fbpx Psykisk helsevern: Åpen dør-policy er mer enn en ulåst dør Hopp til hovedinnhold

Psykisk helsevern: Åpen dør-policy er mer enn en ulåst dør

En dør er låst opp
ÅPEN DØR: Helsetjenesten bør organiseres slik at pasientene inkluderes i sitt eget behandlingsløp. Økt brukermedvirkning og åpen dialog kan motivere dem til å ta imot behandling uten tvang. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Helsepersonell i psykisk helsevern opplever at kommunikasjonen med pasientene blir bedre og mer ærlig med en åpen dør-policy. 

Hovedbudskap

Inspirasjonen til åpen dør-policy er hentet fra arbeid på sykehus i Sveits og Tyskland. Som navnet antyder, innebærer det at pasienter som er innlagt i psykisk helsevern, ikke møter låste utgangsdører. Men det handler om mye mer enn det – det handler om tillit, selvbestemmelse og personlig frihet. Hvis man skal oppnå det, er det ikke tilstrekkelig kun å låse opp dører.

Ved å innføre en åpen dør-policy (1, 2) må helsetjenesten jobbe for en organisering som bidrar til å inkludere pasienten i sitt eget behandlingsløp gjennom åpen dialog og økt brukermedvirkning.

Målet er å motivere pasientene til å ta imot behandling uten bruk av tvang. Mennesker med akutt psykisk lidelse må ivaretas på en så god måte at man samtidig kan bevare bevegelsesfriheten deres.

Tidligere forskning på åpen dør-policy viser at ulåste dører fører til en reduksjon i bruk av tvangsmidler (3–7). Det kan ha sammenheng med at pasientenes opplevelse av frihet skaper et lavere spenningsnivå på posten og færre eskalerende situasjoner (8).

Videre har forskning vist at pasienter som er innlagt på poster med åpen dør-policy, opplever en mer positiv postatmosfære, bedre pasientsamhold, høyere grad av trygghet og terapeutisk støtte (8, 9).

Ulåste dører kan endre opplevelsen av sikkerhet

Åpen dør-policy skal øke graden av tillit, selvbestemmelse og personlig frihet. Samtidig er det en viktig målsetting at ulåste utgangsdører ikke fører til flere alvorlige hendelser som rømninger, selvmord og vold mot personalet.

For å ivareta en forsvarlig helsetjeneste kreves det at helsepersonell gjennomfører kontinuerlige vurderinger av pasientenes tilstand og utgangsstatus og iverksetter tiltak overfor enkeltpasienter når det er behov for økt sikkerhet.

Forskning som har undersøkt alvorlige hendelser i forbindelse med åpen dør-policy, finner en reduksjon i selvmordsforsøk, selvmord, rømninger og vold mot personalet (1, 5).

Da låste dører er det vanlige innen akutt psykisk helsevern, kan ulåste dører muligens endre en sentral opplevelse av sikkerhet innad i institusjonen. Vi ønsket derfor å intervjue helsepersonell om deres erfaringer. Dette er kunnskap som har verdi for andre som ønsker å innføre åpen dør-policy i fremtiden.

Metode

Studien er godkjent av personvernombudet på Lovisenberg diakonale sykehus. Deltakerne mottok informasjonsskriv om studien, og vi innhentet skriftlig samtykke. Vi gjorde lydopptak ved å bruke diktafonappen til Nettskjema, Universitetet i Oslo (10).

Dataene ble analysert i henhold til Malteruds modell for systematisk tekstkondensering (11) etter følgende fire trinn: helhetsinntrykk, meningsbærende enheter, kondensering og syntese.

Tabell 1 viser et utdrag av analyseprosessen. I det første trinnet dannet vi et helhetsinntrykk ved at transkripsjonen ble lest igjennom samtidig som foreløpige temaer ble skrevet ned.

I det andre trinnet hentet vi ut meningsbærende sitater og sorterte dem etter de foreløpige temaene som var identifisert. Meningsbærende enheter ble så kodet og klassifisert.

I det tredje trinnet ble materialet redusert (kondensert) til de hovedgruppene av meningsbærende enheter som pekte seg ut. I analysens siste trinn beskrev vi hovedtemaene i en sammenfatning (resultatdel).

Tabell 1. Utdrag fra analyseprosessen

Resultater

Alle informantene var ambivalente i starten

Samtlige informanter fortalte om ambivalente følelser i planleggings- og oppstartsfasen. På den ene siden var det en positiv innstilling blant personalet og en opplevelse av å være med på en viktig endring i psykisk helsevern.

Informantene brukte beskrivelser som «et skritt i riktig retning», «dette er fremtiden» og «et paradigmeskifte». Men de fortalte også om usikkerhet og en følelse av å miste kontrollen når døren skulle være ulåst:

«På den positive siden tenkte jeg at det var ganske sprekt. Jeg ble stolt av arbeidsplassen min, som prøver noe nytt. Men selvfølgelig, i likhet med mange av mine kollegaer tenkte jeg at det var litt skummelt også.»

Ville det føre til flere rømninger, farlige situasjoner og mer rus inne på posten?

Usikkerheten de beskrev, var i stor grad knyttet til hvordan pasientene ville forholde seg til en ulåst dør. Ville det føre til flere rømninger, farlige situasjoner og mer rus inne på posten?

Overgangen til åpen dør-policy ble udramatisk

Informantene fortalte at overgangen til ulåst dør ble håndtert med en dørvakt i starten, men at de raskt erfarte at det ikke var nødvendig: «Folk var veldig interessert i å se den døra hele tiden! Det var så uvant. Folk var redd for at noen skulle stikke av, og for at man ikke hadde den kontrollen som man vanligvis har.»

Samtlige informanter fortalte at usikkerheten gikk over da de erfarte at de alvorlige situasjonene de fryktet, ikke skjedde. Alt i alt beskrives overgangen til åpen dør-policy som udramatisk. Ulåst utgangsdør ble raskt en naturlig del av den daglige driften:

«Jeg synes det er mindre dramatisk enn jeg fryktet før vi i satt i gang. Det har ikke hatt så store konsekvenser som jeg hadde forestilt meg. Jeg har ikke vært i mange situasjoner hvor jeg har vært bekymret. Det har på en måte vært en stille overgang.»

Det er ikke nødvendig med mye kontroll

Samtlige informanter forteller at innføringen av åpen dør-policy krever at helsepersonell må vurdere hver enkelt pasient og risikoen for alvorlige hendelser dersom pasienten forlater avdelingen.

Disse vurderingene har ført til at man tenker litt nytt rundt hva som kan skje dersom pasienten forlater sykehuset: «Man får et helt annet fokus. Har denne pasienten voldsrisiko, er det fare for suicidalitet her, hva er faren dersom denne pasienten stikker? Gjør det egentlig noe om pasienten stikker av?»

En annen informant fortalte at hen ser på bruk av kontroll i akutt psykisk helsevern på en annen måte etter at åpen dør-policy ble innført:

«Vi bruker jo veldig mye kontroll, og det har jeg skjønt etter at vi har lukket opp dørene. Vi trenger ikke å bruke så mye kontroll for å få til den behandlingen vi skal tilby. Nå driver vi i mindre grad kontroll sammenliknet med før.»

De ansatte må ha tillit til at avtalene overholdes

Informantene beskrev at en ulåst dør gir mer ansvar til pasienten, og de ansatte må ha tillit til at avtaler som inngås, overholdes. Flere av informantene la vekt på at samtalene med pasientene har blitt mer åpne og ærlige, og forventninger blir tydeligere kommunisert:

«Vær ærlig med pasientene. Det er det jeg føler at jeg har kommet lengst med. Si det klart og tydelig: ‘Disse forventningene har jeg til deg, og du har sikkert noen forventninger til meg. Og dersom du vil gå ut, så bare kom til meg’.»

Økt tillit og ansvar legger grunnlaget for brukermedvirkning og samarbeid.

Flertallet av informantene pekte på at økt tillit og ansvar legger grunnlaget for brukermedvirkning og samarbeid:

«Jeg kan merke at noen pasienter kan slappe litt mer av. Pasientene får en sjanse til å vise at de vil samarbeide. De vet at døra er åpen, og de velger å bli. Det er en ny måte for dem å vise at de vil samarbeide på.»

Flere informanter har erfart at å gi mer tillit og ansvar til pasienten får positive ringvirkninger for relasjonen mellom personalet og pasientene:

«Det føles som vi likestilles litt mer. Vi er bare to mennesker. Jeg er i den rollen, og du er i den rollen. Sånn har jeg alltid hatt lyst til å jobbe. At vi er mer på lik linje. Ikke vær så redd for å prøve det, men kommuniserer åpent, ærlig og transparent. Det er mitt råd.»

«Legg vekt på samarbeid og vis tillit. Da får du det tilbake.»

Ansattes involvering er viktig for fagutvikling

Samtlige informanter fortalte at det var viktig med god forberedelsestid hvor de fikk anledning til å diskutere ulike problemstillinger. En informant beskrev det slik:

«Det er viktig at man har en forberedelsesfase som innebærer en fagutvikling som gjør at personalet føler at de er en del av prosjektet, og ikke føler at det er noe som blir tredd over dem. Det er viktig med en forankring for hele posten.»

I samtalene ble det lagt vekt på at det ikke var ledelsen som skulle finne svarene på problemstillingene, men de ansatte gjennom workshops og seminarer: «Det var positivt at vi på avdelingen fikk ta så stor del i det, at ikke alt ble styrt fra øverste hold. Vi fikk lov til å være med å utforme det hele, og det var veldig fint.»

Diskusjon

De ansattes følelser må anerkjennes

Et viktig funn i studien var ansattes beskrivelser av ambivalente følelser i planleggings- og oppstartsfasen. Informantene beskrev en positiv innstilling til å innføre åpen dør-policy. Samtidig fortalte de om usikkerhet og en følelse av å miste kontrollen når døra skulle være ulåst.

En rekke studier bekrefter at endringsprosesser vekker både positive og negative følelser blant ansatte (12, 16). Det er viktig å fremme psykologisk trygghet på arbeidsplassen for at ansatte skal føle seg ivaretatt og i stand til å endre praksis (14).

En viktig del av planleggingsfasen høsten 2020 var gjennomføring av tverrfaglige workshops og arbeidsgrupper. Her ble ulike problemstillinger knyttet til åpen dør-policy diskutert, og det var rom for å ta opp eventuelle motforestillinger og bekymringer.

Da bekymringer ble diskutert i fellesskap, ble det tydeligere hvilke forberedelser det var viktig å prioritere. En nylig litteraturstudie (15) støtter en tilnærming som anerkjenner ansattes følelser i forbindelse med endringer på jobben. Den peker på at en slik tilnærming legger til rette for bedre læringsprosesser.

Tverrfaglig refleksjon er nødvendig

Et sentralt spørsmål i planleggings- og innføringsfasen var knyttet til å ivareta sikkerheten. En ulåst dør krever at hver pasients tilstand og utgangsstatus kontinuerlig blir vurdert. Ulike tiltak iverksettes ovenfor enkeltpasienter for å kunne ivareta sikkerheten.

Behovet for å gjøre kontinuerlige vurderinger førte til at hver post i fellesskap måtte se nærmere på hvordan arbeidshverdagen var organisert. I intervjuene kom det frem at høy grad av ansattinvolvering og tverrfaglige refleksjoner var viktig for å finne gode løsninger i planleggingsfasen.

En ulåst dør krever at hver pasients tilstand og utgangsstatus kontinuerlig blir vurdert.

Arbeidsteam som i fellesskap har evne til å reflektere åpent over måten de arbeider på, har et bedre utgangspunkt for læring og problemløsning. Det øker også kvaliteten på beslutninger (16–18).

I planleggingsfasen ble det satt av tid til refleksjon, men i en hektisk hverdag erfarer mange at refleksjon og korte debrifer faller bort. Det er derfor anbefalt å prioritere korte økter med felles refleksjon for å ivareta holdninger og samstemtheten mellom ansatte i en post.

Det er behov for mer kunnskap om pasienterfaringer

Selv om intervjuene i denne studien vektla helsepersonells erfaringer, ble pasientperspektivet tydelig løftet frem. Basert på helsepersonells erfaringer kan det tyde på at åpen dør-policy har ført til en mer åpen og ærlig kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell.

Det funnet er i tråd med studien til Efkemann og kollegaer (8), hvor sykepleiere og psykiatere fortalte at åpen dør-policy bidrar til større grad av gjensidig respekt og åpen kommunikasjon.

Pasienter som er innlagt på poster med åpen dør-policy, forteller selv at de opplever en mer positiv postatmosfære, bedre pasientsamhold, høyere grad av trygghet og terapeutisk støtte (8, 9).

For å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan pasientene opplever åpen dør-policy, vil det for fremtidige studier være viktig å innhente pasientenes erfaringer.

Konklusjon

I all hovedsak har innføringen av åpen dør-policy vært en positiv erfaring for helsepersonell. Tverrfaglige refleksjoner, høy grad av ansattinvolvering og muligheter til å ta opp motforestillinger vektlegges som særlig viktig for en vellykket innføring.

Helsepersonell erfarer at åpen dør-policy har en positiv effekt på den terapeutiske relasjonen mellom helsepersonell og pasienter, men det er behov for mer forskning på pasientenes erfaringer for å kunne gi en helhetlig evaluering. 

Referanser

1.       Huber CG, Schneeberger AR, Kowalinski E, Fröhlich D, von Felten S, Walter M, et al. Suicide risk and absconding in psychiatric hospitals with and without open door policies: a 15-year, observational study. The Lancet Psychiatry. 2016;3(9):842–9. DOI: 10.1016/S2215-0366(16)30168-7

2.       Steinert T, Schreiber L, Metzger FG, Hirsch S. Offene türen in psychiatrischen kliniken. Der Nervenarzt. 2019;90(7):680–9.

3.       Kowalinski E, Hochstrasser L, Schneeberger AR, Borgwardt S, Lang UE, Huber CG. Six years of open-door policy at the University Psychiatric Hospital Basel. Der Nervenarzt. 2019;90(7):705–8. DOI: 10.1007/s00115-019-0733-3

4.       Schneeberger AR, Huber CG, Lang UE. Open wards in psychiatric clinics and compulsory psychiatric admissions. JAMA psychiatry. 2016;73(12):1293. DOI: 10.1001/jamapsychiatry.2016.1738

5.       Schneeberger AR, Kowalinski E, Fröhlich D, Schröder K, von Felten S, Zinkler M, et al. Aggression and violence in psychiatric hospitals with and without open door policies: a 15-year naturalistic observational study. Journal of Psychiatric Research. 2017;95:189–95. DOI: 10.1016/j.jpsychires.2017.08.017

6.       Hochstrasser L, Fröhlich D, Schneeberger A, Borgwardt S, Lang U, Stieglitz R-D, et al. Long-term reduction of seclusion and forced medication on a hospital-wide level: implementation of an open-door policy over 6 years. European Psychiatry. 2018;48(1):51–7. DOI: 10.1016/j.eurpsy.2017.09.008

7.       Cibis M-L, Wackerhagen C, Müller S, Lang UE, Schmidt Y, Heinz A. Comparison of aggressive behavior, compulsory medication and absconding behavior between open- and closed-door policy in an acute psychiatric ward. Psychiatrische Praxis. 2016;44(3):141–7. DO: 10.1055/s-0042-105181

8.       Efkemann SA, Bernard J, Kalagi J, Otte I, Ueberberg B, Assion H-J, et al. Ward atmosphere and patient satisfaction in psychiatric hospitals with different ward settings and door policies. Results from a mixed methods study. Frontiers in Psychiatry. 2019;10(576). DOI: 10.3389/fpsyt.2019.00576

9.       Lo SB, Gaupp R, Huber C, Schneeberger A, Garic G, Voulgaris A, et al. Influence of an «open door policy» on ward climate: impact on treatment quality. Psychiatrische Praxis. 2018;45(3):133–9.

10.     Universitetet i Oslo (UiO). Nettskjema 2021. Oslo: UiO; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.uio.no/tjenester/it/adm-app/nettskjema/ (nedlastet 01.02.2021).

11.     Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag: en innføring. Oslo: Universitetsforlaget; 2017.

12.     Klarner P, By RT, Diefenbach T. Employee emotions during organizational change – towards a new research agenda. Scandinavian Journal of Management. 2011;27(3):332–40.

13.     Liu Y, Perrewe PL. Another look at the role of emotion in the organizational change: a process model. Human Resource Management Review. 2005;15(4):263–80.

14.     Svibovich A. Understanding positive organizational change through social construct of psychological safety: an intrapersonal level perspective. Economic and Social Development: Book of Proceedings. 2020:326–38.

15.     Hökkä P, Vähäsantanen K, Paloniemi S. Emotions in learning at work: a literature review. Vocations and Learning. 2020;13(1):1–25. DOI: 10.1007/s12186-019-09226-z

16.     Yang M, Schloemer H, Zhu Z, Lin Y, Chen W, Dong N. Why and when team reflexivity contributes to team performance: a moderated mediation model. Frontiers in Psychology. 2020;10:3044. DOI: 10.3389/fpsyg.2019.03044

17.     Konradt U, Otte K-P, Schippers MC, Steenfatt C. Reflexivity in teams: a review and new perspectives. The Journal of Psychology. 2016;150(2):153–74. DOI: 10.1080/00223980.2015.1050977

18.     Lines RLJ, Pietsch S, Crane M, Ntoumanis N, Temby P, Graham S, et al. The effectiveness of team reflexivity interventions: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Sport, Exercise, and Performance Psychology. 2021;10(3):438–73. DOI: 10.1037/spy0000251

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OMSORG: Det er sykepleiere som i stor grad har ansvar for behandlingen av pasientene.
GOD RELASJON: Det skapes gode og trygge relasjoner mellom pasienter og ansatte, til tross for korte innleggelser. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Psykiatri: Brukerstyrte innleggelser gir pasientene økt trygghet

Pasienter med emosjonelt ustabile trekk føler seg tryggere når de har muligheten til å få et par dagers frivillig opphold på et psykiatrisk akuttmottak.

På akuttpsykiatrisk mottakspost på Lovisenberg Diakonale Sykehus så vi over lengre tid et behov for å gi pasienter med emosjonelt ustabile trekk et nytt og bedre tilbud. Anbefalinger i de nasjonale retningslinjene er å unngå å legge denne pasientgruppen inn akutt. Det er enighet i fagmiljøet om at akutt innleggelse er lite hensiktsmessig, og at vi skal prioritere den langsiktige behandlingen (1). Imidlertid er realiteten at også disse pasientene får akutte kriser og behøver korte stabiliseringsopphold.

Vi ønsket å tilby disse pasientene avtaler om brukerstyrt seng (2). Tilbudet blir også kalt brukerstyrt innleggelse. Ordningen som vi startet i 2013, har i dag cirka 45 brukere. Vårt akuttmottak er så vidt oss bekjent, en av få akuttavdelinger som tilbyr brukerstyrte innleggelser.

Akuttmottakets oppgaver

Psykiatrisk akuttmottak ved Klinikk for psykisk helsevern ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er en lukket psykiatrisk sengepost med seks sengeplasser. Avdelingen tar imot pasienter fra bydelene Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo.

Avdelingen har mottaksfunksjon for alle pasientene som kommer til klinikken, og legger vekt på individuell tilnærming, utredning og diagnostikk. Behandlingen inneholder samtaler med lege, miljøterapeutiske tiltak, gruppebehandling og medisinering.

Pasienter med kjent historikk ble prioritert

Pasientene fikk tidligere tilbud ut ifra symptombildet og ikke diagnosen. De med kjent historikk i forhold til intoksikasjoner, alvorlig selvskading, kronisk suicidalitet og/eller utageringsproblematikk ble prioritert. Erfaringen vår var at pasientene ofte uttrykte at de måtte ty til atferd med destruktivt innhold for at hjelpeapparatet skulle ta dem på alvor.

De måtte ty til atferd med destruktivt innhold for at hjelpeapparatet skulle ta dem på alvor.

Pasientens endrede atferd viste seg tydelig i forkant og i forbindelse med ankomst til avdelingen. I flere tilfeller utagerte pasientene både før og etter at de ankom avdelingen, og noen ganger var utageringen så alvorlig at det måtte brukes tvang for å roe ned situasjonen.

Vi hadde også et ønske om å endre praksisen for hvordan personer med emosjonelt ustabile trekk håndteres, og da særlig de pasientene som potensielt kan utgjøre en alvorlig fare for seg selv og andre. Overordnede føringer fra klinikkledelsen, om reduksjon av tvang, var også en pådriver for å endre praksis (3).

Slik fungerer brukerstyrt seng

Brukerstyrt seng er et tilbud pasientene gis etter en samlet vurdering. Pasienter med høyt symptomtrykk, i form av emosjonell ustabil karakter, med gjentatte reinnleggelser, kan være aktuelle for en avtale om brukerstyrt seng. Ved inngått avtale om brukerstyrt seng, tilbys pasienten to dagers innleggelse, med en karantenetid på fire uker. Ved behov, kan pasienten benytte seg av øyeblikkelig-hjelp-innleggelse i karantenetiden.

Pasientene melder selv ifra når de føler behov for en brukerstyrt innleggelse, og de regulerer innholdet i behandlingen selv. Pasientene er frivillig innlagt og kan komme og dra fra avdelingen når de måtte ønske det.

Tilbudet skal hindre destruktiv atferd

Hensikten med å gi tilbudet om brukerstyrt seng, er å hindre eskalering av selvdestruktiv atferd i ustabile perioder. Vi tenker at det skal være et tilbud for å kunne forebygge og stabilisere akutte kriser. Det kan gjøres ved å gi korte innleggelser på akuttavdelingen, for så å fortsette den langsiktige behandlingen av pasientene utenfor sykehuset.

De fleste pasientene har oppfølging fra poliklinikk, på distriktspsykiatriske sentre (DPS). Vi oppfordrer pasientene til å følge opp avtaler de har med DPS under en akuttinnleggelse.

Pasientene tar selv kontakt med avdelingen

Rammene for innleggelsen er at pasienten selv tar kontakt, og at de kommer til avdelingen på egen hånd. Det er på forhånd definert hvor lenge innleggelsen skal vare, ofte i to døgn. Under innleggelsen tar pasienten i stor grad regi selv. 

Det er en lege som tar imot pasienten, men utover det er det sykepleietjenesten som tar ansvar for mye av behandlingen i samarbeid med pasienten. Innholdet i behandlingen har en miljøterapeutisk struktur, med vekt på kognitive atferdsteknikker.

Både pasienten og avdelingen kan si opp avtalen om brukerstyrt innleggelse med umiddelbar virkning.

Pasienten tar ansvar for å informere både privat og profesjonelt nettverk om innleggelsen. Det gjøres ingen større endringer i det eksisterende behandlingsopplegget, som for eksempel medisinering.

Pasienten er frivillig innlagt, og regulerer selv utgang og aktiviteter utenfor sykehuset. Eksempler på aktiviteter er samtaler, at pasienten lager dagsplaner og at posten er en «trygg havn» i noen dager mens pasienten går på skole eller jobb. Både pasienten og avdelingen kan si opp avtalen om brukerstyrt innleggelse med umiddelbar virkning.

Hva er miljøterapi?

Miljøterapi kan defineres som en realitets- og aktivitetsbetont behandling som tar utgangspunkt i pasientens ressurser og ståsted, og samspillet mellom vedkommende og omgivelsene rundt i sin utøvede praksis (4).

Kilde: Napa.no Kognitiv miljøterapi. NAPHA – nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Personalet gjør pasientene trygge

Erfaringene baserer vi på informasjon fra personalet som har vært med fra starten av tilbudet om brukerstyrt seng, og tilbakemeldingene fra pasientene. Så langt er erfaringene ikke samlet på en systematisk måte.

PAM er en liten avdeling med seks plasser. Det er et oversiktlig miljø. Det er høy faglighet blant de ansatte, med få utskiftninger. Dette tilrettelegger for at det skapes gode og trygge relasjoner mellom pasienter og ansatte, til tross for korte innleggelser.

Pasientgruppen har ofte utfordringer og problemer med å skape tillit til andre. Dette har vi jobbet aktivt med over tid. Personalet er tydelig til stede for å skape trygghet, men gjør samtidig pasientene kontinuerlig ansvarlige i deres handlinger.

De får hjelp før symptomene blir for sterke

Pasientene har en «åpen dør» når det blir vanskelig. Personalet motiverer pasienten til å benytte seg av brukerstyrt seng før symptomene blir for sterke. Det har vist seg å være forebyggende mot selvskading og annen destruktiv atferd. Selvskadingen blant pasientene er betraktelig redusert.

Selvskadingen blant pasientene er betraktelig redusert.

De voldsomme innleggelsene som ofte startet med en utagering ved ankomst, og som kunne gjøre det nødvendig å bruke tvang, er nå ikke eksisterende.

Noen få pasienter trenger strammere rammer

PAM legger vekt på fleksibilitet, aksept og at det alltid er plass. Pasienter har kommet både ruset og med en selvdestruktiv atferd, og ikke evnet å holde seg innenfor rammene som en brukerstyrt avtale forutsetter. Det at vi da er en akuttpsykiatrisk avdeling gjør at symptomene likevel vanligvis kan håndteres av personalet.

Kun unntaksvis har symptombildet eller den selvskadende atferden vært av en så alvorlig karakter, at innleggelsen er blitt gjort om til en ordinær innleggelse for å kunne legge til rette for strammere rammer rundt pasienten.

Pasientene blir tatt på alvor

Personalet på PAM er opptatt av pasientenes ressurser, istedenfor deres problemer. Vi opplever at pasientene i større grad oppsøker hjelp og benytter seg av tilbudet på en konstruktiv måte.

Det gir en trygghet å vite at en kan oppsøke hjelp når en trenger det.

Det er cirka 45 pasienter som har avtale om brukerstyrt seng. Vi har snakket med rundt 25 pasienter om deres erfaringer.  

Pasientene sier at de opplever en større grad av kontroll og egen innflytelse i behandlingen. Flere pasienter forteller at de blir tatt mer på alvor nå enn før ordningen ble innført. Noen sier de slipper å rettferdiggjøre behovet for innleggelse ved for eksempel å ty til selvskading eller utagering. Det gir en trygghet å vite at en kan oppsøke hjelp når en trenger det.

Erfaringer fra andre sykehus

Flere andre institusjoner har også erfaringer med brukerstyrte senger. I NAPHA-rapporten fra 2014 (5) hevdes det at når brukerne selv styrer en eventuell innleggelse blir det lettere for dem å håndtere problemer i hverdagen. Det bedrer pasientenes tillit til hjelpeapparatet.

Brukerstyrte innleggelser tilbys ved mange av landets poliklinikker, som et ledd i å utvikle et hjelpetilbud som er mer tilpasset brukerens behov (5).

Noen trengte å snakke med de ansatte, andre hadde behov for å hvile.

Rapportene beskriver at en lav terskel for innleggelse oppleves som en sikkerhetsventil i vanskelige perioder i livet. Pasienter opplevde også at selve tilbudet under innleggelsen var annerledes ved brukerstyrte innleggelser (5). Hjelpen var mer fleksibel og tilpasset deres behov. Noen trengte å snakke med de ansatte, andre hadde behov for å hvile.

De satte pris på å bli vist tillit

Rapporten viser at når hjelpen var tilpasset deltakerens egen vurdering av situasjonen, opplevde de det som positivt (5). Å bli vist denne tilliten ble opplevd av pasientene som en anerkjennelse fra hjelpeapparatet, og det var en ny opplevelse og erfaring for dem. Flere av brukerne sier at de anstrengte seg for å leve opp til denne tilliten.

Det å skrive en kontrakt ved innleggelsene og å ta beslutninger på egne vegne var nye erfaringer for pasientene.

Brukermedvirkning er bra for helsen

I et pilotprosjekt om brukerstyrte innleggelser ved Akershus universitetssykehus fant Støvind og medarbeidere at tiltaket ga færre oppholdsdøgn og mer tilfredse pasienter i spesialisthelsetjenesten (6).

Brukerstyrte innleggelser kan forebygge forverring av pasientens helse.

Studien viste også at brukerstyrte innleggelser kan forebygge forverring av pasientens helse, fordi pasienten blir innlagt på et tidligere tidspunkt. Flere av pasientene uttrykte at et mer tilgjengelig tilbud var med på å trygge hverdagen og redusere symptomer. Ifølge Støvind og medarbeidere gir økt brukermedvirkning en positiv effekt på psykisk helse (6).

Færre pasienter opplever tvang ved Jæren DPS

Ved Jæren DPS har en også startet opp med brukerstyrte innleggelser (7). Der er to av de i alt elleve sengeplassene ved en rehabiliteringspost for pasienter med schizofreni gjort om til brukerstyrte innleggelser. Pasienten kan legge seg inn i opptil fem dager av gangen, med en karantenetid på fjorten dager.

I en undersøkelse ved Jæren DPS fant forskerne ut at det ble mindre tvangsbruk, pasientene opplevde større valgfrihet og de fikk en økt følelse av trygghet etter oppstarten av brukerstyrte innleggelser (7).

Pasientene kan bli nedprioritert

Vår erfaring er at både pasienter og personale er positive til ordningen, men det finnes også utfordringer. Avdelingens akutte mottaksfunksjon gjør hverdagen lite forutsigbar. Pasienter som er innlagt på brukerstyrte plasser, kan kanskje få en opplevelse av å bli nedprioritert når avdelingen er full eller når det er innlagt mange pasienter med høyt symptomtrykk.

Vi ser at det er behov for å individualisere det enkelte forløpet, både i forhold til behandlingsplan, innholdet i behandlingen og utnyttelse av tiden som er innvilget.

De fleste pasientene gir gode tilbakemeldinger

Vår erfaring er at pasientene stort sett gir gode tilbakemeldinger på ordningen med brukerstyrte innleggelser. Personalet fremhever at samhandlingen mellom pasienten og personalet har blitt bedre. I tillegg har brukerstyrte innleggelser en positiv effekt på det totale antallet liggedøgn.

Ordningen reduserer bruken av tvang.

Ordningen reduserer også bruken av tvang (3, 7). Følgelig blir det viktig å forsvare bruken av brukerstyrte innleggelser fremover.

Oppsummering og videre anbefalinger

Erfaringen med brukerstyrte innleggelser er udelt positive. Personalet ved PAM ønsker å utvide tilbudet, slik at flere pasienter kan benytte seg av brukerstyrt innleggelse. De siste årene har antall innleggelser i vår avdeling økt betraktelig. Det har skapt problemer med kapasiteten og som følge av det er liggetiden innskrenket fra fire døgn til to døgn.

Flere pasienter har gitt uttrykk for at muligheten til å legge seg inn, gir dem trygghet.

Pasienter som ikke har benyttet seg av tilbudet på lang tid, har på forespørsel ikke ønsket å avslutte avtalen, da denne gir dem økt trygghet. Pasientene forteller i hovedsak at innleggelsen blir benyttet til søvn, hvile og samtaler.

Det er viktig at nyansatte leger og sykepleiere får opplæring i hva brukerstyrt innleggelse er samt at miljøterapeutisk struktur og innhold får mer plass i behandlingen.

Referanser

1.     Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykiske helsevern. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2008. IS-1511.

2.     Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/sha/oppdragsdokumenthso.pdf (nedlastet 25.03.2020).

3.     Jacob A, Veland M. Jobber for mindre tvang. Sykepleien. 2014;102(9):50–1.

4.     Solbjør M, Kleiven HH. Kognitiv miljøterapi – forskningsbasert kunnskapssammenstilling. Trondheim: NAPHA; 2013. s. 5.

5.     Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Brukerstyrte innleggelser – et positivt og annerledes tilbud. Oslo: NAPHA; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.napha.no/brukerstyrte_innleggelser/ (nedlastet 25.03.2020).

6.     Støvind H, Hanneborg EM, Ruud T. Bedre tid med brukerstyrte innleggelser. Sykepleien. 2012;100(14):62–4.

7.     Psyknytt. Brukerstyrte plasser kan gi kortere liggetid og mindre tvang. Oslo: Psyknytt; 2014. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/brukerstyrte-plasser-kan-gi-kortere-liggetid-og-mindre-tvang (nedlastet 25.03.2020).

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.