Posttrombotisk syndrom (PTS) oppstår når veneklaffene er skadet eller ødelagt, eller når det er hindringer i venene som fører til tilbakestrømming av blod (venøs refluks) etter en dyp venetrombose (DVT). Dette gir økt venetrykk (venøs hypertensjon) og kronisk betennelse i blodårene. 

Symptomer og funn varierer fra person til person – fra lett ubehag og hevelse til mer alvorlige tilstander som kroniske leggsår (1). 

Villalta-skalaen graderer alvorlighetsgraden

Villalta-skalaen anbefales av International Society on Thrombosis and Haemostasis som standard for å diagnostisere og gradere PTS i forskning (2). Skalaen vurderer både symptomer – som smerter, kramper, tyngdefølelse, nummenhet eller prikking og kløe – og kliniske tegn som hevelse, brunlig misfarging, utvidede overflatiske vener, rødlig misfarging, fortykket hud og smerter når leggen presses sammen. 

Hvert symptom og tegn får en skår fra 0 til 3 poeng, der 0 betyr «ingen» og 3 betyr «alvorlig». Den samlede summen kan være mellom 0 og 33 poeng. I tillegg legges det til 15 poeng dersom pasienten har et venøst sår.

En totalsum på 4 poeng eller lavere betyr at pasienten ikke har PTS. 5–9 poeng tyder på mild PTS, 10–14 poeng viser moderat PTS, og 15 poeng eller mer betyr alvorlig PTS (2). PTS kan utvikle seg fra noen måneder til flere år etter en dyp venetrombose (3). 

Posttrombotisk syndrom reduserer livskvaliteten

PTS påvirker pasientens livskvalitet negativt (4), og livskvaliteten reduseres i takt med økning av PTS (1). Siden mulighetene for effektiv behandling er begrensede, er forebygging særlig viktig (1).

I mange år har kompresjonsstrømper vært standard behandling i to år etter en DVT. Kompresjonsstrømper er spesiallagde strømper med gradert trykk for å forbedre blodsirkulasjonen og redusere ødem og venøs hypertensjon (1). 

Strømpene finnes i ulike klasser ut ifra nivået på trykket, vanligvis klasse II (20–30 mmHg) og klasse III (30–40 mmHg) (1). De kommer også i forskjellige størrelser som tilpasses etter omkretsen på pasientens legg og ankel. 

En fordel med kompresjonsstrømper er at behandlingen er ikke-invasiv. De fleste rapporterte komplikasjoner er milde, som kløe eller små hudforandringer (5). Personer med alvorlig arteriell sykdom i underekstremitetene eller alvorlig hjertesvikt skal derimot ikke bruke kompresjon, fordi dette kan øke risikoen for systemisk væskeoverbelastning (5).

Strømpene er ganske stramme, og pasienter kan ha vanskeligheter med å ta dem på – særlig eldre og personer med nedsatt funksjon. Mange trenger derfor hjelp fra hjemmesykepleien, noe som gir økte kostnader for samfunnet.

Studier dokumenterer effekt av kompresjonsstrømper

Det er gjennomført fem randomisert kontrollerte studier (RCT) som har undersøkt kompresjonsstrømper sammenliknet med ingen strømper eller placebostrømper. Disse redegjøres for i neste avsnitt og er oppsummert i tabell 1.

Den første studien var en singelsenterstudie med 194 deltakere og fem års oppfølging. Studien viste at bruk av kompresjonsstrømper i klasse III reduserte forekomsten av mild til moderat PTS til 20 prosent, sammenliknet med 47 prosent i kontrollgruppen (p < 0,001). For alvorlig PTS var forekomsten 11 prosent i kompresjonsgruppen mot 23 prosent i kontrollgruppen (p < 0,001) (6).

I 2004 ble en nye singelsenter-RCT publisert, med 180 pasienter som brukte kompresjonsstrømper i klasse III eller ingen strømper over to år. Forekomsten av PTS var 24,5 prosent i kompresjonsgruppen, sammenliknet med 49 prosent i kontrollgruppen. Ved studiens slutt hadde 3,5 prosent i kompresjonsgruppen utviklet alvorlig PTS, mot 11,7 prosent i kontrollgruppen (7).

SOX-studien viser ingen effekt av kompresjonsstrømper

Den hittil største studien som har undersøkt om kompresjonsstrømper kan forebygge PTS, er SOX-studien, en multisenter-RCT med 803 pasienter, publisert i 2014. Deltakerne ble randomisert til å bruke enten kompresjonsstrømper i klasse III eller placebostrømper i to år. Studien viste ingen forskjell i forekomsten av PTS: 14,2 prosent i kompresjonsgruppen og 12,7 prosent i placebogruppen (p = 0,58). 

En viktig begrensning ved studien var lav etterlevelse. Bare 56 prosent brukte strømpene minst tre dager i uken mot slutten av studieperioden (8).

I 2015 ble det publisert en multisenterstudie med 69 pasienter, der deltakerne ble randomisert til å bruke enten kompresjonsstrømper i klasse III eller ingen strømper i to år. Studien fant ingen signifikant forskjell mellom gruppene (p > 0,05). 

Da forskerne vurderte PTS på ulike tidspunkter, så de likevel en lavere forekomst i kompresjonsgruppen etter én og tre måneder. Etter seks måneder var forekomsten høyere i kompresjonsgruppen, men også dette var uten statistisk signifikans (9).

Den nyeste studien var en singelsenterstudie med 232 pasienter som ble randomisert til å bruke kompresjonsstrømper i klasse III eller ingen strømper i to år. Her fant forskerne en PTS-forekomst på 42 prosent i kompresjonsgruppen, sammenliknet med 58 prosent i kontrollgruppen (p = 0,024) (10).

Forskningen viser sprikende resultater

To nyere metaanalyser har undersøkt om kompresjonsstrømper har en forebyggende effekt på PTS. Begge fant en redusert forekomst av PTS ved bruk av kompresjonsstrømper, men resultatene var ulike. 

I den ene metaanalysen var heterogeniteten høy (I² = 82 prosent), noe som indikerer signifikante forskjeller i studiene (11). I den andre var heterogeniteten lav (I² = 0–26 prosent), men denne metaanalysen inkluderte ikke SOX-studien (12).

Det pågår nå en ny multisenterstudie i Storbritannia som planlegger å randomisere 864 pasienter til å bruke enten kompresjonsstrømper i klasse II eller ingen strømper, med en median oppfølgingstid på 18 måneder (13).

Den norske retningslinjen fra 2020 anbefaler kompresjonsstrømpe i klasse II til alle med symptomatisk DVT, og at strømpene brukes så lenge pasienten merker bedring av symptomer. Rutinemessig bruk av kompresjonsstrømper anbefales ikke som for å forebygge PTS (14).

Retningslinjer gir ulike råd

Internasjonale retningslinjer gir ulike anbefalinger om rutinemessig bruk av kompresjonsstrømper etter DVT. Retningslinjene fra American College of Chest Physicians fra 2021 og American Society of Hematology (ASH) fra 2020 anbefaler ikke rutinemessig bruk. 

Begge understreker at anbefalingen bygger på evidens med lav sikkerhet (15, 16). ASH legger til at kompresjonsstrømper likevel kan redusere ødem og smerter (16). 

The European Society for Vascular Surgery fra 2021 anbefaler derimot bruk av kompresjonsstrømper i klasse III, helst innen 24 timer etter at DVT er diagnostisert. De anbefaler bruk i seks eller tolv måneder for pasienter som har milde eller begrensede tegn og symptomer (5).

Selv om kompresjonsstrømper generelt innebærer liten risiko, kan både klasse III og klasse II være utfordrende å ta på og bruke i hverdagen. Hvis strømpene oppleves som plagsomme eller krevende å håndtere, øker risikoen for at pasienten ikke bruker dem, særlig når symptomene er milde eller fraværende. 

Det kan også være utfordrende å motivere pasienter til daglig bruk over en toårsperiode. Klasse II er ofte lettere å håndtere enn klasse III og kan derfor gi bedre etterlevelse.

Klinikere anbefaler kompresjon kun ved symptomer

Inntil nyere evidens foreligger, kan en pragmatisk tilnærming være fornuftig: kompresjonsstrømper i klasse II kan anbefales til pasienter som har symptomer, mens rutinemessig bruk til alle med nydiagnostisert DVT trolig ikke er hensiktsmessig.

Det er derfor viktig å vurdere andre forebyggende tiltak. To studier viser at pasienter som behandles med direkte orale antikoagulasjonsmidler (DOAK), har lavere risiko for å utvikle PTS enn de som får vitamin K-antagonister (17, 18). I Norge får de fleste pasienter DOAK, men etterlevelse av behandlingen er avgjørende. 

I tillegg har både kondisjons- og styrketrening vist positiv effekt hos pasienter med etablert PTS (3). Selv om det ikke er dokumentert at trening forebygger PTS, kan fysisk aktivitet likevel anbefales. Det er behov for studier som undersøker om strukturerte treningsprogram for pasienter med DVT kan redusere risikoen for PTS.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.