fbpx Hurum kommunespleie- og omsorgsideologi Hopp til hovedinnhold

Hurum kommunespleie- og omsorgsideologi

SAMMENDRAG: Er det mulig å ha en sykehjemsdekning på kun 3,8 senger per 100, 80 år og eldre, og likevel ikke ha venteliste for å få plass? - en oversikt over hvorledes Hurum kommune har tilrettelagt sitt tilbud av pleie- og omsorgstjenester, og hvorfor en kan klare seg med en så lav sykehjemsdekning Debatten om hvorledes kommunene skal organisere pleie- og omsorgstjenestene har i lang tid blitt dominert av spørsmålet om sykehjemsdekning. Dynamikken i eldreomsorgen har i første rekke blitt bestemt av en sterk økning av behovene på grunn av «eldrebølgen», og en tilsynelatende konstant mangel på sykehjemsplasser. Spørsmålet har vært: «Hvor god sykehjemsdekning trenger en å ha for å unngå ventelister og køer?» Og svaret fra Hurum kommune er at en kan klare seg med en dekning på 3,8 senger per 100 innbyggere, 80 år og eldre. 
Hurum kommune gjennomførte i begynnelsen av 90-tallet betydelige endringer innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Sentrale myndigheters føringer og anbefalinger i bl.a. NOU 1992: «Trygghet -verdighet - Omsorg» (1) har vært en viktig ideologisk drivkraft for de endinger som har skjedd. I utforming av kommunens omsorgsmodell har prinsippet om at brukerne har rett til å bo i en fullverdig bolig, uansett behov for pleie- og omsorg, vært retningsgivende. Tjenesten bygger sin tenkning og praksis på en rehabiliteringsideologi som kjennetegnes av at den enkeltes egenomsorg skal utnyttes i størst mulig utstrekning, og at enkle løsninger skal forsøkes før dyre og ressurskrevende løsninger.
Individuelle behov for pleie- og omsorg skal til enhver tid avgjøre tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Dette forutsetter en fleksibel og differensiert tjeneste, hvor hjelpen flyttes dit behovene er.
Skillet mellom bolig og tjeneste har stått sentralt i planleggingen av pleie- og omsorgsmodellen. Kommunen har valgt å bygge ned tradisjonelle sykehjemsplasser og satset på bygging av tilrettelagte boliger/bofellesskap. På den måten kan kommunen konsentrere sin innsats og ressursbruk rundt tjenesteyting.
En sentral forutsetning er imidlertid at døgntryggheten for de med omfattende pleie- og omsorgsbehov skal opprettholdes og at de som er brukere av disse tjenestene opplever at det faktisk er slik. Dette betyr en betydelig styrking av hjemmebaserte tjenester, en aktiv satsing på rehabilitering og dagtilbud.
Rehabilitering og egenomsorg er sentralt i omsorgsfilosofien, og erfaringer viser at rehabiliteringstjenestene har vært en sentral suksessfaktor.

Boligbygging som virkemiddel
I 1991 fattet kommunestyret i Hurum et vedtak som betydde nedbygging av den tradisjonelle sykehjemsløsningen og en satsning på tilrettelagte boliger/bofellesskap. Dette var i realiteten en konsekvens av den ideoogi som ble nedfelt i NOUèn fra 1992. Dette viser at kommunen var langt fremme i fagdebatten og at en var innstilt på å følge en annen kurs enn den tradisjonelle eldreomsorgssatsingen med å bygge stadig mer sykehjemsplasser. Helse- og omsorgssektoren disponerer i dag 22 plasser som institusjonsplasser, hvorav 14 plasser for korttidsopphold. Av korttidsplasser brukes 9 plasser til rehabiliteringsformål. I tillegg finnes 86 tilrettelagte boliger/bofellesskap for ulike målgrupper. Boligene er plassert slik at tilgjengeligheten til kommunens to helsetun er svært god. De er driftsmessig tilrettelagt for heldøgns pleie- og omsorg ved at de bl.a. tilfredsstiller statlige myndigheters krav til sikkerhet, og at de er bygget med fellesareal. Boligene er organisert som borettslag, og kommunen har tildelingsmyndighet.

BOLIGENES FUNKSJON OG FORDELING AV DISSE:
Bofellesskap for alderdemente med heldøgns omsorg
Det bor i alt 32 brukere i bofellesskap for demente. Hjemmetjenesten bemanner bofellesskapene ut fra aktuelle behov, og tjenesten organiseres ut fra et primærkontaktsystem. Beboerne abonnerer på de tjenester de har behov for, slik som hjemmehjelp, mat, klesvask osv. Beregninger viser at bemanningen i gjennomsnitt ligger på nivå med det man finner på sykehjem. Det vil derfor i denne sammenheng være riktig å se dette tilbudet i sammenheng med det «øverste nivået» i Pleie- og omsorgstrappa.
Erfaringer viser at dette er et bedre botilbud for denne brukergruppen enn skjermet enhet i institusjon.
Selv om flere brukerne i perioder har store pleie-behov, og ut fra en tradisjonell tankegang ville ha vært sykehjemspasienter, syntes ordningen å fungere tilfredsstillende.
Trygdebolig med heldøgns omsorg
Kommunen disponerer også 24 trygdeleiligheter med heldøgns omsorg. Disse er organisert i borettslag, og drives etter samme prinsipp som beskrevet over. Kartlegginger viser at beboerne i disse boligene har mindre pleie- og omsorgsbehov enn de som bor på sykehjem, og høyere behov enn de som bor i boliger uten heldøgns omsorg. Beregninger viser at dette tjenestetilbudet ressursmessig ligger på et mellomnivå i Pleie- og omsorgstrappa.
Andre omsorgsboliger - tilrettelagte boliger
Kommunen disponerer videre 30 boliger med livsløpsstandard som er tilrettelagt for slik at brukerne kan bo i egen bolig så lenge de ønsker.





Fordeling av boliger og institusjonsplasser
Det er 13 godkjente sykehjemsplasser i Hurum, noe som tilsvarer en dekning på 3,8 sykehjemsplasser pr. 100 innbygger, 80 år og eldre. Nå finnes det også en rehabiliteringsavdeling med 9 plasser som reguleres av kommunehelseloven. Denne blir i kommunen ikke klassifisert som sykehjem fordi brukerne er innlagt til rehabilitering og ikke til pleie. Rehabiliteringsavdelingen har kun korttidsplasser og dersom en ser pleie- og rehabilitering under ett har Hurum 22 institusjonsplasser (6,1 senger per 100, 80 år og eldre). Ved å skille mellom langtids- og korttidsplasser ser en at over 50 % av plassene er korttidsplasser. Dette betyr at tilgjengeligheten til disse plassene er betydelig bedre enn i andre kommuner som ofte tilstreber en dekning av korttidsplasser på 15 - 20 % av sengene. Den gode dekningen av korttidssenger kan derfor til dels forklare det lave behovet for institusjonssenger. Den andre forklaringen er knyttet til utbygging av tilrettelagte boliger, og et bevisst skille mellom bolig og tjeneste. På den måten er det mulig for brukerne å få de tjenestene de har behov for i egen bolig
Fordelingen av institusjonsplasser og tilrettelagte boliger kan illustreres slik: ( se tabell 1)

For å gjøre det mulig å sammenlikne tjenestetilbudet med andre kommuner som har en tradisjonell organisering har vi her valgt å differensiere botilbudene. På den måten synliggjøres hvordan tjenesten er tilrettelagt med tanke på å imøtekomme den enkelte brukers individuelle behov:
-Botilbud som tilfredsstiller brukernes høyeste omsorgsbehov (sykehjem (langtid og korttid) og bofellesskap for aldersdemente) utgjør 45 plasser. Dette er en dekning på 13,1 plass pr. 100, 80 år og eldre.
-24 trygdeboliger med heldøgns omsorg (7,0 plasser pr. 100, 80 år og eldre) er et botilbud til brukere som har et omsorgsbehov på nivå mellom brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester
-9 plasser til rehabiliteringsformål.
Ved å summere disse tjenestetilbudene, ser man at de tre nivåene til sammen representerer et tjenestetilbud med heldøgns omsorg tilsvarende 25 plasser pr.100,80 år og eldre (78 plasser)

Pleie- og omsorgstrappa
Tjenesteproduksjonen i pleie- og omsorgstjenesten er stor og det er betydelige variasjoner i brukerbehov. Pleie- og omsorgstrappa er en hensiktsmessig tankemodell, som gir en oversikt over det totale tjenestetilbud. I Hurum kommune har pleie- og omsorgstrappa i alt 18 nivå, og synliggjør hvordan hensynet til individuelle behov blir ivaretatt gjennom en differensiert tjeneste. Tabell 2 viser en forenklet trapp med 10 hovedtrinn med tilhørende plassering av 315 brukere. Denne oversikten bygger på en tverrsnittsundersøkelse som ble foretatt i 2001 (2). ( se tabell 2)

Pleie- og omsorg er en helhetlig tjeneste. Ofte er det mange selvstendige enheter som yter tjenester og det kan lett oppstå subkulturer som blir preget av faglig nærsynthet. Utfordringene ligger bl.a. i å ha et tildelingsapparat som plasserer/omplasserer brukerne på det rette nivået og som legger vekt på egenomsorg og rehabilitering. Dette er blitt et varemerke for pleie- og omsorgstjenesten i Hurum, og er trolig en av de viktige forklaringene på hvorfor behovet for sykehjemsplasser er så lite, og at en kan klare seg med 3,8 plasser per 100 innbyggere, 80 år og eldre. Rehabilitering og egenomsorg er sentralt i omsorgsfilosofien, og erfaringer viser at rehabiliteringstjenestene har vært en sentral suksessfaktor.

Rehabiliteringstjenesten
Hurum kommune har et omfattende rehabiliteringsopplegg som gjør at det samlede tilbud av tjenester skiller seg ut fra det som en vanlig finner i norske kommuner. Rehabiliteringstjenestene ytes både i døgnavdeling og i hjemmene. Det er også knyttet flere typer dagtilbud til rehabiliteringstjenesten. En lengdesnittsanalyse av pasientsirkulasjonen i døgnavdelingen som ble gjennomført i første havdel av 2001, viste at det var totalt 120 innleggelser til de 9 rehabiliteringsplassene. Av disse var 38 (31,6 %) innlagt fra sykehus. De øvrige brukerne av tjenesten kom fra hjemmet eller fra de øvrige botilbudene i kommunen. Erfaringer med rehabiliteringstjenesten er at denne er viktig for de øvrige tjenestene. Dette er knyttet til to forhold:

1. At brukerne kan bo så lenge som mulig i egen bolig, dersom de ønsker det. På den måten reduseres også presset på sykehjemsplassene.
2. Rehabiliteringsideologien er godt integrert i sektoren, og de hjemmebaserte tjenester funderer sitt arbeid på denne.

Hjemmebaserte tjenester
som «bærere» av tjenesten
Undersøkelsen viser at i alt 213 brukere av totalt 315 bor i egen bolig. Dette er to tredjeparter av alle brukere og viser at det er de hjemmebaserte tjenestene som «bærer» tjenestesystemet. I Hurum. Det som er typisk for Hurum er at det er hjemmesykepleie og ikke hjemmehjelpsfunksjonen som dominerer i den hjemmebaserte tjenesten. I mange kommuner som vektlegger hjemmebaserte tjenester er det nivået «kun hjemmehjelp» som er mest utbyggd.
Forbruket av pleie- og omsorgstjenester er ekstremt aldersavhengig. Erfaringene fra Hurum er at de fleste kan bo i vanlig bolig til 85 - 90 års alder. Det aldersspesifikke behovet for sykehjem og bofellesskap for aldersdemente blir først dominerende etter fylte 90 år dersom de øvrige trinn i pleie- og omsorgstrappa er tilstrekkelig utbygd. Behovet for omsorgsbolig/trygdebolig med heldøgns omsorg starter også relativt sent, og forbruket i Hurum er lavt i aldersgruppene under 85 år fordi ambulante tjenester gis i brukerens vanlige bolig. Når det ikke er kø og venteliste for å få plasser på de høyere nivåene opplevere også brukerne trygghet i tjenestetilbudet slik at de ikke trenger å melde seg på en venteliste for å sikre seg plass i køen.

Mer kostnadseffektive løsninger
Kommuneøkonomien i Hurum har vært anstrengt i mange år. Av den grunn er både administrasjon og politikere interessert i kostnadseffektive løsninger. Tall fra andre kommuner viser at LEON-prinsippet vil gi betydelige innsparinger på kommunebudsjettet uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Dette syldes at behovet for sykehjemsplasser,- det behandlingsnivået som er mest kostnadsdrivende - synker når det satses på de lavere nivåene i Pleie- og omsorgstrappa (3).
Det kan beregnes at Hurum kommune «sparer» rundt 7 mill. kroner i årlige netto driftsutgifter på grunn av modellen som er valgt. Dette utgjør ca. 15 prosent av sektorens driftsbudsjett. Sammenlikningsgrunnlaget her er en like stor kommune som har en tradisjonell organisering av pleie- og omsorgstjenestene med en sykehjemsdekning på 23 plasser per 100 innbygger, 80 år og eldre.

Konklusjon
Oppbygging av dagens tilbud er resultatet av en prosess som har vart i 10 år, og som har vært preget av pågangsmot og nytenkning. Den motstand som også har vært en del av denne endringsprosessen kommer betegnende nok til uttrykk i tittelen på plandokumentet som lå til grunn for omorganiseringen: «De sa det var umulig,- så vi gjorde det.» (4).

Situasjonsbeskrivelsen og analysen fra Hurum kommunes pleie- og omsorgstjenesten er viktig fordi den viser en praktisk gjennomføring av ideologien i NOU nr.1 fra 1992. Det er her gjort tre sentrale funn:

1. Behovet for institusjoner/sykehjemsplasser synker når en bygger ut de laveste nivåene i Pleie- og omsorgstrappa. Kun for aldersgruppene fra 85-90 år er det noe omfattende forbruk av tjenestenivåer som ligger over det som kan gis i vanlig bolig.

2. Rehabiliteringsideologi- og tjeneste er en sentral suksessfaktor med tanke på egenomsorg og evne til mestring av dagliglivets krav.

3. Hurums modell er kostnadseffektiv og brukervennlig. Dette skyldes både lave terskler til tjenestene samt en god utbygging av de tjenestenivåene som benyttes av brukere som bor i vanlig bolig. Videre vil et tjenestesystem som ikke har kø til sykehjemsplass oppleves som mer trygt og komplett, noe som over tid bidrar til en «riktig» forbruksprofil.


Litteratur:
1: Norges offentlige utredninger. Trygghet, verdighet, omsorg. NOU 1992: 1. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1992.
2: Geriplan-rapport: Undersøkelse, beskrivelse og analyse av pleie- og omsorgstilbudet i Hurum kommune i 2001.
Hvilke utfordringer vil pleie- og omsorgstjenesten møte fram mot toppen av eldrebølgen i 2010?. Juli 2001.
3: Otterstad HK, Halgrimsen T. og Hestnes GE. Omsorgsboliger i Pleie- og omsorgstjenesten. Tidsskr Sykepl 2001; 3:52-54.
4: De sa det var umulig - så vi gjorde det. Pleie- og omsorgstjenesten. Hurum kommune, 1993.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse