Fagfolk og rusmisbrukpasienters holdninger til og bruk av 12-trinn-baserte selvhjelpsgrupper

Bakgrunn:

Flere studier viser bedre behandlingsresultater når pasienter i rusbehandling deltar i de 12-trinnsbaserte selvhjelpsgruppene Anonyme alkoholikere (AA) og Anonyme Narkomane (NA), etter formell behandling. I USA er dette et selvfølgelig tema i all rusbehandling og mer enn 75 prosent av alle pasienter der blir aktivt motivert til å delta i slike grupper. Også norske helsemyndigheter ønsker at helsepersonell i større grad anbefaler selvhjelpsgrupper i tilknytning til behandling i helsetjenesten, men temaet har ikke blitt systematisk undersøkt tidligere i en norsk sammenheng.

Formål:

Den overordnede målsettingen med denne avhandlingen var å undersøke ansattes og pasienters holdninger til og kunnskap om 12-trinnsgrupper i Norge. I tillegg undersøkte en bruken av slike grupper i det norske rusfeltet.

Metode:

Avhandlingen består av to tverrsnittsstudier; en undersøkte pasienters og en ansatte i rusfeltet sine oppfatninger om og bruk av de mest vanlige selvhjelpsgruppene for rusmiddelavhengige i Norge; AA og NA. Ansattstudien var en spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført vår/sommer 2008. Respondentene (N=291, 80 prosent av de som fikk utlevert spørreskjema) var ansatte i rusfeltet i helseregion Sør, Norge. Respondentene i pasientstudien (N=139, 89 prosent av det valgbare utvalget) ble inkludert på en avgiftningsavdeling ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF i Kristiansand, fra september 2008 til august 2010.

Resultat:

De norske ansatte i rusfeltet hadde moderat positive holdninger til 12-trinnsgrupper, men disse holdningene førte ikke til en aktiv «henvisningspraksis»; totalt sett ble kun 15 prosent av de ansattes nåværende pasienter aktivt motivert til å delta i slike fellesskap. Kunnskapsnivået om 12-trinnsgrupper og troen på egen evne til å henvise pasienter var lav. I pasientstudien var det ¾ som så på disse fellesskapene som en mulig ressurs. Oppfatningen om at 12-trinnsgrupper kan gi mot til forandring og gi avholdsspesifikk støtte var høyest korrelert med intensjon om å delta etter behandlingen.

Konklusjon:

Funnene indikerer et misforhold mellom den positive oppfatning pasienter har av AA/NA og den behandlingspraksisen de møter blant behandlere. Funnene viser at det er et potensial for en mer aktiv bruk av selvhjelpsgrupper i det norske rusfeltet. De ansatte trenger å få høynet sitt kunnskapsnivå om de vanligste selvhjelpsgruppene for rusmiddelavhengige og bli mer kjent med deres filosofi og praksis.