fbpx Kreftpasienter på skolebenken Hopp til hovedinnhold

Kreftpasienter på skolebenken

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Kreftpasienter og deres pårørende ønsker undervisning i sykdommen. Ved Haukeland Universitetssykehus får de nå det. 

Det viser seg at undervisning for inneliggende pasienter og deres pårørende er til nytte for brukerne. Dette viser prosjektet «Pasient- og pårørendeundervisning - til nytte for brukerne?» utført ved Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. Et undervisningstilbud er nå fast etablert på avdelingen, som følge av undersøkelsen.
Prosjektet hadde følgende målsettinger:

  • At en i løpet av prosjektperioden fikk utarbeidet og utprøvd et undervisningsopplegg for inneliggende pasienter og deres pårørende.
  • At pasienter og deres pårørende som deltok på undervisningen, fikk en bedre forståelse, samt økte kunnskaper og derved flere muligheter til å mestre egen hverdag på gitte områder.
  • At sykepleiere på avdeling tok utfordringen og underviste.
  • Hovedmålene ble oppnådd gjennom å oppfylle 22 spesifiserte delmål som igjen ble konkretisert i en fremdriftsplan.
På bakgrunn av brukerundersøkelse blant pasienter og personalet ble det utarbeidet seks undervisningsopplegg:
strålebehandling, generelt om kreft, rettigheter og muligheter, kostråd, generelt om cellegiftbehandling og symptomlindring. Undervisningen var på kveldstid to onsdager per måned for inneliggende pasienter på kreftavdelingen og deres pårørende. To sykepleiere som har sitt daglige arbeid på sengepostene, stod vanligvis for undervisningen.
Til sammen deltok 108 pasienter og pårørende på undervisningen. Av disse leverte 46 deltakere evalueringsskjema. Resultatene fra viste at deltakerne var meget godt fornøyd med både innhold, gjennomføringen og de praktiske forhold rundt undervisningen. De fleste deltakerne opplevde at undervisningstemaene var meget relevante og at de ville ha nytte av undervisningen. De ønsket også mer undervisning.

Begynnende rehabilitering
I ny helselovgivningen av 2001 gis sykehusene undervisningsansvar overfor pasienter og pårørende (10). Dette ansvaret er også fremhevet i Helse Bergens strategiplan (16) og styringsdokument (17). Helsepersonelloven (12) påpeker at den som yter helsehjelp også skal gi informasjon til den som har rett på det etter reglene i pasientrettighetsloven. Pasienten har rett til informasjon som er nødvendig for å få innsikt i egen helsetilstand, til innholdet i helsehjelpen og til virkninger/bivirkninger av behandlingen (11). Pasient- og pårørendeundervisning når pasienten er innlagt på sykehuset, kan være et av flere verktøy for å gi disse partene god nok informasjon om pasientens sykdom og behandling, samt hvordan dette kan påvirke hele familiens livssituasjon. Undervisningen kan være til nytte for pasient og pårørende under selve behandlingen, men kan også ses på som et første ledd i oppfølging/rehabilitering av pasienten.
Kreftavdelingens undervisningstilbud til pasientene har variert. På 1980- og 1990-tallet ble drevet systematisk pasientundervisning for brystkreftpasienter som fikk ambulant strålebehandling. En kartlegging i 2001 ved den gang sykehusets Medisinsk divisjon, viste at av i alt 34 undervisningstilbud, var de fleste var rettet mot pasienter som har kronisk eller langvarig sykdom, og programmene ble i hovedsak utviklet uten brukermedvirkning (13).
I landet har sykehus, lærings- og mestringssentra og andre aktører som Montebellosenteret og Kreftforeningen, tilbud om undervisning for kreftpasienter. Disse og andre undervisningsopplegget beskrevet i litteraturen, kan være et svært godt tilbud til kreftpasienter (8, 18, 6, 7, 3, 4, 15, 5, 1, 2, 14, 19).

Gode samtaler
Prosjektet hadde som intensjon å danne grunnlaget for et permanent undervisningstilbud på avdelingen. Evaluering av undervisningsopplegget var derfor vesentlig, og det ble utarbeidet evalueringsskjema for deltakerne. Evalueringsskjemaet bestod av både åpne og lukkede spørsmål der en blant annet fokuserte på tema, innhold, fremføring, nytteverdi og praktiske forhold rundt undervisningen.
I prosjektperioden ble det arrangert 11 undervisninger fordelt på 6 undervisningsopplegg. Ved hver undervisning har deltakerne fått utdelt evalueringsskjema.
Det var til sammen 108 deltakere på undervisningene. Av disse har 46 levert evalueringsskjema. Av deltakerne som leverte evalueringsskjema, var det 35 pasienter og 11 pårørende. Det var 22 menn og 13 kvinner av pasientene, og 4 menn og 7 kvinner av de pårørende. Gjennomsnittsalderen for deltakerne var 56,7 år (22 - 83). Pasientene som deltok, hadde ulike kreftdiagnoser. Flest pasienter hadde lymfekreft (22 %), brystkreft (11 %) og gynekologisk kreft (7 %). Pasienter og pårørende kom fra alle de tre sengepostene på Kreftavdelingen.
Det er tydelig at undervisningen fylte et udekket behov for deltakerne. 94 % svarte at de ønsket å delta på tilsvarende undervisningstilbud hvis de fikk mulighet til det. Likeledes ville 94 % av deltakerne anbefale tilsvarende undervisning til andre.
I etterkant av hver undervisning var det mange deltakere som kom bort og ville snakke og utdype temaet nærmere. Tilbakemeldinger fra personalet på sengepostene viser tilsvarende ved at undervisningen igangsatte prosesser som førte til spørsmål og gode samtaler.

Evaluering av praktiske forhold
Vi ønsket å få vite hvordan deltakerne hadde fått opplysninger om undervisningen. Evalueringene viste at personalet var viktige formidlere i det 57 % hadde fått informasjon direkte fra dem og 30 % hadde fått informasjon gjennom oppslag på avdelingen.
Evalueringen viser videre at deltakerne opplever de praktiske forhold rundt undervisningen vært tilfredsstillende:
  • 91 % av deltakerne synes at tidspunktet på dagen (kl. 18.00 - 19.00) var passelig. Kun en deltaker synes dette var for sent.
  • 67 % av deltakerne mente at undervisningssted, mens 15 % mente at dette ikke var noe velegnet sted for undervisning. (Undervisningen fant sted i buffeen/dagligstuen)
  • Lengden på hver undervisningsbolk som var satt til en klokketime, synes 74 % av deltakerne var passelig, mens 17 % mente at dette var for lite. Kun en deltaker synes at en klokketime var for mye.

Fast tilbud
Ved hver gruppeundervisning er det en stor fordel med to samarbeidende fagpersoner/undervisere. En har fokuset rettet mot selve undervisningen og den andre mot gruppeprosessen og enkeltpersoner. Slik sikrer vi en optimal prosess og kan ivareta dem som trenger det i etterkant. Frivillige fra Kreftforeningen i Hordaland har fulgt pasienter/pårørende til og fra undervisningen. Evalueringen viser at dette har fungert godt.
Det må understrekes at dette er et begrenset undervisningstilbud, og det kan være tilfeldig hvilket tema pasientene blir undervist i. Prosjektet viser likevel at det er mulig å gjennomføre undervisning for inneliggende, alvorlig syke pasienter. På bakgrunn av resultatene ble det anbefalt at pasient- og pårørende undervisning blir et fast tilbud for inneliggende i avdelingen etter mal fra prosjektet. Dette er tatt til etterretning av ledelsen på Kreftavdelingen, og undervisningen er etablert som et fast tilbud ved avdelingen, med to av prosjektdeltakerne som ansvarlige for driften.

Fakta:
  • Prosjektet «Pasient- og pårørendeundervisning - til nytte for brukerne?» er et resultat av et samarbeid mellom Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen), Haukeland Universitetssykehus og Kreftforeningen seksjon vest.
  • Prosjektet som ble gjennomført i 2002 - 2004, fokuserer på pasient- og pårørendeundervisning for inneliggende pasienter på Kreftavdelingen.
  • Intensjonen har vært å følge opp myndighetskrav i helselovgivning av 2001 og legge grunnlaget for et permanent undervisningstilbud til pasienter og deres pårørende.

Litteratur:
1. Berglund G, Bolund C, Gustavsson UL, Sjödèn PO. Starting again - a comparison study of a group rehabilitation program for cancer patients. Acta Oncologica 1993; 32(1):15-21.

2. Borge L, Martinsen E, Fismen K, Osland I J, Hjort P, Stanghelle J. Brystkretopererte har nytte av rehabilitering. Tidsskr Sykepl 2002; 3: 52-55.

3. Danielsson M. Ovisshet och hopp. Om at leva med cancer. En kvalitativ studie. Licentiatavhandling. Lund universitet: Inst för sociologi, 1995.

4. Dimeo FC, Tilmann MHM, Bertz H, Kanz L, Mertelsmann R, Keul J. Aerobic Exercise in the Rehabilitation of Cancer Patients after High Dose Chemoterapy and Autologous Peripheral Stem Cell Transplantation. Cancer 1997; 79(9): 1717-1722.

5. Fredheim K, Rosenvinge JH, Holte A. Kan psykologisk behandling hjelpe kreftpasienter? Tidskr Nor Lægeforen 2001; 121(18): 2164-8.

6. Grahn G, Johnson J. Learning to cope and living with cancer: learning needs assessment in cancer patient education. Scand J of Caring Sci 1990; 4(4): 173 - 81.

7. Grahn G. Learning to cope - an intervention in cancer care. Supportive Cancer Care 1993; 1: 266 - 71.

8. Grøthe, Å. (2000). Undervisning og samtalegruppe for pasienter med prostatakreft. Sluttrapport. Den Norske Kreftforening

9. Kolltveit BJ, Reve T. Prosjekt - organisering, ledelse og gjennomføring. Oslo: Tano Aschehoug, 1998.

10. LOV 1999-07-02 nr 61, § 3 -8: Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven)

11. LOV 1999-07-02 nr 63, § 3 -2, §3 -4: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

12. LOV 1999-07-02 nr 64, § 10: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).

13. Miljeteig K. Kartlegging av planmessig pasientundervisning i Medisinsk divisjon. Helse Vest, Helse Bergen HF, Haukeland Sykehus, Kompetansesenter for klinisk forskning, 2002.

14. Osland IJ. (2001): Rehabilitering av brystkreftopererte. Kreftsykepleien 2001; 17(3): 10-12.

15. Rutledge DN, Raymond NJ. Changes in Well-being of Woman Cancer Survivors Following a Survivor Weekend Experience. Oncology Nursing Forum 2001; 28(1): 85-91.

16. Strategiplan for Helse Bergen HF 2002-2004.

17. Styringsdokument 2004, Helse Bergen HF.

18. Svarstad E. Undervisning om ernæring - et undervisningstilbud om tilbereding av mat og drikke for pasienter med kreft i hode - halsregionen og deres pårørende. Sluttrapport. Oslo: Den Norske Kreftforening, 2000.

19. Torgersen AK. Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter. Kreftsykepleien 2002; 3: 31-34.

Sluttrapport kr. 100,- sendes som postoppkrav ved forespørsel til:
Inger Thormodsen, e-post: thormodsen.inger@helse-bergen.no

 

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.