Fleksible arbeidsforhold og effekt på ansattes helse og velvære

Skiftarbeid og de ansattes helse

Skift og turnusarbeid omfatter mange ulike ordninger ut fra hvordan døgnet er delt mellom ulike arbeidstakere, arbeidsteam og oppgaver. Hvordan rekkefølgen på vaktene fordeles over en periode kan avtales i større og mindre grad mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For nærmere beskrivelse se Nina Ambles notat: http://www.odin. dep.no/fad/norsk/tema/arbeidstid/ 071031-990008/dok-bu. html.

Skift og turnusarbeid er forbundet med belastning på den ansattes helse. Rapporterte problemer er fordøyelsessykdommer, type 2 diabetes, noen kreftformer, høyt blodtrykk og slag. Skiftarbeid ødelegger døgnrytmer, endrer kroppstemperatur og produksjon av noen hormoner. Studier har også vist at skiftarbeid påvirker kvinners fruktbarhet og fosterets utvikling (Fuller og Bain, 2010). Ifølge AKU (arbeidskraftsundersøkelsen i Norge gjennomført av SSB) jobbet i 2009 i alt 761 000 personer, eller 33 prosent av alle ansatte, utenom vanlig dagtid (mandag–fredag kl. 06–18). Blant dem som jobber utenom vanlig dagtid var andelen som jobber skift eller turnus 70 prosent. I overnattings- og serveringsvirksomhet, i transport og lagring og i helse- og sosialnæringen er det henholdsvis 72, 62 og 51 prosent som hadde arbeid utenom vanlig dagtid i 2009. I bygge- og anleggsvirksomhet og undervisning jobbet rundt 10 prosent av de ansatte utenom vanlig dagtid. Variasjonene fra næring til næring er stor (SSB). Arbeid utenom vanlig dagtid var klart høyere for kvinner enn for menn, 37 mot 29 prosent. Den viktigste årsaken er at langt flere kvinner enn menn er ansatte i helse- og sosialnæringen. Dette er den største næringen i landet samtidig som andelen med arbeid utenfor vanlig dagtid er blant de høyeste. For kvinner er arbeid utenom vanlig dagtid i mye større grad enn for menn knyttet opp til skift- og turnusarbeid (SSB).

Påvirker selvbestemt turnus den ansattes helse?

Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som har undersøkt hvordan fleksibel og selvbestemt arbeidstid påvirker de ansattes helse. Forskerne fant fire studier, to fra Finland, en fra Danmark og en fra Storbritannia, som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Studiene hadde til sammen 353 deltakere. Hva de ansatte kunne påvirke var forskjellig fra studie til studie. I to studier oppga de ansatte hvilke vakter de foretrakk på en turnusliste, mens i en annen studie valgte de starttidspunktet for 12-timers vakter. Deltakerne var politimenn, vedlikeholdsarbeidere i et flyselskap, jordmødre ved et sykehus og sykepleiere og andre helsearbeidere ved et psykiatrisk sykehus. Studiene indikerte at selvbestemt turnus muligens reduserer:

• fysiske symptomer som trøtthet

• mentalt stress

• somatiske symptomer som blodtrykk og fordøyelsesproblemer

Studiene er gjennomgående svært små, 45–166 personer, som gjør at kvaliteten på dokumentasjonen er for lav til at vi kan ha tillit til resultatene.

Kilde

 Joyce k, pabayo r, Critchley JA, Bambra C. Flexible working conditions and their effects on employee health and wellbeing. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 2. Art. No.: CD008009. DOI: 10.1002/14651858. CD008009.pub2

Les hele artikkelen i Cochrane Library (gratis tilgang via www.cochrane.no) eller prøv denne direkte lenka: http:// www.mrw.interscience.wiley.com/ cochrane/clsysrev/articles/CD008009/ frame.html.

Fuller TP, Bain EI. Health & safety: Shift workers give sleep short shrift Am J Nurs. 2010 Feb; 110(2): 28–30.

Skrevet av Hilde H. Holte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten