fbpx Begrenset kunnskapsgrunnlag støtter ikke-farmakologiske tiltak for å forebygge vandring hos personer med demens Hopp til hovedinnhold

Evidence Based Nursing: Begrenset kunnskapsgrunnlag støtter ikke-farmakologiske tiltak for å forebygge vandring hos personer med demens

Hvor effektive og kostnadseffektive er ikke-farmakologiske tiltak for å forebygge vandring blant eldre med demens?

Robinson L, Hutchings D, Corner L, et al. A systematic literature review of the effectiveness of non-pharmacological interventions to prevent wandering in dementia and evaluation of the ethical implications and acceptability of their use. Health Technol Assess 2006;10(26): iii, ix-108.

METODE

Datakilder: Cochrane Library, Medline, Current Contents, EMBASE/ Excerpta Medica, Science Citation Index, Social Science Citation Index, CINAHL, PsycINFO, HEED, ADEAR, National Research Register, Ageline, Ageinfo, BIOME, Current Controlled Trials, ClinicalTrials.gov, Google, Zapmeta, ISI Science and Technology Proceedings, ZETOC, og Index to Theses (til mars 2005): håndsøk av demenstidsskrift (2004); referanselister; og eksperter.

Studieseleksjon og vurdering: randomiserte, kontrollerte studier (RCT), ikke-randomiserte studier, kontrollerte før- og etterstudier, kohortstudier og kasus-kontrollstudier som sammenliknet ikke-farmakologiske tiltak for å forebygge vandring. Tiltakene ble sammenliknet med «vanlig behandling» eller «sham-behandling » for personer i alle aldre med demens eller kognitiv svikt som bodde hjemme eller på institusjon. Ti studier (n= 492, gjennomsnittalder 79 år, 59 prosent kvinner) møtte inklusjonskriteriene. Tiltakene som ble vurdert var multisensorisk miljø (3 RCT, n=198, musikkterapi (1 RCT, n=30), trening (1 RCT, n=30), aromaterapi (2 RCT, n=84), spesialavdelinger (2 ikke-RCT, n=129), og adferdsterapi (1 RCT, n=21). Metodisk kvalitet på alle studier var mangelfull. Ingen studier vurderte kostnadseffektivitet.

Utfallsmål: Målinger av vandreatferd.

HOVEDRESULTATER

Begrenset kunnskapsgrunnlag (lav metodisk kvalitet) fant positiv effekt av multisensorisk miljø, trening og aromaterapi for å forebygge vandring hos personer med demens. Det var ingen dokumentasjon for positiv effekt av musikkterapi, spesialavdelinger eller atferdsterapi (se tabell).

KONKLUSJON

Det mangler veldokumentert kunnskapsgrunnlag for å støtte bruk av ikke-farmakologiske tiltak for å forebygge vandring blant personer med demens.

KOMMENTAR

Denne systematiske oversikten av Robinson og medarbeidere om effekten av ikke-farmakologiske tiltak for å forebygge vandring hos personer med demens er både betimelig og relevant. Disse tilnærmingene brukes som førstevalg i behandling av vanskelig atferd blant disse pasientene (1). Oversikten er omfattende og metodisk god. Forfatterne søkte å vurdere effekten, kostnytten, aksept og etiske vurderinger relatert til tiltak for å forebygge vandring. Funnene avspeiler et tidlig stadium i kunnskapsutviklingen på dette området. Robinson erkjenner at vandring kan ha positive effekter for personer med demens ved å gi trening, økt sirkulasjon, fremme normale søvnmønster og bidra til livskvalitet. Gitt disse positive effekter, bør framtidige forskere vurdere tiltak som har til hensikt å fremme trygg vandring eller gange (som skjermet gangvei eller «smarte hjem» med dørsensorer, madrassmonitor og fallalarmer). Det lille antall studier som ble inkludert i denne oversikten reflekterer den begrensete og mangelfulle forskning som fins om emnet. Dette er karakteristisk for det meste av forskningen som finnes om ikke-farmakologiske tiltak rettet mot personer med demens (2). Likevel, risikoen ved å ta i bruk ikke-farmakologiske tiltak  multisensorisk miljø, treningsprogrammer og aromaterapi) er relativt liten. Helsepersonell kan oppfordres til å ta i bruk slike tiltak og matche dem med behov, muligheter og preferanser blant personer med demens og deres omsorgsgivere. Målet er å fremme bedre livskvalitet, før man tyr til farmakologiske tiltak.

1. Hermann N. Recommendations for the management of behavioral and psychological symptoms of dementia. Can J Neurol Sci 2001;28 Suppl 1:s96-107.

2. Forbes DA, Peacock S, Morgan D. Nonpharmacological management of agitated behaviours associated with dementia. Geriatrics Aging 2005;8:26- 30.

Kommentaren er skrevet av: Dorothy A Forbes, RN, PhD. School of Nursing, University of Western Ontario, London, Ontario, Canada.

For korrespondanse: Dr AL Robinson, Newcastle University, Newcastle upon Tyne, UK. A.L.Robinson@newcastle. ac.uk

Finansiering: National Health Service Health Technology. Evidence Based Nursing, volum 10, januar 2007 © BMJ Publishing Group Limited 2007