Vil ha kjønnsdelt seksualundervisning

Artikkelen er basert på en undersøkelse som viser at en kjønnsdeling kan gi forutsetninger for bedre læring i seksualitet. Løsninger for å imøtekomme dette må man diskutere ved utforming av den lokale læreplanen for den enkelte skole.

Spennende tema

Seksualundervisning i skolen er et spennende og utfordrende tema. Temaet er forankret i læreplanverkets generelle del, i prinsipper for opplæringen og i kompetansemål for ulike fag. Det er  et krav at opplæringen skal gi allmenndannelse. God allmenndannelse innebærer å vise respekt for egne og andres grenser, og å få kompetanse til å tolke andres grensesetting (1). God opplæring om seksualitet anses som et tiltak for å forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep. Ungdommer kan ha opplevd blant annet mobbing og trakassering på grunn av kjønn, etnisitet og seksuell legning, og seksualundervisningen er en måte å arbeide med egne holdninger og valg på.

Kjønnsforskjell

Det er forskjell på kjønn i seksuell helseatferd. Dette viser blant annet debutalderen for seksuelt samleie, som for jenter er 17,1 år og for gutter 17,9 (2). Gutter i 17-årsalderen som kjenner seg modne for sex og ikke finner en jevnaldrende jente, finner seg sjelden en yngre jente som også er moden. Dette kan resultere i at gutter som ønsker samleieerfaring må benytte anledninger som byr seg uten at det innebærer en forelskelse. Dette medfører store kjønnsforskjeller som viser seg gjennom seksuelle erfaringer fra to mønstre: Jenter har færre seksualpartnere og hyppigere samleier, og gutter har flere seksualpartnere og færre samleier (2). Dermed har kvinner gjennomgående færre seksualpartnere enn menn gjennom livsløpet.

Overgrep

Unge jenter er potensielt utsatt for uønsket seksual­atferd i kraft av at de er yngre enn sine seksualpartnere, er i et ubalansert maktforhold og ofte ikke er mentalt modne nok til å forstå seksuelle tilnærmelserog hvilke konsekvenser det kan få. Midt i tenårene oppgir 6 prosent av jentene og mellom 1–2 prosent av guttene at de har vært utsatt for seksuelle overgrep (3). Jevnaldrende gutter står bak det store flertallet av de seksuelle overgrepene som begås mot jenter i tenårene (3). Mossige og Stefansen beregner at jevnaldrende gutter står for cirka 49 prosent av overgrepene (4).

Læreplan

Seksualundervisningen planlegges i lokale læreplaner, og det er den enkelte skole som avgjør hvordan den skal foregå. Ofte er det gjennom samarbeid mellom lærer og skolehelsetjeneste. I 92 prosent av alle Norges kommuner deltar skolehelsetjenesten i skolens prevensjons- og samlivsundervisning på ungdomstrinnet (5). Når skolehelsetjenesten er delaktig i undervisning, vil krav om et mer formaliserende samarbeid rundt lokal læreplan sikre at kompetansemål for seksualundervisningen blir ivaretatt.

Undersøkelse

For å undersøke seksualundervisningen i skolen, gjennomførte jeg en mindre undersøkelse i 2013. Intensjonen var å sette søkelys på praktisk seksualundervisning. Studien tok tak i det kjønnsdelte perspektivet; om kjønnsinndelte klasser er en fordel for elevenes læringsutbytte. Problemstillingen var om en kjønnsdelt klasse kunne gi bedre læringsutbytte enn ved ordinær klasseinndeling for undervisning i skolens kompetansemål for seksualitet.

Metode

Metoden var triangulering; observasjon, intervju og spørreskjema. Målgruppen var ungdomsskoleelever, med tverrsnittsdata av elever i niende og tiende trinn. Datamaterialet besto av 212 elever; 109 i tiende trinn og 103 i niende trinn. Tabell 1 viser kjønnsfordeling og klasser. To skoler ble inkludert, derav en kasus- og en kontrollgruppe. Kontrollgruppa var liten, bare 19 elever, så resultatene må derfor vurderes i undervisningens kontekst.

Resultater

Det var stor grad av tilfredshet med seksualundervisningen, og mest fornøyde var tiende trinn for begge kjønn (se figur 1).

Spørsmålet kjønnsdelt eller ikke, fikk statistisk signifikans for forskjell mellom kjønn, hvor jenter ønsket kjønnsdelt undervisning. For niende trinn-jenter ønsket 67,9 prosent undervisning i jentegruppe, mens det for guttene spilte en mindre rolle (se figur 2). For kontrollgruppen (kun tiende trinn) som ikke fikk kjønnsdelt undervisning, var det tvert imot en overvekt av at det ikke spiller noen rolle om det var kjønnsdeling eller ikke.

Ikke gammeldags

Det var overvekt av jenter som ønsket kjønnsdelt klasse (p=0,001). Det var elever som bekreftet at det ikke betydde noe om den var kjønnsdelt eller ikke. Funnene tilbakeviser at kjønnsdeling er gammeldags. Tvert imot viser undersøkelsen at en stor del av ungdommene synes det er greit å deles i grupper etter kjønn.
Funnet underbygges også av at Helsedirektoratets filmer som er kjønnsdelt, fremdeles er aktuelle og at disse blir akseptert av skoleelevene. Jeg benyttet filmene i 9. trinn, og resultatene viste at det var jentene i 9. trinn som i størst grad ønsket en kjønnsdeling.
Kjønnsdelte klasser er i tråd med individuell tilpasning i læringsfellesskapet hvor det stilles krav til at opplæringen skal differensieres. Det er en erkjennelse at det er forskjeller for kjønn i seksuell helseatferd (2–4), og en differensiert undervisning åpner opp for et utvidet læringsrom i seksualitet. Ved en differensiering blir seksualundervisningen tilpasset kjønn, hvor helsesøstre eller lærere har mulighet til å utdype temaet med bakgrunn i ulik seksuell helseatferd mellom kjønn.
For jenter vil det være utvidet behov for prevensjonsveiledning, og for gutter å få mer kunnskap som begreper om samtykkekompetanse for seksuelle tilnærmelser. Felles mål er god kunnskap om seksuell helse.

Diskusjon

Et hypotetisk spørsmål som «forskjell i læringseffekt for kjønnsinndelte undervisningstimer», lar seg vanskelig besvare med tverrsnittsdata. Undersøkelsen viste en signifikant forskjell mellom gutter og jenter, hvor jenter ønsker kjønnsdelt seksual-
undervisning. Svaret blir likevel ikke entydig, da det også kan vise til at mindre grupper har samme positive læringseffekt som kjønnsdelin. Dette gir rom for videre forskning.
Konklusjonen blir derfor at kjønnsdeling eller oppdeling i mindre grupper kan gi bedre læring i seksualitet, og at løsninger for å imøtekomme dette må diskuteres ved utforming av den lokale læreplanen ved den enkelte skole.

Implikasjon

Hvis helsesøsters undervisning er vurdert inn i læreplanen, kan den medberegnes i timetall. Dette vil både frigjøre timer for læreren til annen undervisning og gjøre at helse­søsters undervisning ikke blir ­tilfeldig, men anerkjennes som pensumundervisning. For at slik anerkjennelse skal finne sted må helsesøster delta på samarbeidsmøte eller planleggingsmøte, og inkluderes i skolens lokale læreplan. 
Elevsammensetningen kan være et utgangspunkt for undervisningen, hvor man kan vurdere klassemiljø og individuelle elevbehov. Læreren kjenner elevenes kunnskap og behov og vet hvordan klassen fungerer i gruppe. Helsesøster kan ha kjennskap til andre forhold som sosiale eller psykologiske faktorer som påvirker elevene eller læringsprosessen. Til sammen gir dette et godt utgangspunkt for å legge lokal læreplan for seksualundervisning og fremme gode læreprosesser hos elevene. Det er under slikt nært samarbeid man kan vurdere om kjønnsdelt, ordinær klasse eller mindre gruppeoppdeling er det rette for klassene og for lokal læreplan ved den enkelte skole.
Siste forslag er å benytte elevmedvirkning i læringsprosessen; elevene kan selv få delta i avgjørelsen om de skal kjønnsdeles eller ikke. En slik fremgangsmåte krever en anonym, skriftlig og demokratisk valgdeltakelse i klassen. 

Referanser:

1. Kunnskapsløftet (LK06): Kunnskapsløftets generelle læreplan: 5. http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/Det-allmenndanna-mennesket-/ Lastet ned 16.juni.2015 og http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/Det-arbeidande-mennesket/ (16.06. 2015). 
2. NOU 2012:17 (2012): Om kjærlighet og kjøletårn. Strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer. Helse- og omsorgsdepartementet. 19. oktober 2012. Kap. 9.3.3. 2 Samleiedebuten, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-17/id704855/?ch=10 (16.06. 2015).
3. NOVA: Ung i Norge, Resulater. http://www.ungdata.no/id/25895.0 (21.05. 2013).
4. Mossige S, Stefansen K. Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapportering blant avgangselever i videregående skole. Nova rapport 20/2007. http://nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf (16.06. 2015).
5. Utdanningsdirektoratet (2009): Undervisning om seksualitet. Ressurshefte for lærere i grunnskoleopplæringen. http://diesel.sodor.no/no.vl/undervisning_om_seksualitet.pdf. (21.05.2013).
6. Datatilsynet (2005) Meldeplikt ved forskningsprosjekter: Veileder: bruk av personopplysninger i forskning. Versjon 1.0 publisert 08.07.2005: http://www.datatilsynet.no/Global/04_veiledere/forskningsinfo_del_II_1_0.pdf (21.05. 2013).
7. Rindal K. ENHET OG MANGFOLD Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, 2009.