Kvinner med fødselsdepresjoner -en tidlig identifikasjons- og intervensjonsstudie

Bakgrunn: Barseldepresjon er en hyppig forekommende tilstand og kan få konsekvenser for kvinnens og barnets helse.

Hensikt: Studiens hovedhensikt var å se på effekten av en modell for tidlig identifikasjon og intervensjon ved barseldepresjon hos kvinner.

Metode: Intervensjonsstudie for å undersøke effekten av et endret tilbud til barselkvinner opp til tolv måneder etter fødsel. En kvalitativ studie for å beskrive helsesøstrenes erfaring med opplæringen og det endrete tilbudet til barselkvinnene. Arbeidet er utført i to store norske kommuner og 2247 barselkvinner har deltatt i studien. I intervensjonskommunen ble tilbudet til barselkvinnene endret; de ansatte fikk opplæring om barseldepresjon, bruk av et kartleggingsinstrument (Edinburgh Postnatal Depression Scale, EPDS) og bruk av støttende samtaler.

Resultat: Forekomsten av depressive symptomer var 10,1 prosent (EPDS > 10) seks uker etter fødsel. Førstegangsfødende hadde en høyere forekomst enn flergangsfødende og de eldste førstegangsfødende (36 år og over) hadde høyest forekomst. Informasjon og støtte ved hjemmebesøket to uker etter fødsel ser ut til å forebygge tilfeller av depressive symptomer og støttende samtaler med helsesøster til deprimerte kvinner viste seg å ha god effekt. Det var signifikante forskjeller på gruppene opp til 12 måneder etter fødsel.

Konklusjon: Denne studien viser at barseldepresjon er en tilstand av betydning i Norge. Helsesøstre har både mulighet og kompetanse til å forebygge og behandle lette og moderate barseldepresjoner og henvise videre ved behov. Funnene i denne studien bør ha konsekvenser for tilbudet til barselkvinner i norske kommuner.