Kreftinformasjon reduserte angst i forbindelse med screening

Utvalg og oversettelse ved Liv Merete Reinar Illustrasjonsfoto: Colourbox  

Hensikten med oversikten

Inkluderte studier evaluerte beslutningsstøtte for pasienter som hadde kreft eller var i en risikogruppe for kreft. Beslutningsstøtte ble definert som et tiltak som skulle hjelpe pasienten, alene eller sammen med helsepersonell, til å ta valg relatert til screening, forebygging og behandling. Studier publisert før 1976, bare tilgjengelig med sammendrag eller beslutningsstøtte rettet mot helsepersonell alene, ble ekskludert. Relevante utfall var kunnskap hos pasientene, angst og konflikter relatert til valg.

Metode

Medline (til mars 2007); CINAHL, EMBASE/Excerpta Medica, HealthStar, CancerLit, PsycInfo, Sociological Abstracts, og Cohrane Library (opptil juni 2006) samt referanselister ble gjennomsøkt for å finne randomiserte kontrollerte studier. Forfattere ble kontaktet for manglende data. 34 studier med 46 sammenligninger møtte inklusjonskriteriene. 22 studier var gjort på screening, fem i settinger med forebygging i høyrisikogrupper og sju var relatert til behandling. 24 studier sammenlignet beslutningsstøtten med vanlig praksis, seks sammenlignet to ulike verktøy for beslutningsstøtte og fire gjorde begge deler. Metoden for beslutningsstøtte varierte.

Hovedresultater

En metaanalyse viste at beslutningsstøtte bedret pasientenes kunnskap mer enn vanlig praksis i alle settinger. Det var ikke forskjell mellom gruppene når det gjaldt valgkonflikter (tabell). En metaanalyse viste at mer versus mindre intensiv beslutningsstøtte økte kunnskapen i forebyggingsog behandlingssettinger, men ikke for screening (tabell). Gruppene var ikke forskjellige når det gjaldt valgkonflikter (vektet gjennomsnittsforskjell - 0,07, 95 prosent konfidensintervall - 0,22 til 0,09). Det var ingen forskjell mellom ulike beslutningsverktøy når det gjaldt angst.

Konklusjon

Kreftrelatert beslutningsstøtte økte pasienters kunnskap totalt og reduserte angst i screeningsettinger.

Sammendragfra: O'Brien MA, Whelan TJ, Villasis-Keever M, et al. Are cancer-related decision aids effective? A systematic review and meta-analysis. J Clin Oncol 2009;27:974-85.

Korrespondansetil: Ms MA O'Brien, Juravinski Cancer Centre, Hamilton, Ontario, Canada. maobrien@mcmaster.ca

Finansieringskilde: ikke oppgitt.

Kommentar

O'Brien og medarbeidere hevder at målet med beslutningsstøtte er å øke kunnskap og å bedre involvering av pasienter i prosessen med å ta valg. Hvis kommunikasjon først og fremst er å flytte informasjon så viser resultatene fra denne oversikten at beslutningsstøtte virker og er et nyttig verktøy. Pasientene fikk økt kunnskap etter å ha tatt i bruk beslutningsstøtte både når det gjaldt screening og i behandling. Premissen om at kunnskap ikke nødvendigvis fører til redusert angst i alle situasjoner blir også bekreftet. Bare tre screening- og fire forebyggings-/ behandlingsstudier (åtte sammenligninger) vurderte pasientenes rolle i å ta valg. Fire sammenligninger viste økt involvering av pasienter i å ta valg ved hjelp av beslutningsstøtte. En oversikt over disse studiene kan kanskje vise hva som virket for å øke pasientenes engasjement i å ta beslutninger. Det varierer i hvilken grad pasienter ønsker å være involvert i beslutninger. «Evidensen» tyder på at eldre pasienter ønsker en mindre aktiv rolle enn yngre pasienter, og at pasienter med høyere utdanning foretrekker en mer aktiv rolle enn dem med lavere utdanning (1). Å individualisere omsorg til pasientenes erfaring, atferd, følelser og oppfatninger (2) kan være hensiktsmessig når man bruker beslutningsstøtte i den hensikt å involvere pasienter. En metaanalyse med 57 studier viste at individualisert trykket materiale endret helseatferd, en effekt som også gjaldt en subgruppe av studier om kreftscreeningatferd (3). Effekten av beslutningsstøtte i praksis avhenger til slutt om tilpasning til klinisk praksis. Faktorer som påvirker tilpasning inkluderer hvor klare helsepersonell er til å ta det i bruk (for eksempel kunnskap om beslutningsstøtte, kyndighet i bruk og holdninger), støtte i organisasjonen (for eksempel tid avsatt til økt tidsbruk), og selve beslutningsstøtteverktøyet (for eksempel kulturell aksept, oppdateringer). Det trengs forskning på alle disse områdene.

Laurel E Radwin, RN, PhD. Munn Center, Massachusetts General hospital, Boston, Massachusetts, USA.

1. Sepucha K, Mulley AG Jr. A perspective on the patient's role in treatment decisions. Med Care Res Rev 2009;66:53-74S.

2. Radwin LE, Alster K. Individualized nursing care: an empirically generated definition. Int Nurs Rev 2002;49:54-63.

3. Noar SM, Benac CN, Harris MS. Does tailoring matter? Meta-analytic review of tailored print health behaviour change interventions. Psychol Bull 2007;133:673-93. © Evidence Based Nursing (EBN) oktober 2009 vol 12 no 4