Diabetespleie som virker
En regner med at det er minst 90 000 til 120 000 personer som
har diagnostisert diabetes i Norge i dag (1). I tillegg kan mange
ha en udiagnostisert diabetes, og forekomsten er trolig langt
høyere. Prevalensen er økende i mange land (2), og beregninger som
er gjort tyder på at det kan være rundt 366 millioner med diagnosen
på verdensbasis i 2030. Det er av avgjørende betydning at
helsetjenesten har nødvendig kompetanse og tilfredsstillende
tilgang på godt kvalifisert personell til å ivareta denne gruppen
pasienter i årene som kommer.
Gjennom
Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006-2010 (3) ønsker
regjeringen å danne en helhetlig ramme for å mobilisere alle
involverte sektorer og organisasjoner for å redusere de
samfunnsmessige, menneskelige og økonomiske følgene av diabetes i
Norge.
En best mulig helsetjeneste
Studier fra andre land kan tyde på at så mange som 30-40
prosent av pasienter ikke mottar pleie og omsorg basert på best
tilgjengelig kunnskap. Hele 20-25 prosent av den gitte omsorgen er
unødvendig og også muligens skadelig (4). Innen diabetesfeltet
diskuteres det hvordan vi kan revidere vår kliniske praksis i
forhold til ulike kvalitetskriterier og standarder. Begreper som
clinical governance og
clinical audit er knyttet opp mot dette, og vil bli viktige
fokuseringsområder i fremtiden (5, 6).
For å kunne leve godt med diabetes og å forebygge eller
forsinke utviklingen av sendiabetiske komplikasjoner må den enkelte
ha et godt behandlingsopplegg og tilbud om en kontinuerlig og
systematisk oppfølging (7). Behandling og oppfølging må basere seg
på beste tilgjengelig kunnskap fra forskning, som sammen med
kunnskap fra klinisk erfaring og kunnskap fra brukere av
helsetjenesten danner grunnlaget for beslutninger og tiltak. Å
arbeide kunnskapsbasert innebærer at forskningsbasert kunnskap,
erfaringsbasert kunnskap og brukernes egne kunnskaper og
preferanser integreres (8).
Kunnskapsbasert praksis i studieløpet
I Klinisk videreutdanning i diabetessykepleie ved Høgskolen i
Bergen er kunnskapsbasert praksis systematisk integrert i
studieløpet. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium over
tre semester og gir til sammen 45 studiepoeng. I tillegg gis det
mulighet for å ta en påbyggingsmodul i forskningsmetode og
vitenskapsteori; totalt 60 studiepoeng.
Studiet er bygget opp med i alt 9 samlinger. I tillegg kommer
150 timer klinisk praksis (dvs 3-4 uker). Foruten denne
fordypningspraksisen som inngår i studiet arbeider studentene i
deltids- eller fulltidsstillinger; i sykehus, i
primærhelsetjenesten eller innenfor andre relevante
helsetjenestetilbud.
Systematisk opplæring
Metodekunnskap er sentralt innenfor kunnskapsbasert praksis.
Gjennom en kritisk holdning til faget skal studentene kunne finne
fram til og anvende forskningsbasert kunnskap i eget arbeid
Prosessen fra et informasjonsbehov er identifisert til ny kunnskap
kan implementeres i praksis illustreres i figur 1 (9). Studentene
trenger kompetanse i å formulere presise spørsmål (trinn 1-2).
Dernest må de kunne legge opp en søkestrategi som gir tilgang på
relevant litteratur (trinn 3), samt kritisk lære å vurdere denne
litteraturen (trinn 4-5). Slik får de et bedre grunnlag for å
reflektere over fagutøvelsen og eventuelt implementere ny kunnskap
i praksis (trinn 6).
Det forventes at studentene i løpet av studiet setter seg inn i
og tar i bruk forskning fra alle kunnskapsområder både i
selvstudier, i fordypningspraksis og i arbeidet med
fordypningsoppgaven. I studiet inngår det en egen opplæringsmodul i
kunnskapsbasert praksis. Denne modulen starter med en introduksjon
av bibliotekets tjenester og en innføring i kunnskapsbasert
praksis, og avsluttes med innlevering av studentens eget
fordypningsarbeid.
Studentene trenes i litteratursøk, i å være kritisk til
informajsonskilder, og får en innføring i kjernespørsmål og
studiedesign. Øvelser i kritisk analyse og argumentasjon er viktige
deler av denne modulen, og studentene lærer hvordan resultatene kan
implementeres i praksis.
Video som pedagogisk verktøy
Diabetessykepleier på legekontor
Tabell 1. Eksempel på kunnskapsbasert øvelse relatert til møte i
diabetesteam Internt fagseminar Litteratur:
I et tverrfaglig samarbeid er det vesentlig at
diabetessykepleier kan uttrykke seg klart og poengtert, og kunne
framstå med en tydelig sykepleiefaglig identitet. Som
diskusjonspartner er det viktig å kunne bidra når det gjelder å
begrunne pleie- og behandlingsmessige tiltak ut fra beste
tilgjengelig kunnskap. Kunnskapsbasert praksis som metode er et
godt verktøy i en slik sammenheng. Studentene trener på slike
ferdigheter gjennom rollespill og bruker videoopptak som pedagogisk
verktøy. Øvelser i kunnskapsbasert kommunikasjon og argumentasjon
kan bidra til at diabetessykepleier blir bedre i stand til å
begrunne faget sitt og derved i større grad kan få gjennomslag for
tiltak og oppfølging (Tabell 1.).
Du får ordet fordi du har fremmet en sak på sakslisten. Saken
heter: "Forebygging av type 2 diabetes".
Mange studier og erfaringer tilsier at forekomsten av type 2
diabetes er i enorm vekst. Som diabetessykepleier ser du trenden
helt klart blant deres pasienter også.
Du ønsker nå å presentere en sak for de andre i diabetesteamet
og vil foreslå at det gjøres en kartlegging av pasientene deres med
hensyn til diabetes, nedsatt glukosetoleranse og risikoindivider.
Videre ønsker du å etablere tiltak (livsstilsintervensjon) hos dere
som kan bidra til forebygging av diabetes.
Tips til litteratur som kan hjelpe deg til å fremme
saken:
Med utgangspunkt i tema for fordypningsoppgavene forbereder
studentene i løpet av studiet en presentasjon til et internt
fagseminar. Presentasjonene gjøres til gjenstand for kritisk
refleksjon ved opposisjon fra en medstudent. Hovedhensikten med
dette fagseminaret er øvelse i å presentere eget arbeid, vise hvor
en henter kunnskap fra og hvordan den anvendes. I tillegg får den
enkelte trening i kritisk analyse og vurdering av andres arbeid.
Som avslutning på studiet arrangeres det en åpen fagkonferanse
hvor studentene forbereder innlegg eller har posterpresentasjon der
fordypningsarbeidene presenteres i sin helhet. Denne dagen er åpen
for alle interesserte og representerer et nasjonalt forum for
fagutvikling for sykepleiere innen diabetes.
Implementering i praksis
Endringsarbeid er en sammensatt og kompleks prosess. Det er
både individuelle og organisatoriske faktorer som kan være
barrierer eller hindringer for implementering av kunnskapsbasert
praksis (10). Manglende metodekunnskap til å finne, forstå og tolke
forskningsresultater kan være en hindring, men det er også miljø-
og holdningsmessige barrierer (11). Mye tyder på at det er et stort
forbedringspotensial knyttet til å etablere gode systemer for at
den enkelte kan holde seg oppdatert og anvende ny kunnskap i en
travel praksishverdag. Integrering av kunnskapsbasert praksis i
studieløp i høgskolene vil slik sett kunne være et viktig bidrag
til kvalitetsforbedring i praksis. Et viktig fokus for framtidig
forskning må likevel være å utvikle en større forståelse for
faktorer som medvirker til profesjonell og organisatorisk endring,
og å identifisere mer effektive strategier for implementering (4).
1. Stene LC, Midthjell K, Jenum AK et al. Hvor mange har
diabetes mellitus i Norge?
Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1511 - 4.
2. Wild S, Roglic G, Green A.. Sicree R. King H. Global
prevalence of diabetes: estimates for the year 2000 and projections
for 2030,
Diabetes Care 2004; 27:1047-53.
3. Nasjonal strategi for diabetesområdet 2006-2010.
Helse- og omsorgsdepartementet. 2006.
4. Grimshaw JM, Eccles MP. Is evidence-based implementation of
evidence-based care possible?
Med J Aust 2004; 180:6Suppl:S50-51.
5. Muir Gray JA.
Evidence-based healthcare. Edinburgh: Churchill
Livingstone, 2001.
6. Khunti K, Baker R, Ganguli S. Clinical governance for
diabetes in primary care: use of practice guidelines and
participation in multi-practice audit.
British Journal of General Practice 2000; 50:877-81.
7. Vaaler S, Møinichen T, Grendstad I.
Diabeteshåndboken. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.,
2004.
8. Nortvedt MW, Hansen TA Evidens basert sykepleie - hvorfor er
begrepet stadig mer aktuelt og hva innebærer det for praksis?
Tidsskr Sykepl 2001; 16: 59-61.
9. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hva er
kunnskapsbasert praksis?
http://www.kunnskapssenteret.no/filer/kunnskapsbasert_praksis.ppt#389,7,Lysbilde 7
(PDF).
10. Ring N, Malcolm C, Coull A, Murphy-Black T & Watterson
A. Nursing best practice statements: an exploration of their
implementation in clinical practice.
Journal of Clinical Nursing 2005; 14;9:1048-58.
11. McCaughan D, Thompson C, Cullum N, Sheldon TA, Thompson DR.
Acute care nurses' perception of barriers to using research
information in clinical decision-making. Journal of Adv Nurs 2002;
39;1:46-60.
Mest lest
Forskningens ABC
Alt du trenger for å finne, forstå og bruke forskning i sykepleieutdanningen.
0 Kommentarer