Mer enn et tastetrykk unna

I dagens sykepleie legges det større og større vekt på bruk av evidensbasert sykepleie for å kvalitetssikre pleien og omsorgen til pasientene. Dessuten er livslang læring et viktig kjennetegn ved den profesjonelle yrkesutøvere. Informasjonskompetanse er en nødvendig forutsetning for å kunne utøve evidensbasert sykepleie og for livslang læring (1, 2, 3, 4, 5, 6). Sykepleierutdanningen har derfor et ansvar for å legge til rette for at studentene kan erverve denne kompetansen.Dersom sykepleierutdanning skal legge til rette for at studentene kan få et tilfredsstillende informasjonskompetansenivå i løpet av studiene er det interessant å vite hvilken kompetanse de har ved studiestart, for å bygge videre på det. Alle studenter som begynner på sykepleierutdanning har studiekompetanse og en ville derfor kanskje tro at mange av dem har hentet informasjon fra biblioteket og/eller Internettet i forbindelse med tidligere skolearbeid. Likeledes at de har fått undervisning i bruk av elektroniske bibliotek databaser og emnekataloger samt i vurdering av kvaliteten av informasjonen som finnes på det åpne og skjulte Internett.

I et tidligere prosjekt jeg og en kollega gjennomførte i studieår 2000/01 (7) kom det fram at 67 av 85 studenter i prosjektet hadde omtrent aldri/aldri søkt etter litteratur på biblioteket ved studiestart. Ved slutten av studieåret var det fortsatt 60 studenter som hadde omtrent aldri/aldri foretatt biblioteksøk. Når det gjaldt søk på det åpne Internett var det 8 studenter som ikke/omtrent aldri hadde gjort dette ved studiestart og 15 som omtrent aldri hadde gjort i løpet av det første studieåret. Disse funn pirret min interesse for å arbeide videre med studentenes informasjonskompetanse.

Studieåret 2004/05 ble det derfor iverksatt et nytt prosjekt hvor en av intensjonene var å legge til rette for at studentene kunne oppøve ferdighet i informasjonssøk. I prosjektet følges halvparten (n = 205) av et studentkull gjennom alle 3 studieårene. Studentenes informasjonskompetanse undersøkes ved studiestart og ved slutten av hvert studieår ved hjelp av spørreskjemaer. I det følgende vil jeg beskrive for funnene ved studiestart, men først vil jeg redegjøre kort for hva som menes med informasjonskompetanse.

Hva er informasjonskompetanse?
Begrepet informasjonskompetanse ble først brukt i USA av Paul Zurkowski på begynnelsen av 1970 årene (8). Zurkowski anbefalt at det ble etablert et nasjonalt program for å utvikle vidstrakt, jobbrelatert informasjonskompetanse da han innså at den informasjonskompetente person ville bli bedre i stand til å utnytte informasjonsressurser. Fremskrittene innen datateknologi og utviklingen av elektroniske databaser og emnekataloger i 1980 årene medførte et økende behov for kompetanse i å finne, evaluere og anvende relevant informasjon. I " The Final Report of the American Library Assosiation's Presidential Committee on Information Literacy" i 1989 (9) ble informasjonskompetanse definert på følgende måte (fritt oversatt): En forståelse og en sett av ferdigheter som gjøre det mulig for et individ å anerkjenne når informasjon er nødvendig og å ha kapasitet til å finne, evaluere og bruke effektiv den nødvendige informasjon. Denne definisjon er nå i bruk i flere land men det finnes også flere andre definisjoner som beskriver i hovedsak de samme ferdigheter. Med bakgrunn i definisjonen ble det etter hvert utviklet ulike standarder som beskriver og dermed kvalitetssikre hva den informasjonskompetente person skal mestre (8). En del av standardene er spesielt beregnet for høgre utdanning (10, 11)

Fordeler som nevnes ved bruk av standarder i denne sammenheng er at de danner et rammeverk for integrering av informasjonskompetanse i utdanningsprogrammene ved høgskoler og universiteter og for vurdering av den informasjonskompetente student. I tillegg hjelper de studentene til å bli oppmerksom på hvilke krav og forventninger det stilles til dem på ulike stadier i deres utdanningskarriere med hensyn til informasjonskompetanse. (10, 11).

International Medical Informatics Assosiation (IMIA) Working Group on Health and Medical Informatics Education (12) anbefaler at helse og medisinsk informatikk inkluderes i helsefaglige utdanningsprogrammer på alle nivåer. I stedet for standarder har de utarbeidet overordnede mål som er tilpasset ulike utdanninger og utdanningsnivåer. Målene er videre spesifisert i nivåer av kunnskap og ferdighet. I Bachelor programmer anbefales det at helse og medisinsk informatikk utgjør minst 2 ECTS credits (2 studiepoeng). Saranto og Hovenga (13) fant imidlertid at disse anbefalinger ikke var lagt til grunn for innholdet i de helsefaglige utdanningsprogrammene de undersøkte.

Resultatene av spørreundersøkelsen ved studiestart
Utvikling av studentenes dyktighet i å finne, evaluere og anvende informasjon fra den åpne og skjulte Internett står sentralt i prosjektet. Spørreskjemaet ved begynnelsen av studieåret innholdet derfor 14 hovedspørsmål rettet mot deres informasjonskompetanse i tillegg til en del bakgrunnsspørsmål og spørsmål om generell IKT kompetanse. Til tross for at det er nødvendig å ha grunnleggende ferdighet i bruk av en PC for å være informasjonskompetente blir kun resultatene fra den del av spørreundersøkelsen som gjelder informasjonskompetanse presentert i denne artikkelen.

De 205 studenter som deltok i prosjektet hadde følgende alders sammensetning: 15.6 % var under 20 år, 57.1 % var mellom 20 - 25 år, 17.1 % var mellom 26 - 30 år, 3.9 var mellom 31 - 35 år og 6.3 % var over 35 år. Kvinneandelen var 81 % og 31.7 % av studenter hadde bakgrunn fra høgskole/universitet.

Selv om det er mulig å finne ut på egen hånd hvordan bibliotekets databaser kan benyttes, trengs det opplæring for å kunne bruke dem på en effektiv måte. Likeledes er det mulig på en intuitiv måte å vurdere informasjonen en finner gjennom elektroniske kilder, men for å kunne kvalitetsbedømme kildene er det nødvendig med kunnskap om hvilke kriteriene som bør legges til grunn for en slik vurdering. Studentene ble derfor spurt om de hadde fått opplæring før de begynte på sykepleierutdanning i bruk av elektroniske bibliotektjenester og om kildekritikk. Det viste seg at det var kun 29 studenter som hadde fått opplæring i søketeknikk og 13 i kildekritikk.

I tillegg til dette ble studentene stilt 5 spørsmål for å kontrollere deres kunnskaper rundt informasjonssøk. Hver enkelt spørsmål hadde 5 svaralternative hvorav kun en var korrekt. Ved 4 av spørsmålene oppga under halv parten av studentene det korrekte svar, mens godt over halvparten svarte at de ville lete etter "Stortingsmeldinger" blant "Offentlige publikasjoner" (Tabell 1). Risikoen for slumpmessig korrekte svar ved denne type spørsmål er imidlertid en av svakhetene med undersøkelser basert på selvrapportering. Det er derfor viktig å være oppmerksom på denne mulighet ved tolkning av resultatene.



Når det gjelder hvor ofte studentene hadde søkt etter bøker eller tidsskrifter på bibliotekets databaser var det 117 av 205 studenter som aldri hadde gjort dette. Derimot var det kun 3 studenter som hadde aldri brukt Internett søkemotorene/emnekatalogene og søkt etter informasjon på Internett. Over halv parten av studentene brukt Internett minst ukentlig mens det var kun noen ytterst få studenter som hadde brukt bibliotekets databaser så ofte.



Disse resultatene gjenspeiles i hvordan studentene vurderte deres ferdighetsnivå i forhold til gjennomføring av disse funksjoner. Mange flere studenter opplevde de hadde bra kompetanse i Internettsøk mens det var tilsvarende få som opplevde de mestret å søke i bibliotekets databaser på en tilfredsstillende måte. Det var dessuten mange som ikke svarte på dette spørsmål.



Studentene ble også spurt om å oppgi om de hadde anvendt en del bibliotek databaser/verter. Resultatene viste at kun et fåtall av studentene hadde brukt dem. 34 studenter oppga de hadde søkt i Bibsys, 8 i Lovdata og 9 i Offentlig publikasjoner. I de øvrige databaser/vert (Norart, SweMed+, Micromarc, ERIC, Medline/Pubmed, Bibliofil, EBSCO, Cinahl, Cochrane) varierte svarene fra 0 til 6.

Diskusjon av resultatene
Resultatene viser at informasjonskompetansen til svært mange av studentene var mangelfull ved studiestart. Bond gjorde en lignende oppdagelse i sin undersøkelse selv om hun hadde kun fokus på bruk av det åpne Internett som informasjonskilde. Jacobs et. al.(4) og Cole & Kelsey (2) kom til et tilsvarende resultat selv om deres respondenter var utdannet sykepleiere som deltok i en mastergrads program/videreutdannings kurser.

Svært mange bruker det åpne Internett for å skaffe seg opplysninger som de har behov for i fritiden eller andre sammenhenger. Det er derfor ikke så oppsiktsvekkende at resultatene viser at studentene oppgir et mye høyere brukshyppighet og kompetansenivå i forhold til søk på det åpne Internett enn i bibliotekets elektroniske databaser/emnekataloger. I forbindelse med forandringene som har funnet sted i læreplanene ved grunn- og videregående skolen i de senere årene med et skift mot mer prosjektorientert undervisning kunne en tro at elevene ville bli stimulert til å bruke både bibliotekets elektroniske databaser og det åpne Internett. Resultatene ved denne undersøkelsen tilsier ikke at dette har skjedd, da det er en overraskende stor skjevfordeling mellom bruk av det åpne og skjulte Internett (jfr. tabell 2 og 3). Undersøkelsene til både Jacobs et. al. (4) og Cole & Kelsey (2) viser lignende funn, det vil si at studentene hadde en høyere brukshyppighet/følte seg mer kompetente i bruk av det åpne Internett enn elektroniske bibliotek databaser/emnekataloger. I undersøkelsen til Bond (1) oppga imidlertid over halvparten av respondentene middels eller lavere kompetanse i bruk av det åpne Internett selv om 70.9 % av dem likt å surfe på nettet. Alders sammensetning til respondentene i Bonds (1) undersøkelsen var nokså likt alders sammensetning i vår undersøkelsen, så det er lite sannsynlig at det er årsaken til de ulike resultatene.

Når det gjelder hvilke elektroniske bibliotek databaser/emnekataloger som studentene hadde brukt før studiestart var det Bibsys som scoret høyest, det var imidlertid kun 34 av de 205 studentene som hadde brukt det. Bibsys er katalogsystemet som brukes ved universiteter og høgskoler for å ha oversikt over bibliotekets bøker og tidsskrifter. Det er derfor ikke overraskende at 21 av de som svarte at de hadde brukt Bibsys hadde bakgrunn fra universiteter eller høgskoler. Katalogsystemene som brukes ved videregående skoler og folkebiblioteket (micromarc og bibliofil) var det respektivt 2 og 6 studenter som hadde brukt før studiestart. Noe som synes å underbygge påstanden om at elevene ved grunn- og videregående skolen bruker ikke bibliotektjenesten når de leter etter informasjon for særoppgaver med mer. Det er selvfølgelig også mulig at en del av respondentene hadde brukt bibliotek databaser/verter mens de var på grunn- og videregående skole, men at bruken var så minimal at de ikke husket navnene på dem.

Det var meget få studenter som hadde fått opplæring i hvordan de skulle søke etter informasjon via bibliotekets elektroniske databaser/emnekataloger. Svarene på de konkrete spørsmålene angående informasjonssøk bekrefter også det (se tabell 1). Sammenligningen av utdanningsbakgrunn med bibliotekopplæring viste at det var prosentvis dobbelt så mange studenter med bakgrunn fra høgskole/universiteter som hadde fått denne type undervisning enn studenter med bakgrunn kun fra videregående skole. Det var også prosentvis flere studenter med bakgrunn fra høgskole/universiteter som svarer korrekt på de konkrete spørsmålene knyttet til informasjonssøk. Høyere utdanning synes derfor å ha hatt betydning for hvorvidt studentene har fått opplæring og for deres kunnskaper om informasjonssøk. Når det gjelder manglende opplæring kan dette også være en medvirkende årsak til at få studenter hadde brukt disse tjenester før de begynte på sykepleierutdanning. Imidlertid kan tilbudet om opplæring vært til stede men studentene kan ha lot være å benytte den eller de kan ha glemt at de deltok i undervisningen.

Det var kun 13 studenter som oppga at de hadde fått undervisning om kildekritikk, ved dette spørsmål var det ingen prosentvis forskjell mellom studenter med bakgrunn fra videregående skole og høgskole/universiteter. I Jacobs et. al. (4) undersøkelsen var det 67.5 % av respondentene som oppga at de forstod hvordan et nettsted skulle evalueres. Ut fra dette er det rimelig å anta at de hadde fått undervisning om kildekritikk. Det er imidlertid viktig å huske at disse studenter var ved begynnelsen av et mastergrads program mens studentene i vår undersøkelse var ved begynnelsen av Bachelor utdanningen.

Konsekvenser for sykepleierutdanning
Sykepleierutdanning har en nøkkel rolle dersom utdannede sykepleiere skal ha handlingskompetanse i forhold til å finne, evaluere og anvende informasjon fra den åpne og skjulte Internett. Det er rimelig å anta at alle sykepleierutdanninger i Norge har formalisert undervisning om bruk av bibliotekets elektroniske databaser/verter. Spørsmålet er om undervisningen gir studentene den nødvendig informasjonskompetanse.

Ved institusjonen der jeg arbeider er det utarbeidet en plan for innholdet i undervisningen om de elektroniske bibliotektjenester gjennom alle tre studieårene ved Bachelor utdanningen. Undervisningen gis av en bibliotekar og inkluderer blant annet "hands-on" opplæring i bruk av de mest sentrale databaser/emnekataloger, men det er løsrevet fra det øvrige innhold i undervisningen. Det er imidlertid mange som mener en slik fremgangsmåte er utilstrekkelig for å oppnå informasjonskompetanse og anbefaler en modell hvor undervisning om biblioteket og de elektroniske databaser/emnekataloger integreres i moduler/kurs i undervisningsplanen (1, 4, 5, 6).

I prosjektet som begynte høsten 2004 prøves det derfor ut en modell hvor utvikling av informasjonskompetanse en integrert del av undervisningsprogrammet. Et nært samarbeid er opprettet mellom sykepleierutdanningens fagpersonell og fagbibliotekarer om opplæring av og feedback til studentene om deres bruk av biblioteket og de elektroniske databaser/emnekataloger. I tillegg er søk etter ulike type informasjon på det åpne og skjulte Internett samt beskrivelsen av søkestrategien integrert i løsning av flere av læringsaktivitetene i teori og praksis. Dessuten er det lagt vekt på å gi studentene redskaper til å vurdere informasjonen de finner gjennom deres søk på det åpne og skjulte Internett. Evaluering av modellen skjer ved at studentenes informasjonskompetanse undersøkes ved slutten av hvert studieår og resultatene sammenlignes.

Konklusjon
Informasjonskompetanse er nødvendig dersom nyutdannede sykepleiere skal være kvalifisert til å utøve evidensbasert sykepleie og å holde seg faglig à jour gjennom livslang læring.
De fleste studenter i denne undersøkelsen hadde meget dårlig informasjonskompetanse ved begynnelsen av sykepleierutdanningen. Det er derfor viktig at utvikling av denne typen handlingskompetanse blir vektlagt i utdanningen. Nyere trender i internasjonalt litteratur peker i retningen av at de beste resultater oppnås ved å integrere utvikling av informasjonskompetanse i undervisningsprogrammet. Videre bør det vurderes om internasjonale anbefalinger vedrørende helse- og medisinskinformatikk bør inkluderes i utdanningsplanene for norske sykepleiere.

Litteratur
1. Bond, Carol S. (2004) Surfing or drowning? Student nurses' Internet skills. Nurse Education Today, 24, 169 - 173

2. Cole, Ian J. Kelsey, Amanda. (2004). Computer and information literacy in post-qualifying education. Nurse Education in Practice, 4, 190 - 199

3. Cheek, Julianne. Doskatsch, Irene. (1998) Information literacy: a resource for nurses as lifelong learners. Nurse Education Today, 18, 243 - 250

4. Jacobs, Susan Kaplan. Roenfeld, Peri. Haber, Judith. (2003) Information Literacy as the Foundation for Evidence-Based Practice in Graduate Nursing Education: A Curriculum-Integrated Approach. Journal of Professional Nursing, 19, 5, 320 - 328.

5. Shorten, A. Wallace, M. C. Crookes, P. A. (2001) Developing information literacy: a key to evidence-based nursing. International Nursing Review, 48, 86 - 92

6. Verhey, Marilyn P. (1999) Information Literacy in an Undergarduate Nursing Curriculum: Development, Implementation, and Evaluation. Journal of Nursing Education, 38, 6, 252 - 259

7. Jacobsen, Hilary. Kvitle, Jytte. (2004) IKT-kompetanseheving og IKT-basert læring innen sykepleierutdanning. HiO rapport nr 3.

8. Webber, Sheila. Johnston, Bill. 2000. Conceptions of information literacy: new perspectives and implications. Journal of Information Science, 26 (6) s. 381 - 397.

9. American Library Assosiation. 1989. Presidential Committee on Information Literacy. Final report. Chicago. http://www.ala.org/acrl/nili/ilit1st.html (22.04.05)

10. Council of Australian University Librarians. 2001. Information Literacy Standards (first edition). Canberra.

11. The Association of College and Research Libraries. 2000. Information Literacy Competency Standards for Higher Education. American Library Association. Chicago.

12. Haux, R. Hasman, A. Hovenga, E. J. S. Knaup, P (eds) (2000) IMIA WG1 recommendations of the International Medical Informatics Assosiation (IMIA) on education in health and medical informatics. Methods of Information in Medicine, 39, 3, s. 267 - 277

13. Saranto, Kaija. Hovenga, Evelyn J. S. (2004) Information literacy - what it is about? Literature review of the concept and the context. International Journal of Medical Informatics 73, s. 503 - 513