Forsker på for tidlig fødte

Intensivsykepleier Bente Johanne Vederhus sammen med et foreldrepar med hver sin nyfødte tvilling på brystet, på Barneklinikken ved Haukeland sykehus
Bente Vederhus har sett på hvordan det går med ekstremt premature barn, her med Jan-Erik Berger Nina Halvorsen, foreldre til tvillingene Saga og Embla  født i 28. svangerskapsuke. 

Premature barn er ekstra utsatte og må derfor fanges opp tidlig.

– Forskningen vår viser at det stort sett går bra, men at for tidlig fødte har ulike utfordringer, forteller Bente Johanne Vederhus.
Hun har nylig skrevet doktoravhandling om hvordan det går med ekstremt premature barn – som barn og unge voksne. 
– Langtidsperspektivet er viktig i studien; å undersøke hvordan premature barn utvikler seg fra barn til voksne når det gjelder helse og livskvalitet. Målet med å forske på ekstremt for tidlig fødte, i ulike livsfaser, var å følge deres utvikling på områder man har begrenset kunnskap om. 

 

Ved tiårsalder

Doktoravhandlingen består av fire artikler; to tverrsnittsstudier og to longitudinelle studier. I den ene artikkelen er helserelatert livskvalitet hos 35 tiåringer, som ble født mellom 1991 og 1992 i 28. uke eller tidligere, rapportert av foreldrene. Disse ble sammenliknet med en kontrollgruppe med tiåringer født på termin. Totalt sett var disse prematurfødte en frisk gruppe; ingen hadde alvorlige funksjonsnedsettelser.
– Foreldrene til de premature barna rapporterte likevel gjennomgående lavere helserelatert livskvalitet hos barna sine enn foreldrene i kontrollgruppen. Og det var stor forskjell på kjønnene; guttene skilte seg mer fra kontrollguttene enn jentene, forteller Vederhus.
Foreldrene til de premature tiåringene rapporterte om betydelige atferds- og emosjonelle problemer, særlig for guttene. Foreldrene hadde store bekymringer for barnas helse og begrenset egentid.
– Har det noe å si for resultatene at det er foreldrene som svarer på spørsmålene og ikke barna selv?
– Vi diskuterte hvorvidt foreldrene kan vurdere barnas livskvalitet og valgte å stole på at de kan det. Foreldre med syke barn har gjerne større innsikt i barna sine enn andre foreldre. Samtidig undervurderer de dem kanskje også; de tror de har det verre enn det som faktisk er tilfellet.

 

Må fanges opp

Funnene ble også sammenliknet med data de samme gruppene rapporterte åtte år senere. På dette tidspunktet hadde de premature barna nærmet seg kontrollgruppen – både når det gjaldt livskvalitet og psykisk helse, ifølge foreldrene. Og fremgangen gjaldt særlig guttene som ved tiårsalderen skilte seg mer fra kontrollgruppen enn jentene. 
– Som 18-åringer rapporterte de prematurfødte at helserelatert livskvalitet og psykiske helse var ganske lik kontrollgruppens, forteller Vederhus.
Vederhus påpeker at de som hadde betydelige emosjonelle og atferdsmessige problemer ved tiårsalder, også hadde mindre forbedring i helserelatert livskvalitet ved 18-årsalderen.
– Dette viser at det er viktig at man fanger opp disse barna tidlig og er oppmerksomme på at de kan være ekstra utsatte. Slik kan vi kanskje forebygge problemer senere.

 

Unge voksne

En annen gruppe på 46 tilsvarende premature barn, født 1982–85, ble fulgt fra de var 17 og til de ble 24 år. 
– Her fant vi at ved 17-årsalder var helserelatert livskvalitet ganske lik kontrollgruppens, mens ved 24-årsalderen hadde de redusert psykososial livskvalitet og opplevde mer psykiske helseplager. 
– Det kan være mange ting som spiller inn. Blant annet var denne gruppen født noen år før dem som deltok i undersøkelsen – som ti- og 18-åringer – slik at behandlingstilbudet kan ha vært annerledes, sier hun. 
– Men det kan også bety at utfordringene man møter som voksen og i etableringsfasen kan være tøffere for dem som er født premature enn for andre unge voksne. Når man er 17 år vet man ikke helt hva livet har å by på. Man er kanskje mer ubekymret. 24-åringer skal stå på egne ben i større grad, noe som kan oppleves som mer utfordrende.

 

Lavere smerteterskel

Vederhus har også sett på om det er noen forskjell på hvordan barn som er født prematurt takler smerte i forhold til dem som er født på termin. Dette ble gjort med en standardisert isvannstest. De 18-årige prematurfødte i 1991–92-gruppen og kontrollgruppen satt med hånden i isvann så lenge de klarte det eller inntil testen ble stoppet. De prematurfødte ungdommene, særlig guttene, trakk hånden tidligere opp fra isvannet, selv om de karakteriserte smerten likt på en skala fra en til ti. 
– Ekstremt premature blir utsatt for mye smerte og stress i sine første leveuker sammenliknet med barn født på termin. Dette kan føre til at de ikke tåler smerte og stress like bra senere i livet, mener Vederhus.
– Men det kan også handle om faktorer av mer psykologisk karakter som at de hadde lavere forventning til egen evne til mestring. 
Vederhus sine funn viser at det er viktig at barn som er født for tidlig følges opp av lærer og helsepersonell. Og at hele familien inkluderes i oppfølging og behandling.   
– På Barneklinikken lærer vi foreldrene opp i å lese barnas signaler helt fra starten av, forteller Vederhus. Til dette bruker vi NIDCAP – en familiesentrert omsorgsmodell for å tilpasse pleie og omsorg etter barnets behov. Vi ønsker å styrke foreldre–barnrelasjonen, trygge foreldrene og fremme barnets vekst og utvikling.