Unik sjanse for sykepleiefaget

t av NOKUTs hovedkrav til høgskolene er at undersvisningen skal være forskningsbasert. I universitets- og høgskoleloven heter det i § 2.1 at all høyere utdanning skal være «basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.» Videre poengteres det at disse områdene skal sidestilles.
Det finnes imidlertid ingen entydig definisjon på hva som ligger i begrepet forskningsbasert undervisning. Dette gir sykepleierutdanning en unik sjanse til å ta de nødvendige grep slik at en ikke mister profesjonens preg og særegenhet, samtidig som lovens krav innfris.
 

Mange muligheter
Betydningen av forskningsbasert undervisning er blitt koblet til Wilhelm von Humboldts universitetsprogram fra begynnelsen av 1800-tallet. Et av de viktigste prinsippene i hans universitets ideal var «enhet mellom forskning og undervisning». Dette innebar at undervisningen skulle ta direkte utgangspunkt i lærerens egen forskning. Nær kontakt mellom studenter og lærere ble dermed en forutsetning. Et av de viktigste målene ved universitetsstudier var danning av moralsk integritet og intellektuell uavhengighet (1, s. 11). Forskningsbasert undervisning nærmere 200 år senere står i en helt annen utdanningsmessig kontekst, med utdanninger basert på andre tradisjoner enn den universitetshistoriske. Begrepet forskningsbasert undervisning er utfordret av disse utdanningene, samtidig som utdanningene også utfordres av begrepet i sin opprinnelige betydning.

Hyllseth (1, s.13-14) framsetter følgende fem tolkningsmuligheter for hva forskningsbasert undervisning kan bety;

• undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater
• undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø
• fast ansatte lærere skal ha forskningskompetanse
• undervisningen skal utføres av aktive forskere

Disse fem tolkningsmulighetene stiller ulike krav til utdanningsinstitusjonen. Den første tolkningen krever ikke at lærerne selv er aktive forskere, mens den siste krever både en forskningsaktiv lærerolle og at studentene deltar i forskningsbaserte aktiviteter. 
Forskningsbasert undervisning forstås med andre ord både i forhold til innhold og undervisnings- og læringsmetode. At undervisningen har et forskningsbasert innhold betyr at kunnskapen som formidles av lærer og i studentlitteraturen er basert på empirisk og teoretisk forskning. Innholdet i utdanningen velges med andre ord ut fra den vitenskapelige kunnskapsproduksjonen. En forskningsbasert læringsprosess vil bety at studentene deltar i forskning gjennom vitenskapelig praksis. Studentene får da erfaring med hvordan kunnskap innenfor et fagfelt produseres og vurderes.

Systematisk nysgjerrighet
Forskning søker å bringe fram ny kunnskap, og må ha et nyhetselement. Forskning er også omtalt som en form for «systematisk nysgjerrighet» eller «systematisert sunn fornuft» (2).  Den forskningsbaserte undervisningen vil naturlig nok knyttes til en disiplin eller kunnskapsområdes kognitive og sosiale strukturer.  Det forskningsbegrepet som har hatt høyest status, har de tradisjonelle universitetsdisiplinenes sine strukturer. Slik sett representerer forskningsbegrepet en «kulturell fremmedhet» i forhold til mange lavere profesjonsutdanninger. Innenfor sykepleierutdanningen har det vært arbeidet med å identifisere og begrepsfeste den særegne kunnskapsutviklingen som har en sterk tilknytning til praksisfeltet. Betegnelsen erfaringsbasert kunnskap og den praktiske kunnskapen representerer en inngang til en forskningsvirksomhet som innebærer noe annet en den forskningen som holdes opp som mest betydningsfull i universitetstradisjonen.
For å få til en kvalitativ god forskningsbasert undervisning i sykepleierutdanningen trenger vi et romslig forskningsbegrep som omfatter forsknings- og utviklingsarbeid som er betydningsfullt både i forhold til utdanningens teoretiske og praktiske kunnskapsgrunnlag.

Må bryte mønstre
Det viktigste argumentet for forskningsbasert undervisning er at det virker kvalitetsfremmende. Det er en alminnelig oppfatning at en gjennom vitenskapelig forskningsmetode oppøver refleksjon og kritisk holdning til faget og til kunnskap generelt. Tidligere rektor ved høgskolen i Oslo, Steinar Stjernø, hevder at forskningsbasert undervisning kan bidra til å styrke kandidatenes evne til problemløsning, til å se en sak fra flere sider, til å leve med usikkerhet, til kreativitet, samt evne til gruppesamarbeid (3). Den sterke IKT-utviklingen i undervisningen legger også til rette for læringsprosesser som ligner mer på forskning, med en horisontal modell der læreren blir tilrettelegger, ekspert og kollega og studenten blir mer naturlig aktiv.
I St.meld. 27: Kvalitetsreformen (4), knyttes forskningsbasert undervising nært til studiekvalitet, og at akademiske kvalitetskrav bør være retningsgivende også for utdanninger som har praktiske mål. Selv om flertallet av studentene ikke skal bli forskere, må de kunne forholde seg til, bedømme og anvende forskning. I slike sammenhenger anses kjennskap til teorier og metoder i forskningen som en nødvendig kompetanse. Studentorganisasjonene er aktive pådrivere for å fremme forskningsbasert undervisning og sette forskning på dagsordenen. De utfordrer spesielt de praksisnære utdanningene, fordi studenter i forkant her har gjort seg opp en mening om hvilket yrke de skal ha etter studiene: «Sykepleierstudenter blir sykepleiere, ikke forskere». De hevder at skal en videreutvikle fagene og rekruttere flere forskere, må en bryte opp de fastlagte mønstrene i større grad enn i dag (5).
I sykepleiefeltet har det vært uenighet om hva som er ønsket utvikling i faget, en teoretisk akademisk orientering eller en praksisbasert yrkesorientering (6). I høgskole- og universitetsloven er det imidlertid krav og at høgskolene driver forskning og at 20 prosent av lærerstaben innehar førstestillingskompetanse. En forskningsorientert kompetanseheving krever store ressurser - som i hovedsak må tas fra undervisningen. Her ligger en utfordring i å kombinere den enkelte lærers kompetanseheving med undervisning og veiledning av studenter.
Profesjonsutdanningene har de senere årene blitt kritisert for «akademisering».  Kritikerne mener opplæring i vitenskapelige arbeids- og tenkemåter, erstatter opplæring i fagkyndighet. Omtrent halvparten av Bachelor-studiene i sykepleie omfatter praksisstudier, der mesteparten er definert som pasientrettet praksis. Dette er i liten grad blitt tatt hensyn til i NOKUTs revidering av sykepleierutdanningen (7).  Flere av sykepleierutdanningene beskriver imidlertid i sine egenvurderinger til NOKUT at utvikling av kunnskap skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og ikke som kunnskapsoverføring fra person til person. Ut fra et slikt perspektiv vil fokus måtte rettes mot det totale forsknings- og undervisningsmiljø og ikke den enkelte forsker eller lærer.  Dette betyr at forskningsaktiviteten må ha en kollektiv innramming som bidrar til en fleksibel og utviklingsrettet pedagogikk, der problemstillinger i praksisfeltet utgjør en viktig arena for studentenes forskningstilknytning. Dette er utfordringen. Fordrer aktive studenter
Det arbeides fortiden iherdig ved de ulike sykepleierutdanningene for å møte NOKUTs krav om at fagplanen er basert på forsknings- og utviklingsarbeid. 
Vi vil argumentere for en fagplanrevisjon som innebærer en vektlegging av forskningsbasert veiledning knyttet til studentenes arbeid med studielitteraturen. Studentene bør i løpet av studietiden, ved siden av å selv finne forskningslitteratur, også arbeide aktivt med noen forskningstekster der hensikten er å utvikle evnen til å kritisk analysere forskningsproblemstillinger, datagrunnlag, funn og konklusjoner og forskningens praktiske implikasjoner.
Fagplanen må vektlegge forskningsbaserte aktiviteter der studentene deltar i systematisk undersøkende arbeid. Arbeidets problemstillinger kan ha utgangspunkt i studentenes egne praksiserfaringer eller de kan være knyttet til utviklingsprosjekter ved praksisstedet. Slike forskningsbaserte læringsprosesser er avhengig av at praksisstedet preges av en kunnskaps- og forskningsbasert opplæringskultur.  
Den må gjenspeile et krav om at utdanningen bidrar til forskningsmessig refleksjon rundt profesjonens etiske grunnlag. Dette betyr læringsaktiviteter som inviterer studentene til å kritisk drøfte hva som er gyldige sykepleiehandlinger i ulike praktiske situasjoner.
Fagplanen ta høyde for aktuelle forskningsaktiviteter i feltet og ved den enkelte høgskole og nyttiggjøre seg dette i undervisningen. Dette krever blant annet at høgskolens FoU-strategi ses i sammenheng med fagplanens fokus og studiestrategier.
Forskningsorienteringen må ikke kommer i et konkurranseforhold med ferdighetsorienterte undervisnings- og læringsaktiviteter.  Øvelse i å utføre sykepleiefaglige prosedyrer og læring av sentral faktakunnskap er en grunnleggende oppgave i å utdanne framtidige sykepleiere. 
Å realisere en fagplan basert på forsknings- og utviklingsarbeid er krevende. Dette stiller store krav til lærere i utdanningen, men også til studentene. Studentene plasseres i rollen som en medansvarlige for undervisningen og som deltakere. I en forskningsbasert utdanningskultur kan ikke studentene opptre som konsumenter av et ferdigdefinert utdanningstilbud, men som aktive kunnskapssøkere.

Forskning i praksis
For at forskningsbasert undervisning skal bli god undervisning, må den framstå som meningsfull for studentene, og oppfattes som gyldig blant aktører i praksisfeltet. Vi vet at sykepleierstudentens viktigste rollemodeller er sykepleierne i praksis. Skal undervisningen bidra til en forskningsbasert læring hos studentene, må også praksisfeltet utøve forskningsbasert tenkning. Utdanningen må bidra til en kunnskapsdiskusjon- og produksjon der studenter og sykepleiere i praksis blir inkludert.

Litteratur
1. Hyllseth B. 2001. Forskningsbasert undervisning, Norgesnettrådets rapporter ISSN 1501-9640  http://www.nokut.no/graphics/NOKUT/Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/NNR-publikasjoner/forskn_basert_undv.pdf (lest 15/3-06)
2. OECD. Redefing Tertiary Education. Paris: OECD, 1998
3. Stjernø S. Har profesjonene felleskomponenter? I: Bunkholdt, Vigdis m.fl. Kunnskap og omsorg. Oslo: Tano, 1996.
4. St.meld. 27 (2000-2001). Gjør din plikt - krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 2001.
5. Westtorp A. Operasjon forskning: forskningsbasert http://www.stlweb.no/article.asp?w=1666805&x=2128 (lest 15/3-06)
6. Karseth B. Hva er gyldig kunnskap i sykepleierutdanningen. I: Christiansen B, Heggen K,  Karseth B (red.) Klinikk - akademia. Reformer, rammer og roller i sykepleierutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget, 2004, s. 103-119.
7. Karseth B, Taasen I.  En slaktet utdanning?  Sykepleien 2006; 3: 60-61.