Mellom døden som befrielse og drømmen om liv Helsens psykososiale dimensjoner hos yngre menn med rusavhengighet og selvmordsadferd

Å bidra til håp ved å bli sett og bekreftet i sosiale relasjoner er viktige helsefremmende tiltak

Bakgrunn

Rusavhengighet og selvmordsadferd representerer store folkehelseproblemer. Fenomenene er hovedsakelig studert med kvantitative design. Målet med  avhandlingen var å få dypere kunnskap om fenomenene slik de er erfart av yngre menn i behandling.

Hensikt

Gjennom å beskrive, undersøke og tolke levde erfaringer forsøker avhandlingen å få fram en mer nyansert forståelse av, og språk om, fenomenene. Avhandlingen fokuserer systemnivået gjennom å beskrive og undersøke hvordan livstruende overdoser oppleves som yrkesutfordring i Oslo.

Metode

Tilsammen 21 deltakere inngår i studien. Konstruksjon av mening er det sentrale forskningsspørsmålet. I undersøkelsen av livstruende overdoser i en samtidig kontekst er forskningsspørsmålene beskrivende. Data er hovedsakelig personlige narrativer samlet gjennom åpne dybdeintervjuer, og som er tolket fenomenologisk hermeneutisk. I en av studiene er data fra ulike kilder analysert ved hjelp av triangulering.

Resultater

Avhandlingen viser at fenomenene kan forstås som kommunikative handlinger om balansen mellom døden som befrielse fra smerte, og håp om et bedre liv. Dernest at  metaforisk språk, om en skiftende og negativ opplevelse av seg selv, kan relatere seg til prosesser knyttet til både rusavhengighet og selvmordsadferd. Hos migrerte menn forstås fenomenene som kommunikative handlinger om opplevelsen av å leve i en stengt labyrint. Overdoser fra heroin i Oslo erfares i materielt og eksistensielt stressfulle omstendigheter. Strukturelle problemer medfører dessuten at profesjonelle arbeider uten overordnete mål og samordnet planlegging for å forebygge overdoser.

Konklusjoner

Å redusere smerte og bidra til håp ved å bli sett og bekreftet i sosiale relasjoner, samt hjelp til å verbalisere eksistensielle tanker og mulige løsninger er viktige helsefremmende tiltak. Integrert behandling må fokusere psykososiale forhold som økt levestandard, jevnere fordeling av makt og en reorientering av behandlingen, for eksempel ved å anerkjenne erfaringsbasert kunnskap.

Nøkkelord: folkehelsevitenskap, rusmisbruk, selvmordsadferd, menn, fenomenologisk hermeneutisk analyse.

Doktorgradsavhandling i folkehelsevitenskap, utgått fra Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap 17. desember 2008. Opponent professor Elisabeth Severinsson. Veileder professor Edle Ravndal.