Internasjonalt simuleringskurs styrker sykepleierstudentenes kompetanse og kulturforståelse

Hensikten med denne artikkelen er å dele erfaringer fra SimCamp 2023, som var et femdagers internasjonalt simuleringskurs for sykepleierstudenter fra fem forskjellige land og sju universiteter og høyskoler i Norge, Sverige, Finland, Litauen og Danmark. Totalt deltok 14 lærere og 35 andre- og tredjeårsstudenter på kurset ved Universitetet i Stavanger.

Universitetene og høgskolene som var representert på kurset, er medlemmer av Kalmar Vårdunion – The nordic network for nursing profession, som ble stiftet i 1993 (1). Målet med nettverket er å styrke samarbeidet mellom partnerne ved at sykepleierstudenter og vitenskapelig ansatte er mobile. I tillegg kommer korte ukeskurs i ulike temaer. 

I 2015 og 2018 arrangerte nettverket blant annet kurs om velferdsteknologi for eldre i hjemmesykepleien. Kursene har vært arrangert av de ulike universitetene og høgskolene i nettverket.

Det overordnede målet med kurset var å styrke studentenes sykepleiekompetanse ved å simulere i flerkulturelle og internasjonale team. Programmet besto av simuleringer av ulike scenarioer. Disse var utviklet av lærere fra de ulike universitetene og høgskolene. 

I tillegg skulle studentene utvikle egne scenarioer. Disse ble simulert i kurset, men fasilitert av lærerne. Hensikten var å teste ut ideen om hvorvidt erfaringer sykepleierstudenten har fått gjennom praksisstudier, kan gjøres om til anvendelige simuleringsscenarioer.

Slik var forberedelsen til kurset

Som forberedelse til det engelskspråklige kurset SimCamp 2023 hadde vi et møte i Kaunas i Litauen med alle partnerne i Kalmar Vårdunion. På møtet ble vi enige om programmet og målgruppen, og vi kom frem til at debrifingsmodellen Promoting excellence and reflective learning in simulation (PEARLS) skulle brukes i simuleringen (2).

Modellen deler strukturen på debrifingen inn i fire faser: reaksjon, beskrivelse, analyse og anvendelse. Siden simuleringsscenarioene krevde kunnskap utover det grunnleggende sykepleiepensumet i første år av sykepleierutdanningen, ble det bestemt at målgruppen for kurset skulle være andre- og tredjeårsstudenter. Ellers var det ingen andre spesifikke kriterier for utvelgelsen av studentene. Kurset var støttet av Nordplus og var gratis for studentene. 

I forbindelse med rekrutteringen av studentene ble det laget og delt ut en brosjyre med praksisinformasjon og informasjon om kursets mål. To digitale Teams-plattformer, en for lærerne og en for de rekrutterte studentene, ble opprettet for å dele programmet, simuleringsscenarioene og en referanseliste for kurset.

Referanselisten inneholdt retningslinjer knyttet til ABCDE-algoritmen (luftveier, respirasjon, sirkulasjon, bevissthet, oversikt og omgivelser), det strukturerte kommunikasjonsverktøyet ISBAR (identifisering, situasjon, bakgrunn, vurdering, anbefaling) og scoringssystemet National Early Warning Score (NEWS), som måler livsviktige funksjoner hos syke personer (3–5). I tillegg inneholdt referanselisten to vitenskapelige artikler om demens og etnisk minoritetsbakgrunn i hjemmebasert omsorg (6, 7). 

Det var forventet at studentene hadde lest den aktuelle litteraturen før kurset. Forventningene ble kommunisert til studentene på den digitale Teams-plattformen og i et felles Teams-møte før kurset. I nettmøtet ble de 35 studentene tilfeldig delt inn i mindre grupper på sju studenter, en student fra hvert av universitetene og høyskolene i nettverket. 

Ettersom samarbeid og trygge interaksjoner mellom studenter er viktig for læring, var studentene i samme gruppe gjennom hele kurset (8). Allerede på det digitale møtet ble studentene oppfordret til å begynne å tenke på hvilke scenarioer de ønsket å utvikle i kurset. 

Første kursdag handlet om å bli kjent

Målet med den første dagen i kurset var at studentene og lærerne fra universitetene og høgskolene fra de ulike landene skulle bli kjent gjennom presentasjoner og sosiale aktiviteter. I tillegg ble forventninger til kurset kartlagt ved at studentene skrev sine forventninger inn i den digitale læringsressursen Curipod. 

Studentene fikk presentert de ulike forventningene på et PowerPoint-bilde. Presentasjonen ble holdt for at studentene skulle kjenne seg igjen i andres forventninger, i tillegg til at ulike forventninger ble synliggjort og ufarliggjort.

På slutten av dag én begynte hver studentgruppe å utarbeide simuleringsscenarioer, inkludert læringsmål og nødvendig utstyr til simuleringen – og en beskrivelse av hva som ville skje i scenarioet. Studentene fikk veiledning av lærerne i arbeid med scenarioene. Til å sette opp scenarioene ble det brukt en fellesmal som til daglig brukes ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Lærernes scenarioer ble simulert dag to

Dag to simulerte vi tre scenarioer som var utviklet av lærerne før SimCamp-kurset. Simuleringsscenarioene var:

• sykepleie til en pasient som har gjennomgått abdominal kirurgi – første postoperative dag 
• oppstart av hjemmesykepleie til en pasient med demens som kun snakket arabisk 
• planlegging og prioritering av sykepleie til tre pasienter på en kirurgisk avdeling 

De overordnende læringsmålene for de tre scenarioene var å: 

• kommunisere og samarbeide med pasienter og pårørende 
• samarbeide i et sykepleieteam 
• observere og vurdere pasienten(e) ved bruk av ABCDE
• utføre relevante sykepleietiltak

Studentene hadde roller som sykepleier, pasient, pårørende eller observatør i de ulike scenarioene, som ble veiledet av lærerne. Etter simuleringsøktene den første dagen jobbet studentene med sine egne scenarioer, med veiledning og tilbakemelding fra lærerne.

Dag tre og fire var det klart for studentscenarioene

Den tredje dagen ble studentscenarioene fra hver gruppe presentert i plenum, og det ble gitt tilbakemeldinger fra studenter og lærere. Scenarioene ble justert basert på tilbakemeldingene.

Med den hensikt å forbedre simuleringsscenarioene ytterligere var det noen grupper som prøvde ut sine egne scenarioer. Studentscenarioene hadde følgende innretning:

• akuttmedisinsk behandling av en pasient med sterke smerter i abdomen og kvalme og oppkast i flere dager
• akutt appendicitt hos ung kvinne på 20 år – andre postoperative dag
• pasientforverring i hjemmesykepleien
• hjemmesykepleie i utkantstrøk
• en mild overdose – benzodiazepiner gitt til feil pasient

Den fjerde dagen simulerte vi studentenes egenutviklede scenarioer, som ble veiledet av lærerne. Gruppene simulerte ikke sine egne scenarioer. 

Siste kursdag var satt av til evalueringer

På siste kursdag ble studentene bedt om å vurdere kurset på et anonymt, elektronisk spørreskjema med både lukkede og åpne spørsmål. Den kvantitative delen av spørreskjemaet besto av 14 punkter og inneholdt svaralternativer på en fempunkts Likert-skala: 1 = helt enig og 5 = helt uenig eller 1 = svært bra og 5 = dårlig. 

Spørsmålene dekket studentenes kunnskapsnivå ved starten og slutten av kurset, inkludert hvordan de vurderte sitt personlige bidrag til kurset. I tillegg var det spørsmål om kursinnholdet: målene, lærernes scenarioer, studentenes scenarioer og tilretteleggingen av simuleringsøktene. Spørreskjemaet besto også av fem åpne spørsmål som dekket positive og utfordrende aspekter ved kurset – og forslag til forbedringer. 

Svarprosenten var på 83 prosent. 29 av 35 studentene svarte på spørreskjemaet. Flertallet av studentene rapporterte at de hadde en meget god forståelse av målet med kurset (72 prosent), og de var helt enige i at kurset ga dem ny og nyttig kunnskap (90 prosent).

Studentene beskrev kunnskapsnivået i begynnelsen av kurset som verken bra eller dårlig (28 prosent) eller ganske bra (66 prosent). Kun 7 prosent av studentene beskrev kunnskapen som svært god i begynnelsen.

Studentene var generelt godt fornøyd med simuleringskurset i sin helhet. 69 prosent vurderte kurset til å være svært bra, 21 prosent vurderte kurset til å være ganske bra, og bare 7 prosent vurderte kurset som verken bra eller dårlig. Ved slutten av kurset rapporterte flertallet av studentene at kunnskapen deres var svært bra (66 prosent) eller ganske bra (34 prosent).

Studentene roser det flerkulturelle læringsmiljøet

Når vi snakker om simuleringsøktene, er det interessant å legge merke til at de fleste studentene opplevde utviklingen av scenarioer og simuleringen av studentscenarioene som svært bra (66 prosent) eller ganske bra (34 prosent). 

Simuleringsscenarioene og simuleringen som var utviklet av lærerne, ble vurdert som svært bra av 31 prosent av studentene. 62 prosent vurderte det som ganske bra, og 7 prosent vurderte det som verken bra eller dårlig. 

De kvalitative dataene fra spørreskjemaet viser ulike positive aspekter med kurset. Det knytter seg til læring og kommunikasjon i et flerkulturelt team, utvikling og simulering av de ulike studentscenarioene og den gode atmosfæren i kurset.

En student sa: «Det var interessant å bli kjent med hvordan ulike kulturer fungerer og lære andre måter å gjøre ting på. Dessuten var det veldig bra for ikke så erfarne studenter å se andre studenter, spesielt i akutte situasjoner.» 

En annen student beskriver stemningen i kurset slik: «Stemningen var super. Alle var vennlige, glade og flerkulturelle.»

Samtidig nevnte noen av studentene at de opplevde språkbarrierer og ulike nivåer på sykepleierkunnskapen som utfordringer. 

Slik reflekterer studentene over erfaringene fra kurset

I denne artikkelen har vi beskrevet hvordan vi gjennomførte et femdagers internasjonalt kurs for sykepleierstudenter fra fem ulike land. Målet var å styrke studentenes kompetanse gjennom simulering i flerkulturelle og internasjonale team. 

Evalueringen fra kurset viser at studentene styrket sin sykepleiekompetanse gjennom å delta i ulike og relevante simuleringsscenarioer. Som også tidligere forskning viser, var det verdifullt å bruke simulering som pedagogisk metode i kurset (9, 10). 

Studentene arbeidet i flerkulturelle og internasjonale team under hele femdagerskurset. Det kan forklare hvorfor studentene beskriver økt kulturforståelse, kunnskap som er viktig i en kulturelt mangfoldig helse- og sosialtjeneste. At vi i forberedelsene til kurset delte litteratur og simuleringsscenarioer på en felles Teams-plattform, kan også ha bidratt til de positive resultatene.

Evalueringen av kurset viser også at studentene syntes det var svært positivt å utvikle og simulere sine egne scenarioer. De vurderte simuleringen av egne scenarioer som bedre enn simuleringen av de lærerutviklede scenarioene. Det kan skyldes at de fikk mulighet til å dele relevante pasientsituasjoner som de hadde opplevd i egne praksisperioder, og at de derigjennom fikk delta aktivt i egen læring. 

Wenger fremhever at å være en aktiv deltaker i samhandling med andre er grunnleggende for all læring, noe studentene fikk god anledning til gjennom hele kurset (11). Å bruke studentenes erfaring fra klinisk praksis til å utvikle simuleringsscenarioer er noe som bør utforskes videre i utdanningen av sykepleiere der simulering brukes som læringsmetode. 

Basert på våre positive erfaringer med SimCamp 2023 gjennomførte partnerne i Kalmar Vård Union et tilsvarende kurs i Ålborg i april 2024.

Takksigelser

Vi ønsker å takke alle sykepleierstudentene og sykepleielærerne ved de sju universitetene og høyskolene i Norge, Sverige, Finland, Litauen og Danmark som deltok i forberedelsen og gjennomføringen av kurset.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.