Forskning i bruk
Sykepleiere og sykepleiestudenter har prøvd ut en modell for
fagutvikling hvor de har tatt i bruk tilgjengelig kunnskap fra
forskning sammen med erfaringsbasert kunnskap og kunnskap om den
enkelte pasientgruppen. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt
mellom Nevrokinikken og Kreftavdeligen ved Haukeland
Universitetssjukehus, sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen
og Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen.
Prosjektet har gått over et år og er nå inne i en evalueringsfase.
Det er allerede klart at både Kreftavdelingen og Nevroklinikken
ønsker å videreføre kliniske fagringer i samarbeid med Høgskolen i
Bergen.
Hva er kunnskapsbasert praksis?
Et mål med kunnskapsbasert praksis er å støtte fagpersoner i å
ta beslutninger, slik at de kan utvikle praksis og unngå
uhensiktsmessig, kostbar og potensielt skadelig praksis (1,2). På
denne måten vil ikke sykepleierens handlinger i praksis være
vilkårlige eller bygge på gamle rutiner, men være et resultat av
bevisste valg.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NAKS) har stått
sentralt i oversettelsen av begrepet evidence praksis (EBP) til
kunnskapsbasert praksis. Begrepet kunnskapsbasert praksis er den
norske oversettelsen av evidence based practice og de to skal
brukes synonymt (3).
I NAKS' modell plasseres kunnskapsbasert praksis i
skjæringspunktene mellom forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert
kunnskap og brukerkunnskap/brukermedvirkning. (4).
Bakgrunn og hensikt Ved oppstart av fagringene fikk de enkelte gruppene tildelt
aktuelle tema fra sin avdeling. Kreftavdelingen valgte tema knyttet
til ernæring, stell av stråleskadet hud og mottak av pasient. På
Nevroklinikken var problemstillingene knyttet til observasjoner ved
subarachnoidalblødning, preoprative forberedelser og smerte.
Fagringen med deltakere fra alle avdelingene så på rutiner ved
administrering av et medikament som brukes i alle avdelingene.
Lov om helsepersonell forplikter alle helsearbeidere til
forsvarlig yrkesutøvelse og kontinuerlig oppdatering (5).
Overordnet strategiplan for Helse Vest og forsknings- og
utviklingsstrategi for sykepleietjenesten i Helse Bergen 2006-2008
vektlegger kunnskapsbasert praksis og fokuserer på samarbeid med
universitet og høgskoler om et systematisk forsknings- og
utviklingsarbeid (6,7).
Det er ofte begrensete muligheter for faglig fordypning i en
travel klinisk hverdag og mange kilder dokumenterer at de fleste
praktiserende sykepleiere ikke leser forskning (8). De avdelingene
som deltok i dette prosjektet la til rette for at sykepleierne
skulle få arbeide kunnskapsbasert med fagutviklingsoppgaver.
Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen har
som en av sine intensjoner å være brobygger mellom høgskole og
praksisfelt ved å bygge opp kompetanse, undervise og veilede (1).
Kunnskap alene ikke nok
Forskning gjort på undervisning i kunnskapsbasert praksis til
medisinerstudenter viser at tradisjonelle forelesninger øker
kunnskapsnivået, men at det ikke påvirker ferdigheter, holdninger
og atferd. Derimot viser det seg at undervisning i kunnskapsbasert
praksis i klinikken gir en mer helhetlig kompetanse, noe som gjør
at det anbefales at undervisningen flyttes fra klasserom til
klinisk praksis (9). Fagringene har jobbet med relevante og
praksisnære problemstillinger, men systematisk etter
kunnskapsbaserte prinsipper. Meningen har vært å gi sykepleierne et
verktøy for å søke etter forskningsbasert kunnskap og kritisk
vurdere denne opp mot egen erfaring, samtidig som de har arbeidet
med fagutvikling på egen arbeidsplass.
Praktisk gjennomføring
Det ble i alt opprettet sju fagringer - tre ved Avdeling for
kreftbehandling og medisinsk fysikk, tre ved Nevroklinikken og en
fagring med deltakere fra begge avdelingene (10). I to av
fagringene har også studenter fra tredje året ved
sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen deltatt.
Alle deltakerne i fagringene har fått avsatt tid i
arbeidsplanen, seks timer en gang i måneden. En av deltakerne i
hver fagring har hatt lederansvar i ringen. Denne ringlederen har
hatt et koordineringsansvar for at det praktiske ved fagringmøtene
har fungert, som å sette av rom og gi beskjed om hvor og når møtet
skal være. De har også hatt ansvar for å dokumentere det arbeidet
som er gjort. Videre har ringlederen hatt ett rapporteringsansvar
inn mot prosjektet og har samarbeidet med ledelsen i egen avdeling
om det faglige innholdet i fagringarbeidet. Studentene som deltok
ble rekruttert på bakgrunn av at de tidligere hadde hatt praksis på
de to avdelingene.
Opplæring og veiledning
Til sammen har det vært avholdt fem undervisningsdager i
prosjektperioden. Tidlig i prosjektet avholdt Senter for
kunnskapsbasert praksis et todagers seminar. Tema første dag var;
Hva er kunnskapsbasert praksis? Her fikk deltakerne en innføring i
hva kunnskapsbasert praksis er og hvilken trinnvis prosess som
ligger til grunn for denne arbeidsmåten. Den andre dagen ble det
avholt et søkeverksted med bibliotekar. Med utgangspunkt i
Helsebiblioteket og kjernespørsmål, ble deltakerne guidet rundt i
aktuelle databaser på leting etter relevant litteratur.
Ytterligere tre undervisningsdager ble arrangert. Tema disse
dagene ble valgt ut ifra behov i fagringene. Alle kursdagene er
godkjent av Norsk Sykepleierforbund og teller som en del av
kompetansen man må ha for å bli klinisk spesialist. Ringlederne har
i tillegg møttes månedlig for veiledning fra Senter for
kunnskapsbasert praksis. Et stykke ut i prosjektperioden ble det
avdekket et behov for veiledning i den enkelte fagring også, noe
som ble etterkommet.
Arbeidet i fagringene
Modellen for kunnskapsbasert praksis har vært sentral og
førende for arbeidet i fagringene. Denne modellen er bygget opp
trinnvis, hvor en suksessivt arbeider seg gjennom trinnene med den
kliniske problemstillingen (11).
1. Reflektere over egen praksis - erkjenne informasjonsbehov
2. Formulere et presist spørsmål
Det var opp til fagringen å presisere problemstillingen innen
de rammene som var gitt av temaet. På dette trinnet i prosessen
står PICO-modellen og kjernespørsmål sentralt. PICO representerer
et rammeverk for å rydde opp i spørsmålsstillingen, og identifisere
viktige elementer for å presisere spørsmålet (12).
PICO
P opulation (pasient/problem)
I ntervention (tiltak)
C omparison(sammenlikning/kontrollgruppe)
O utcome (utfall)
3. Finne forskningsbasert kunnskap
Fagringene arbeidet mye med å søke i aktuelle helsefaglige
databaser etter relevant forskningslitteratur. En del av dette
arbeidet ble gjort sammen med bibliotekar. Artikler ble fordelt i
fagringen til gjennomlesing.
4. Kritisk vurdere kunnskapen
Forskningslitteraturen ble vurdert ut fra sjekkister utarbeidet
av NAKS (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten). Relevant og
aktuell litteratur ble diskutert i fagringene i lys av egen
erfaring og den konteksten man arbeider under.
5, 6. Integrere gyldig og anvendbar kunnskap med erfaring og
brukerens preferanser og overføre dette til praksis. Evaluere egen
praksis
Ved prosjektslutt har hver fagring levert en skriftlig rapport
som beskriver problemstillingen de har arbeidet med, hvilke
spørsmål de har stilt, hvilken litteratur de har funnet og deres
vurdering av denne. Underveis har de enkelte fagringene undervist
om sine temaer på egen avdeling. I høst har fagringdeltakerne fått
tilbud om å delta på skrivekurs på Senter for kunnskapsbasert
praksis. Formålet med kurset er å skrive for å publisere.
Erfaringer fra fagringene
En formell evaluering av prosjektet pågår. Det har likevel
kommet tilbakemeldinger i form av rapporter inn til prosjektleder.
Disse viser blant annet at deltakerne i fagringene har fått
erfaring i å søke etter og vurdere fagartikler. De har drøftet
litteraturen opp mot egen erfaring og praksis i avdelingen. Som det
står i en av rapportene: «vi har lært viktigheten av å stille
spørsmål ved måten ting gjøres på.»
Å sette av tid på turnus sammen med veiledning fra Senter for
kunnskapsbasert praksis, har vært avgjørende for gjennomføringen av
prosjektet.
Det kommer også fram at det har vært en tidkrevende prosess.
Flere av deltakerne hadde liten erfaring i å lese engelske
fagartikler. Et frustrasjonsmoment har vært at lesingen av
fagartikler ofte har generert flere spørsmål etter hvert som man
har gjort seg kjent med emnet og at det ikke alltid er et helt
klart svar å finne.
Konklusjon
Et av målene for dette prosjektet har vært at sykepleiere i
klinisk praksis skulle få arbeide kunnskapsbasert med fagutvikling.
Gjennom prosjektet har deltakerne fått prøve ut en modell hvor de
har jobbet med å stille gode spørsmål, de har aktivt måttet finne
relevant forskning og vurdert denne kritisk i forhold til egen
erfaring og praksis. Så langt tyder det på at sykepleierne i
fagringene har opplevd prosjektperioden som krevende men lærerik og
nyttig. Avdelingene har også funnet denne modellen for fagutvikling
hensiktsmessig og ønsker å fortsette med kliniske fagringer.
Evalueringsrapporten som er ventet ferdigstilt i høst, vil
avdekke flere forhold omkring erfaringene med prosjektet og om
«kliniske fagringer for kunnskapsbasert praksis» er en anvendbar
modell for å drive fagutvikling i praksis.
Litteratur
1. Nortvedt M. Kunnskapsbasert brobygger. Tidsskr Sykepl
2007;1: 33.
2. Nortvedt M, Hanssen TA, Lygren H, Wahl A. Metodisk mangfold.
Kritikken mot evidensbasert sykepleie - debatt eller akademisk
øvelse. Tidsskr Sykepl 2004; 15: 62-63.
3. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hva er
kunnskapsbasert praksis?
http://www.kunnskapssenteret.no/filer/399,2, Vi bruker begrepet
4. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hva er
kunnskapsbasert praksis?
http://www.kunnskapssenteret.no/filer/376,5Lysbilde5
5. Lov 1999-07-02 nr.64: lov om helsepersonell
6. Strateigplan for Helse Bergen 2004 - 2008
http://innsiden.helse-bergen.no/Dokumenter/
7. Forsknings- og utviklingsstrategi for sykepleietjenesten i
Helse- Bergen 2006 - 2008
8. Reinar L. Det starter med et spørsmål. Sykepleien Forskning
2006;1(1):62-4.
9. Comarasamay A. What is the evidence that postgraduate
teaching in evidence based medicine changes anything? A systematic
review BMJ 2004; 329:1017.
10.Isaksen AS. Prosjektplan: «Kliniske fagringer for
kunnskapsbasert praksis»
http://www.helse-bergen.no/avd/nevro/kliniske_fagringer/modell/
11. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hva er
kunnskapsbasert praksis?
http://www.kunnskapssenteret.no/filer389,7Lysbilde7
12. Jamtvedt G, Hagen KB, Bjørndal A. Kunnskapsbasert
fysioterapi, Metoder og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal Akademisk,
2003.
Mest lest
Forskningens ABC
Alt du trenger for å finne, forstå og bruke forskning i sykepleieutdanningen.
0 Kommentarer