Sykepleiere antar at pasienter er heteroseksuelle

Dette viser en svensk studie som beskriver lesbiske og homofiles erfaringer med å være pasienter og pårørende i sykehus. Studien har et utforskende kvalitativt design (semistrukturerte intervjuer). Deltakere ble rekruttert ved at informanter anbefalte nye informanter (eng. snowball sampling). Starten var to informanter som en av forskerne kjente. Folk ble oppfordret til å melde sin interesse via nettsider for homofile. Av totalt 57 personer som meldte seg, var det 17 kvinner og ti menn som hadde pasient- eller pårørendeerfaring. Intervjuene (n= 27) ble gjennomført i 2004, tatt opp på lydbånd og skrevet ut. To uavhengige forskere gjennomførte dataanalysen i en femtrinnsprosess. Fokuset endret seg fra hva informantene formidlet til beskrivelsene (hvordan), og deretter til overordnede områder, kategorier og underkategorier. Analysen endte i tre temaområder. 1)Heteronormativiet viser til den underliggende antagelsen om at alle pasienter er heterofile. Dette ble gjerne uttrykt indirekte gjennom sykepleiernes spørsmål, for eksempel når pasienten ble spurt om vedkommende var gift. I skriftelig materiale ble de bedt om å oppgi sivil status med alternativene «gift», «skilt» eller «enslig». Hvis pasienten oppga samboerskap, spurte sykepleieren om «hans» navn til kvinner og «hennes» navn til menn. 2) Enslige eldre homofile krever spesiell oppmerksomhet fordi informantene antok at de lever mer sosialt isolert og med mindre kontakt med familie, samt at de generelt får liten støtte fra andre. 3) Informantene mente at sykepleiepleierne manglet kunnskap om hvordan heteronormativitet påvirket pasientenes velvære. Sykepleiere opplever et dilemma mellom det å være tolerant overfor, og eget ubehag og usikkerhet i samhandling med, homofile. Dette kan medvirke til ubehaglige misforståelser mellom sykepleier, pasient og pårørende.  

Referanse 

Röndahl G, Innala S, Carlsson M, J Adv Nur 2006; 56: 373-81. 

Kommentar

Studien beskriver pasienterfaringer som minner om at begrepsbruk i samtaler med pasienter og pårørende kan oppleves som svært verdiladede uten at man selv er bevisst på det. Utvelgelsesmetoden i studien kan medføre at deltakere med relativt like erfaringer rekrutteres. Dette kan bidra til mindre variasjon i datamaterialet enn om andre rekrutteringsmetoder hadde vært valgt.