir anbefalt å teste seg etter hvert partnerbytte. Mange synes det høres mye ut, men da bruker jeg å sette av god tid til samtale for å informere om hvor viktig det er.

Jeg har erfart at kvinner som har testet positivt én gang, tester seg oftere enn kvinner som har fått negativt svar. Selvfølgelig finner man variasjoner her også, men jeg vil nok tro at har man testet positiv én gang, er man mer bekymret for å bli det igjen.

Noen kvinner frykter at de ikke skal bli kvitt infeksjonen eller få den på nytt (4). Sex og samfunnanbefaler ikke kontroll etter endt behandling av klamydia (9). Likevel opplever jeg at flere kvinner vil teste seg på nytt etter en stund for å sjekke om de har blitt friske, selv om de har fått informasjon om at det ikke er nødvendig.

Jeg ser ofte at disse kvinnene er redde for ikke å bli kvitt infeksjonen. Jeg hadde en gang en samtale med en kvinne som tidligere hadde hatt klamydia. Hun beskrev følelsen av glede hver gang hun testet negativt. For henne ble det viktig å ta klamydiaprøve etter hvert partnerbytte. Det ga henne en følelse av en slags kontroll over kroppen sin.

Råd til videre arbeid

Å teste positivt for klamydia er dessverre forbundet med negative følelser for de fleste kvinner, selv om alle mennesker har hver sin måte å reagere på. Noen frykter å skulle informere tidligere og nåværende partnere om klamydiadiagnosen, bli stigmatisert og dømt. For andre er det infertilitet som bekymrer mest. Hvordan kan man vite om man ikke kan få barn senere i livet?

Mange søker nok etter kunnskap selv i usikre kilder og tenker de verste tankene. Det finnes lite nyere forskning på hvordan kvinner opplever det å teste positivt for klamydia. Det er dessuten skrevet lite om dette temaet. Klamydiatallene øker for hvert år, så temaet er svært relevant å ha kunnskap om. Som helsesykepleier er det viktig å kunne møte kvinnene med forståelse.

Mitt råd til videre arbeid og forskning i fremtiden er å kartlegge ungdommers opplevelse av å teste positivt for klamydia i Norge. Jeg tror helsesykepleierne da vil kunne få større forståelse for denne målgruppen, slik at de kan møte disse ungdommene på best mulig måte.

Samtidig tror jeg mer oppmerksomhet og opplysning rundt kjønnssykdommer vil være med på å normalisere det å teste positivt for klamydia, som igjen vil bidra til at ungdom blir flinkere å teste seg.

Referanser

1.         Træen B, Gorecka MM, Bårdsen JL. Vurdering av smitterisiko for klamydia og hiv i et nettutvalg av unge voksne i Norge. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2011;48(5):426–35.

2.         Folkehelseinstituttet. Klamydiastatistikk 2016 [internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 21.06.2017 [sitert 09.04.2018]. Tilgjengelig fra:  https://www.fhi.no/nyheter/2017/klamydiastatistikk-2016/.

3.         Duncan B, Hart G, Scoular A. Qualitative analysis of psychosocial impact of diagnosis of Chlamydia trachomatis: implications for screening. BMJ. 2001;322(7280):195–9.

4.         Gottlieb S, Stoner B, Zaidi A, Buckel C, Tran M, Leichliter J, et al. A prospective study of the psychosocial impact of a positive chlamydia trachomatis laboratory test. Sexually Transmitted Diseases. 2011;38(11):1004–11.

5.         Walker J, Walker S, Fairley CK, Bilardi J, Chen MY, Bradshaw CS, et al. What do young women think about having a chlamydia test? Views of women who tested positive compared with women who tested negative. Sex Health. 2013;10(1):39–42.

6.         Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55(nedlastet 01.04.2018).

7.         Folkehelseinstituttet. Om klamydia [internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 29.03.2011 [oppdatert 20.06.2017; sitert 23.04.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/seksualitet-og-helse/diag/fakta-om-klamydia/.

8.         Theunissen KATM, Bos AER,  Hoebe CJPA, Kok G, Vluggen S, Crutzen R, et al. Chlamydia trachomatis testing among young people: what is the role of stigma? BMC Public Health. 2015;15:561. Tilgjengelig fra: https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-015-2020-y(nedlastet 12.02.2019).

9.         Sex og samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Klamydia [internett]. Oslo: Sex og samfunn; 2019 [sitert 10.04.2018]. Tilgjengelig fra:  https://emetodebok.no/kapittel/lnfeksjoner/klamydia/.

Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Flaut å bli avslørt med kondom

Gutt som tar en kondom opp av bukselommen.
Det er flaut når noen oppdager at du har med deg kondom, synes guttene i undersøkelsen. Det er heller ikke alle som er komfortable med å hente prevensjonsmiddelet hos helsesøster.

De senere år har norske medier som VG, Aftenposten og NRK satt søkelys på kondombruk blant norske ungdommer (1, 2, 3). Træen & Gravningen (4) utførte en spørreundersøkelse av norske ungdommer der en stor andel i aldersgruppen 16-24 år oppga at de ikke hadde brukt kondom ved siste samleie som de hadde med ny partner (4). Uønskete konsekvenser av seksuell risikoatferd er i Norge, i all hovedsak, knyttet til uønskete svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) (5). I Norge har ungdom tilbud om gratis kondomer fra Helsedirektoratet, som årlig sender ut 5,5 millioner kondomer. Undersøkelser av holdninger og tilgjengelighet og tilbud om gratis kondom, viser til at ungdommer har uttrykt at det er vanskelig å få tak i gratis kondom og å bruke dem. Ungdommene oppga at det er ubehagelig å be om dette, og mener generelt at ordningen med gratis kondomer fra Helsedirektoratet kan bli bedre (6). Kakad & Hammerstrøm (7) argumenterer for at tiltak rettet mot gutter, kan være medvirkende i å redusere forekomsten av SOI, da klamydia overføres lettere fra gutter til jenter enn omvendt (7).

Metode

Artikkelen er basert på en kvalitativ studie om hvilke oppfatninger gutter har til kondombruk. Studiets utvalg består av fem gutter på 18 år som var elever i tredje klasse ved videregående skole. Intervjuene ble foretatt etter en semistrukturert intervjuguide. Det ble lagt vekt på at informantene ikke trengte å utlevere personlige erfaringer, men dele generelle oppfatninger som de har relatert til om kondom velges, eller ikke. Studien bygger på hermeneutiske fortolkningsprinsipper og datamaterialet er blitt systematisk analysert ved bruk av Graneheim og Lundmans kvalitative analysemetode. Studien er godkjent av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD).

Flaut med kondom

Selv om deltakerne syntes å ha en positiv intensjon til bruk av kondom, så fremkom det flere argumenter mot det å bære med seg kondom. Informantene mente altså at det ikke nødvendigvis er flaut å bruke kondom, men at det er flaut når noen oppdager at man har med seg kondom. Å bære med seg kondom synes å være knyttet til fordommer om forventninger til samleie, noe man ikke ønsket å bli assosiert med. En av guttene fortalte at selv om en ikke har fast partner, så har en ofte samleie på fest. Å unnlate å ta med seg kondom på fest var for å ikke vise forventning om samleie på forhånd.        

Samtidig fremkom det at å bære med seg kondom kunne gjenspeile kunnskap som en hadde om kondombruk. Flere av informantene rapporterte en formening om at de som hadde kondom tilgjengelig, hadde gjort et bevisst valg i forhold til å bruke det. En av deltakerne beskrev det slik: «Har en kondomet i baklomma, har en det også i bakhodet».

Lett tilgjengelig kondom

De fleste av deltakerne i studien var kjent med at kondomer var tilgjengelig fra internett, hos helsesøster i videregående skole og helsestasjon for ungdom (HFU). Enkelte fortalte at de ikke hadde kjennskap til hvordan de kunne få tak i gratis kondomer, mens andre hadde fått vite dette gjennom venner. Flere av deltakerne mente at slik informasjon spredde seg mer i vennekretser enn fra skolehelsetjenesten. Et par av tenåringene beskrev at måten kondomets tilgjengelighet ble reklamert for, kunne være avgjørende faktor for å hente og bruke det. De fleste ønsket konkret informasjon om hvor man kunne få tak i gratis kondomer.

Å skaffe seg kondomer kunne oppleves som ubehagelig. Derfor ble ikke helsesøster på videregående skole nødvendigvis ansett som en reell mulighet for slik anskaffelse, selv om det var gratis. Noen informanter mente det kunne være enklere å kjøpe kondomer i butikk. Anskaffelse av dette ble oppfattet som privat, og de ønsket ikke å bli observert. Å hente kondomer utenfor helsesøsters kontor eller på HFU kunne derfor oppleves som en seksuell avkledning. Noen beskrev at de skulle ønske at kondomet var lettere tilgjengelig enn nåværende tilbud, mens andre mente kondomene da ville bli misbrukt. De ønsket mer konkret informasjon, åpenhet og påminnelse om hvor de kunne få gratis kondomer. En del av guttene sa at dersom kondomene lå anonymt rundt omkring, så ville det bli sett på som en lavere terskel for å hente dem, for da unngikk de å oppsøke helsesøster eller vise seg utenfor hennes kontor.

Skamfølelse

Positiv anerkjennelse fra andre gir opplevelse og bekreftelse til selvet. Manglende, eller negativ anerkjennelse derimot, kan føre til en negativ opplevelse av individets selvfølelse (9). Deltakerne beskrev at å bli oppdaget av venner når man har kondom med seg, kan oppleves som flaut fordi de risikerte å bli gjort narr av. I lys av teorien om anerkjennelse (9) kan dette forstås som en krenkelse og derav mindre anerkjennelse. Atferden kan styres av en streben etter positiv anerkjennelse, og å unngå negativ anerkjennelse (9). Basert på slike argumenter kan det tenkes, at det å hente eller bære med seg et kondom, kan føre til negativ godkjennelse. Resultatet kan være at kondomet ikke tas med.

Deltakerne beskrev at man bevisst kunne unnlate å ta med seg kondom på fest. Anerkjennelsen synes dermed å gi et positivt selvbilde og beskyttelse mot å bli krenket. Dette kan være relatert til vennegrupper som tenåringene identifiserer seg med, eller andre der sosiokulturelle normer gjelder. Negative reaksjoner knyttet til seksuell helse og seksualitet kan føre til tap av selvtillit og selvbilde (10). Mennesket søker nesten alltid etter positiv anerkjennelse fra mennesker som de identifiserer seg med (9). Å unnlate å ta med seg kondomer kan forstås som en handling for å unngå krenkelser og tap av selvbilde.

Slike handlinger kan forstås i lys av at ungdommene vet hvilken form for anerkjennelse de kan forvente ut fra ulike situasjoner, og derfor handler etter visshet om å oppnå positiv anerkjennelse. Slik vil det være viktig å påpeke og reflektere det å bære kondomet med seg i seksualitetsundervisning, samt gi denne handlingen verdier som «kondomstolthet».

Tilrettelegging for gutter

Også Berg sin studie (6) viste at det var vanskelig å hente kondomer hos helsesøster eller utenfor helsesøsters kontor. Generelt var oppfatningen at ordningen fra Helsedirektoratet kunne bli bedre (6). For å fremme kondombruk hos ungdom hevder Potard m.fl. (11), at ungdommenes betingelser for å bruke dette det må forstås. I denne studien fremkommer det at betingelsene for å skaffe seg kondom ikke var tilfredsstillende. De ønsket at kondomer kunne være mer anonymt plassert. Her vil det være viktig å problematisere plassering av kondomer, og i hvilken grad det skal foregå åpenlyst. Anonym plassering, eksempelvis på et avlukket wc, kan synes å ha betydning for å hente et kondom. Som noen av guttene beskrev, har man kondomet med seg har en ofte allerede gjort et valg i bruk av det. Studien viser at det er viktig at helsepersonell er bevisst plassering for at guttene faktisk tar med seg kondomet. Ved å plassere dette på steder hvor det er utenkelig for brukerne å hente, kan det tenkes at helsesøstre og annet helsepersonell som jobber med seksuell helse, bidrar til å gjøre kondomet til en flau ting. Det er viktig å tilrettelegge på de unges premisser slik at de ikke opplever moralsk krenkelse eller tap av anerkjennelse.

Det fremkom et ønske om mer åpenhet, påminnelser og formidling om hvor de får tak i kondomer. En av informantene fortalte at han aldri hadde sett en plakat eller tilsvarende informasjon om kondombruk. Health literacy handler om hvilke muligheter mennesker har til å tilegne seg helseinformasjon (12). En kan stille spørsmål om skolehelsetjenesten tilrettelegger for muligheten til å tilegne seg denne kunnskapen, eksempelvis gjennom ulik informasjon.

Styrker og svakheter

Studiens funn gir et beskrivende bilde av ungdommers oppfatninger av kondombruk som kan være et bidrag til arbeidet med seksuell helse. Få informanter i studien kan svekke studiens generaliserbarhet. Likevel beskrev deltakerne mange like oppfatninger, som også er bekreftet av tidligere studier, og vil dermed ha en viss overføringsverdi.

Mine kvalifikasjoner kan påvirke intervjuet og det empiriske materialet som utvikles i dialogen, som dannet grunnlaget for å belyse studiens problemstilling. Analysen som er inspirert av Graneheim & Lundman (8) er en meningsanalyse, som kan gi nærvær eller fravær fra et enkelt fenomen. Selv om jeg bevisst har abstrahert de konkrete utsagnene, vil studien alltid bære preg av egen forforståelse. 

Referanser:

1. Beyer-Olsen A. Ny forskning: «kondomer ødelegger ikke sexen» Verdens Gang; 2013. Tilgjengelig fra: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/ny-forskning-kondomer-oedelegger-ikke-sexen/a/10119808/ (nedlastet 04.10.16)

2. Johannessen R. Flaut å bruke kondom. Aftenposten;2007. Tilgjengelig fra: http://www.aftenposten.no/norge/Flaut-a-bruke-kondom-341709b.html (nedlastet 04.10.16)

3. Midbøe, OM. Fastlege oppfordrer: - ha med kondom i veska. NRK; 2015. Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/norge/fastlege-oppfordrer_-_-ha-med-kondom-i-veska-1.12601476 (nedlastet 14.10.15)

4. Træen B, Gravningen K. The Use of Protection for Sexually Transmitted Infections (STIs) and Unwanted Pregnancy among Norwegian Heterosexual Young Adults 2009. Sexuality & Culture 2011;15:195–212. DOI: 10.1007/s12119-011-9090-5

5. Hvalstad M. Seksualitet. I: Haavet OR, red. Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget AS; 2005: 29-40.

6. Bergh CH. Evaluering av nasjonal ordning med utdeling av gratis kondomer. Oslo: Helsedirektoratet; 2008.Tilgjengelig fra: http://docplayer.me/1282710-Evaluering-av-nasjonal-ordning-med-utdeling-av-gratis-kondomer.html (nedlastet19.09.17)

7. Kakad M, Hammerstrøm KT. Tiltak blant unge menn for å øke bruken av kondomer. Oslo: Kunnskapssenteret; 2008.Tilgjengelig fra: http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/tiltak-blant-unge-menn-for-a-oke-bruken-av-kondomer?vis=sammendrag  (nedlastet 24.02.17)

8. Graneheim UH, Lundman B. Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Tilgjengelig fra:https://www.researchgate.net/publication/8881380_Qualitative_Content_Analysis_in_Nursing_Research_Concepts_Procedures_and_Measures_to_Achieve_Trustworthiness (nedlastet 01.12.16)

9. Honneth A. Behovet for anerkendelse. En tekstsamling. København: Hans Reitzels Forlag; 2003.

10. Graugaard C, Pedersen BK, Frisch M. Seksualitet og Sundhed. København: Vidensråd for forebyggelse; 2015.Tilgjengelig fra: http://www.vidensraad.dk/sites/default/files/vidensraad_seksualitet-sundhed_2015.pdf (nedlastet 22.04.16)

11. Potard C, Courtois R, Samedy LM, Mestre B, Barakat MJ. Re’veillere, C. Determinants of the intention to use condoms in a sample of French adolescent. The European Journal of Contraception and Reproductive Health Care 2012;17: 55– 64.

12. Pettersen S. Kostholdsinformasjon og annen helseinformasjon. I: Holthe A, Wilhelmsen, BU, red. Mat og helse i skolen. En fagdidaktisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget; 2014: 87–101.