Omsorgsbelastningen til pårørende som har partnere med kols eller demens

Bakgrunn:

Forekomst av KOLS og demens øker. Samtidig blir det færre sykehjemsplasser og mindre tilgang på helsepersonell. Pårørende får dermed større omsorgsansvar.

Hensikt:

Å undersøke pårørendes omsorgsbelastning ved KOLS eller demens, samt sammenhengen mellom omsorgsbelastning og sosial støtte, karakteristiske trekk ved de syke og de pårørende.

Metode:

Grad av sosial støtte, omsorgsbelastning, mental helse, og personlighet ble kartlagt hos 206 partnere til personer med enten KOLS eller demens.

Resultater:

Sammenliknet med KOLS-gruppa, brukte demensgruppa mange flere og ulike former for offentlig hjelp. Jo større omsorgsbelastning, dess mer offentlig hjelp. Menn fikk mest offentlig støtte. Aggressivitet hos den syke var forbundet med mindre opplevd støtte og større omsorgsbelastning. Når de syke hadde lav selvhjelpsgrad, kunne være lite alene, opplevde lite følelsesmessig støtte, og når familie og venner trakk seg bort ble belastningen større. I KOLS-gruppa opplevde 37 prosent at familie og venner trakk seg bort, mot 63 prosent i demensgruppa. For kvinner ble belastningen større når de fikk mindre følelsesmessig støtte og når familie og venner trakk seg bort. Menn rapporterte større belastning om de fikk mindre tid for seg selv, og hadde familie og venner som hjalp til. Hele 30,5 prosent i KOLS-gruppa og 58,4 prosent i demensgruppa hadde høy forekomst av psykiske symptomer.

Konklusjon:

I hjelpetiltak for par som rammes av KOLS eller demens synes det ønskelig å ta hensyn til kjønnsforskjeller i tillegg til ulikhetene i omsorgsbelastning og mental helse. Tiltak mot sosial tilbaketrekking fra familie og venner, kan lette omsorgsbelastningen.