Sykepleiere hjelper kreftpasienter å være fysisk aktive under lange sykehusopphold
Fysisk aktivitet regnes som et viktig tillegg i behandlingen av pasienter med kreft. Sykepleiere bidrar til at aktivitet blir en naturlig del av hverdagen på sykehuset.
Sykepleiere har en nøkkelrolle i å motivere pasienter som gjennomgår kreftbehandling, til å være fysisk aktive. Fysisk aktivitet er særlig viktig ved langvarige sykehusopphold for å bevare kroppens funksjon og øke livskvaliteten. Sykepleieren kan motivere ved å snakke om hva pasienten kan forvente, hjelpe pasienten til å føle mestring og forklare hvorfor fysisk aktivitet er viktig.
Kreft er en genetisk sykdom som oppstår som følge av skade på arvestoffet (1). I 2023 ble det registrert 38 094 nye krefttilfeller i Norge – tre ganger så mange som for 50 år siden (2).
De fleste kreftdiagnoser er alvorlige og krever krevende behandling. Behandlingen er som regel multimodal og har som mål å kurere eller forlenge liv. Cytostatika gis hyppig, enten alene eller i kombinasjon med annen behandling (3).
Pasientgruppen har vanligvis langvarige sykehusopphold, som innebærer mer enn én uke, og oppholdene preges ofte av mye sedattid. Med sedattid menes perioder der pasienten er i ro og har svært lav fysisk aktivitet, for eksempel ved å sitte stille eller ligge uten særlig muskelbruk (4).
Fysisk aktivitet defineres som all bevegelse som bruker energi og utføres med skjelettmuskulaturen (6). I dag regnes fysisk aktivitet som et viktig tillegg i behandlingen av kreftpasienter.
Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet kan gi bedre helserelatert livskvalitet, økt fysisk funksjon og redusere både symptomer og bivirkninger ved kreft (7, 8).
Pasienter bør være aktive
Verdens helseorganisasjons anbefaler at pasienter som får behandling, bør være så aktive som mulig. Samtidig må aktiviteten tilpasses den enkeltes behov (9, 10).
Hvor mye fysisk aktivitet en pasient får, vurderes ut fra varighet, frekvens og intensitet (11). Borgs RPE-skala (Rating of Perceived Exertion) brukes for å måle hvor anstrengende pasienten selv opplever aktiviteten. Skalaen går fra 6 til 20, der 6 betyr ingen belastning og 20 betyr maksimal belastning (4).
I denne studien rettes oppmerksomheten mot fysisk aktivitet med lav til moderat intensitet, som tilsvarer RPE-nivå 7–13. Lite fysisk aktivitet og høy andel sedattid kan svekke pasientenes muskelmasse og gjøre det vanskeligere å utføre aktiviteter i dagliglivet (5).
Sykepleiere hjelper pasienter til å være i bevegelse
Å legge til rette for fysisk aktivitet under sykehusoppholdet er et ansvar flere faggrupper deler, men sykepleiere har en viktig funksjon i å motivere og hjelpe pasientene til å redusere sedattid og være fysisk aktive (4).
Hensikten med denne fagartikkelen er å utforske og synliggjøre sykepleieres erfaringer med å motivere pasienter til fysisk aktivitet. Ved å få innsikt i deres erfaringer kan vi identifisere utfordringer, suksessfaktorer og effektive strategier for å fremme fysisk aktivitet.
Følgende forskningsspørsmål er formulert: «Hvilke erfaringer har sykepleiere med å motivere pasienter med kreftsykdom som får cytostatikabehandling til å være fysisk aktive under et langvarig sykehusopphold?»
Meningsbærende enheter ble kategorisert
Denne undersøkelsen har et kvalitativt design. Det ble gjennomført to individuelle, semistrukturerte intervjuer med sykepleiere ved en onkologisk avdeling. Det ble gjort et strategisk utvalg av informanter, og vi intervjuet to sykepleiere med lang erfaring. Begge har jobbet på avdelingen i flere år.
Intervjuguiden inkluderte spørsmål om praksis knyttet til fysisk aktivitet på avdelingen, og hvordan sykepleierne jobber med å motivere pasientene til å være fysisk aktive. Intervjuene ble gjennomført på sykepleiernes arbeidsplass og varte i 30–40 minutter.
Vi brukte dikteringsfunksjonen i Word for å transkribere intervjuene direkte, samtidig som én av oss noterte det som ble sagt. I etterkant ble tekstene sammenstilt og renskrevet.
Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk innholdsanalyse i tråd med Graneheim og Lundman (12). For å sikre at analysen ble systematisk og oversiktlig, ble meningsbærende enheter først identifisert, deretter tolket og kategorisert i undertemaer. Disse ble videre sortert under hovedtemaer (se tabell 1) (12).
Analysearbeidet avdekket fire hovedtemaer
Gjennom analysearbeidet identifiserte vi fire hovedtemaer som beskriver sykepleiernes erfaringer med å motivere pasienter til fysisk aktivitet:
- Helseveiledning
- Tilrettelegging
- Grensesetting
- Oppmuntring
1. Helseveiledning
Sykepleierne erfarte at helseveiledning til pasientene kunne bidra til økt motivasjon. Tidlig forventningsavklaring var særlig viktig: «Jeg pleier å si til alle pasientene at hvis man tidligere har telt antall kilometer man løper eller går, så må de nå telle antall lyktestolper.» (Informant 2 (I-2)).
Å avklare forventninger gir pasienten en tydelig forståelse av hva som kan forventes under sykehusoppholdet når det gjelder fysisk aktivitet.
I-2 la også vekt på hvor viktig det er å bygge pasientens kunnskap om fysisk aktivitet, slik at de kan ta gode valg og få positive erfaringer. Slike erfaringer ga pasientene økt følelse av kontroll og bedre forståelse for betydningen av å være aktive.
2. Tilrettelegging
Sykepleierne la vekt på hvor viktig det er å tilrettelegge for at pasientene kan gjennomføre fysisk aktivitet. De beskrev hvordan de forsøker å planlegge og koordinere pasientenes daglige gjøremål, slik at det blir mulig å delta på organiserte aktiviteter.
Informant 1 (I-1) trakk frem faste rutiner på avdelingen, som organiserte turer flere ganger i uken. Dette ble sett på som viktig, fordi det opplevdes «vanskeligere å motivere pasientene til å gå ut bare for å gå ut».
Sykepleierne fortalte også at praktiske løsninger er gunstig for å tilrettelegge for fysisk aktivitet, eksempelvis ved å «kople opp pasienter slik at de har på seg intravenøs cellegift i sekk» (I-2).
I-1 påpekte også at lett tilgjengelig treningsutstyr, som stepkasse, ergometersykkel og manualer gir rom for at pasientene kan være aktive når de selv har mulighet.
3. Grensesetting
Sykepleierne hadde også gode erfaringer med å sette grenser overfor pasientene. I-2 fortalte at sykepleierne «må være strenge på en fornuftig og vennlig måte».
I-1 fremhevet at det å begrense sedattiden var viktig under oppholdet: «Lurt å være brutalt ærlig – jeg pleier å si at sengen er farlig, fordi den kan gjøre vondt verre.»
Informantene beskrev at avdelingen jobber målrettet for å oppmuntre pasientene til å være aktive i det daglige – for eksempel ved å re opp sengen selv, hente mat på egen hånd og sitte mest mulig i stol fremfor å ligge i sengen.
4. Oppmuntring
Resultatene viser også at sykepleiere motiverer pasientene gjennom oppmuntring til fysisk aktivitet, blant annet ved å løfte frem «små gleder og å heie på pasienten» (I-2). De understreket viktigheten av å tilpasse seg den enkelte pasient og hvor i sykdomsforløpet pasienten befinner seg.
Et eksempel på dette var å minne pasienten på fremgangen: «For en uke siden lå du i senga og måtte ha hjelp til å pusse tennene, og nå går du på egen hånd. Du har klart mye på kort tid» (I-1).
Sykepleierne erfarte at slik oppmuntring fremmet pasientens motivasjon til å være fysisk aktiv.
Sykepleiere bruker fagkunnskap for å motivere pasienter
Sykepleiernes erfaringer viser at det kan være motiverende for pasientene når sykepleieren balanserer mellom svak paternalisme og støtte til pasientens autonomi. Dette innebærer at pasienten får veiledning og kunnskap som gjør det mulig å ta informerte valg, samtidig som de selv kan bestemme type aktivitet (13).
Sykepleierne fortalte om positive erfaringer med å være tydelige med pasientene. De fortalte at de må være ærlige om de negative konsekvensene av langvarig sengeleie og komplikasjoner relatert til høy sedattid.
Deres erfaringer samsvarer med litteratur som viser at det i noen situasjoner kan være hensiktsmessig å bruke svak paternalisme. Det innebærer at sykepleieren bruker sin fagkunnskap i samtaler med pasienten for å forklare hvorfor tiltak settes i gang, samtidig som pasientens autonomi blir respektert (14).
Fysisk aktivitet prioriteres ofte lavt
I intervjuene kom det frem at pasientens tidligere og gode erfaringer med fysisk aktivitet kan bidra til å fremme mer fysisk aktivitet, og at positive opplevelser kan gi økt motivasjon til å gjenta aktiviteten.
Når sykepleieren kartlegger pasientens interesser og ønsker for hvordan aktiviteten skal gjennomføres, blir pasientens egne valg respektert – i stedet for at sykepleieren antar hva pasienten ønsker. Denne anerkjennelsen kan styrke pasientens opplevelse av mening og legge grunnlag for gode erfaringer med å være i fysisk aktivitet (15).
Både i intervjuene og i tidligere studier konkluderes det med at fysisk aktivitet ofte ikke blir gjennomført, hovedsakelig på grunn av manglende prioritering fra både helsepersonell og pasienter (16).
Én mulig forklaring kan være at fysisk aktivitet ikke prioriteres i like stor grad som legemidler, siden effekten av aktiviteten ofte først merkes etter noen uker eller måneder (17).
Faste rutiner og samarbeid motiverer pasientene
En løsning som informantene trakk frem, er å etablere faste rutiner på avdelingen. De erfarte at pasientene kan bli mer fysisk aktive dersom det er rutiner for at de selv skal utføre daglige aktiviteter, fordi det senker terskelen for å være i bevegelse.
Sykepleierne trakk også frem at de har en viktig rolle i å planlegge pasientens hverdag, slik at det blir mer rom for å være i fysisk aktivitet.
Samtidig understreket de behovet for tverrfaglig samarbeid med både fysioterapeuter og leger for å optimalisere fysisk aktivitet etter pasientens behov. Fysioterapeuter kan for eksempel vise treningsøvelser og gi veiledning i bruk av hjelpemidler.
Informantene påpekte at pasientene tilbringer for mye tid i sengen, og derfor har behov for å motiveres til å være fysisk aktive. Sykepleiernes erfaringer samsvarer med anbefalingene fra American Cancer Society, som understreker at pasienter med kreftsykdom bør redusere sedattiden (8).
Hvile er nødvendig for best mulig utbytte
Samtidig vil cytostatikabehandlingen bidra til å redusere pasientens allmenntilstand og energinivå (3). For denne pasientgruppen er det derfor viktig å legge til rette for tilstrekkelig hvile. Hvile er nødvendig for å oppnå best mulig utbytte av fysisk aktivitet, og for at kroppen skal kunne tåle belastningen (19).
I tråd med denne kunnskapen fremhevet sykepleierne betydningen av å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile, slik at pasientene er uthvilte til å kunne være fysisk aktive.
Selv om anbefalingen er å være i fysisk aktivitet, er det nødvendig å understreke at det kan innebære risiko – særlig for pasienter som er i behandling for alvorlig kreftsykdom. Sykepleieren må derfor ha tett dialog med lege og fysioterapeut og vurdere pasientens sykdomsutbredelse, blodprøveresultater, allmenntilstand og pågående behandling for å sikre at aktiviteten gjennomføres på en trygg måte (6).
Pasienter prioriterer fysisk aktivitet når rutiner legges til rette
Resultatene viser at sykepleiere motiverer pasientene til å være i fysisk aktivitet ved å kombinere svak paternalisme med respekt for pasientens autonomi. Ifølge informantene er det spesielt viktig at sykepleieren avklarer forventninger til aktivitetsnivå, da dette styrker pasientens mestringsfølelse.
Sykepleierne erfarte at pasienter som forstår hvorfor fysisk aktivitet er viktig, ofte blir mer motiverte til å delta. De påpekte også at både pasienter og ansatte i større grad prioriterer fysisk aktivitet dersom avdelingen legger til rette for det i daglige rutiner.
Samtidig understreket informantene betydningen av å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile, fordi sykdommen og behandlingen er belastende for pasienten.
Det er viktig å være oppmerksom på at funnene i denne artikkelen kun er basert på to intervjuer med sykepleiere fra samme sykehusavdeling. Våre resultater må derfor tolkes med forsiktighet.
Sarah Victoria Halvorsen og Silje Bjerke Sørensen har delt førsteforfatterskap.
Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.
Relatert
Fysisk aktivitet bedrer livskvaliteten hos stamcelletransplanterte pasienter
Sykepleiere har et ansvar for å tilrettelegge for fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet gir større helsegevinst enn tidligere antatt
Det er kjent at fysisk aktivitet er bra for helsen.
Kreftpasienten trenger mer enn cellegift, stråling og kirurgi
Altfor mange kreftpasienter spør hva de selv kan gjøre – og får ingen klare s
1,8 milliarder risikerer helsetrøbbel på grunn av lite fysisk aktivitet
Nær 1,8 milliarder voksne i verden risikerer å få farlige sykdommer på grunn
Mest lest
Quiz
0 Kommentarer