fbpx Studenter håndterer legemidler i virtuelt medisinrom Hopp til hovedinnhold

Studenter håndterer legemidler i virtuelt medisinrom

Marlene Sundland Bjerkseth håndterer legemidler virtuelt
NYSKAPENDE: Studenten Marlene Sundland Bjerkseth tester det virtuelle medisinrommet (VR-rommet, virtual reality). Det er en lærings- og vurderingsarena  der studentene får relevant kunnskap om legemiddelhåndtering før de skal ut i praksis. Foto: Lucie Furulund

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Pedagogisk og virkelighetsnær teknologi kan styrke studentenes kompetanse i legemiddelhåndtering.

Hovedbudskap

VR-medisinrom er en virtuell simuleringsressurs som er tilgjengelig på en samhandlingsplattform. Høgskolen i Innlandet har i samarbeid med et produktutviklerfirma utviklet denne applikasjonen for å styrke studentenes ferdigheter og kompetanse i legemiddelhåndtering. Det er en nyskapende ressurs som er annerledes enn den tradisjonelle måten å øve og simulere på. Den er virkelighetsnær, fleksibel og har pedagogiske muligheter.

Vi testet prototypen av det virtuelle medisinrommet (VR-medisinrommet) i perioden 2018–2020. Applikasjonen er nyskapende og fleksibel, gir mengdetrening og bidrar til virkelighetsnær læring med pasientcaser fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Medisinrommet er tilgjengelig gjennom VR-briller og andre enheter og kan brukes til å vurdere studentenes kompetanse.

I 2021–2022 pågår det et fag- og forskningsprosjekt der Høgskolen i Innlandet (HINN), VID vitenskapelige høgskole (VID Bergen), Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Oslomet – storbyuniversitetet samarbeider om å teste applikasjonen blant både ansatte og studenter i sykepleie, vernepleie og radiografi.

Flere norske utdanningsinstitusjoner og aktører i helsesektoren etterspør tilgang til applikasjonen. Det indikerer at flere ser muligheter i denne lærings- og vurderingsressursen.

VR-medisinrommet er realistisk

VR-medisinrommet er en realistisk gjengivelse av et generisk medisinrom (1). Det er bygget opp etter ATC-registeret, Anatomical Therapeutic Chemical Classification System, med modeller av preparater og annet medisinsk utstyr.

Elementene er gjenskapt etter reelle objekter, som pilleemballasje, infusjonsposer, dosetter, pilledeler og annet utstyr. Studentene lærer å orientere seg i rommet, interagerer med elementene i medisinrommet og lærer å bruke Felleskatalogen for å finne preparatenes ATC-nummer og riktig hylleplass.

Elementene er gjenskapt etter reelle objekter, som pilleemballasje, infusjonsposer, dosetter, pilledeler og annet utstyr.

Det faglige innholdet handler i store trekk om å lære gjennom å øve seg på de fem R-ene (2) – rett legemiddel, rett måte, rett dose, rett tid og rett pasient – gjennom pasientcaser i stigende progresjon og kompleksitet. Hele ferdighetstreningen foregår virtuelt og bygger på LH-prosessen i Legemiddelhåndteringsforskriften (3), se figur 1.

Legemidler som er ordinert på medisinkortet, finnes ikke alltid i hyllen. Det utfordrer studentene til å finne et byttbart legemiddel ved å benytte Felleskatalogens register for generiske preparater. Når de skal gjøre i stand legemidler, blir de utfordret på legemiddelregning (LR) ved å beregne rett mengde, og de lærer å legge medisinene i dosetten til riktig tidspunkt. 

Fellesprinsippene for øving:

  • lese medisinkurven med ordinasjonen
  • gjøre i stand og tilberede legemiddelet og beregne mengde
  • kontrollere doseringen før utdeling til pasientene

Applikasjonen gir automatisk tilbakemelding på det utførte caset. Studenten får «fullført oppgave» når alle ledd i LH-prosessen er utført korrekt. Ved mangler får de en konkret tilbakemelding på hva de har gjort feil. Når dette rettes opp og alle ledd i LH-prosessen er ivaretatt, kan de øve på samme oppgave om igjen eller gå videre til neste case.

Ti caser er klare i applikasjonen

Vi har digitalisert LH-arbeidsprosessen og laget 20 virtuelle pasientcaser, som inkluderer 60 preparater og fem administrasjonsmåter. Ti av disse casene er per dags dato klare i applikasjonen.

Casene har en logisk progresjon med økende grad av kompleksitet med antallet legemidler, ulike legemiddelformer, preparater som er byttbare eller har gått ut på dato, eller preparater som oftest forveksles på grunn av lik betegnelse.

Casene har en logisk progresjon med økende grad av kompleksitet.

Videre må studentene kontrollere dato og klokkeslett, sjekke holdbarhet og finne generisk preparat dersom det er påkrevet. Felleskatalogen er tilgjengelig online i medisinrommet sammen med en virtuell kalkulator.

Nye læremåter kan styrke kompetansen

Høy kompetanse innen LH, LR og farmakologi er viktig for å styrke pasientsikkerheten og redusere behandlingsfeil. Holm og Notevarp (2) påpeker at om lag 30 prosent av arbeidstiden til sykepleiere anvendes til LH. Det gjelder alt fra ordinering, rekvirering, bestilling, klargjøring og tilberedning til utdeling, oppfølging og rapportering.

Klargjøring og tilberedning innebærer å beregne riktig medikamentdose, styrke og mengde. Selv med ulike kompetansehevende tiltak innen LH og LR, både i utdanningene og på arbeidsplassene, skjer det mange feil.

Galek og medarbeidere (4) viser at 80 prosent av alle feil relatert til LH foretas ved tilberedning, klargjøring og utdeling. Det skyldes blant annet manglende kunnskaper om generisk byttbare legemidler (5) og svikt i dobbeltkontroll (6, 7).

Det er derfor nødvendig å tenke andre måter å styrke kompetansen på og nye måter å lære på i utdanningene. I forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (RETHOS) beskrives pasientsikkerhet som et gjennomgående tema (8). I høyskolens studieplan inngår LH, LR og farmakologi derfor som et gjennomgående tema og som en vesentlig del av pasientsikkerhet.

Eksamen er erstattet av læringsutbytter

Da RETHOS ble innført i 2019, fikk alle universiteter og høyskoler med LH og LR i programmet et større handlingsrom når det gjelder nytenkning rundt lærings- og vurderingsformer i sine studieplaner.

I RETHOS er nemlig eksamen i medikamentregning ikke lenger påkrevet, men erstattet med læringsutbytter. Studentene skal kunne planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering (LH), herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasientens legemiddelbruk (8).

Den tradisjonelle eksamenen opplevde flere som en gammeldags og virkelighetsfjern «matteprøve». Prøven førte til en høy grad av testangst hos mange studenter (9). Den bidro ikke nødvendigvis til ønsket kompetanse, da den kun testet et begrenset kunnskapsområde.

På campus har våre sykepleierstudenter tilgang til et «fysisk medisinrom» med plass til to–tre studenter. Med det høye antallet studenter vi til enhver tid har, er rommet for lite til at de kan få nødvendig mengdetrening og oppøve trygghet og gode nok ferdigheter i LH. Læring av LH foregår derfor stort sett i klinisk praksis.

Studenter har ikke nok ferdigheter i LH-prosessen

I klinisk praksis har studenter tilgang til ulike hjelpemidler for å tilegne seg nødvendig kompetanse og utføre oppgaven korrekt, for eksempel utregningsapper eller Felleskatalogen. Høyskolen har progresjonsplaner som inneholder læringsutbytter med kvalitetskrav.

Til tross for dette er den enkelte studentens læringsmulighet i stor grad prisgitt praksisveiledernes og -stedets ressurser og prioriteringer for opplæring. Ofte rapporterer studentene om tilfeldig øving og mangelfull grunnopplæring i LH på grunn av lite tid og/eller lav prioritering i avdelingen.

Derfor kan LH-prosessen være en ferdighet som studenter ikke får nok erfaring med og trening i. Manglende erfaring fremmer lite trygghet hos studentene, og det kan true pasientsikkerheten. Trygghet må til for å oppnå høy kompetanse og kunne ta ansvar for og utøve LH- og LR-prosessen på en forsvarlig måte.

VR-briller gir studentene den unike virkelighetsoppfatningen som andre medier ikke er i stand til.

For å etterlikne virkeligheten og gi studentene mulighet til mengdeøving i praksisnære læresituasjoner ble ideen om VR-medisinrom skapt. Andre fordeler med VR-teknologi er at det stimulerer flere sanser hos oss mennesker og fremmer deretter raskere læring, da læresituasjoner blir mer virkelighetsnære. VR-medisinrom legger opp til øving både individuelt og i samarbeid med andre.

Det ligger en pedagogisk forventning om at mengdetrening og øving i trygge rammer bidrar til bedre læring. Hattie (10) påstår at klare mål med undervisningen og både tilbakemelding og vurdering underveis er best for læring.

VR-briller gir studentene den unike virkelighetsoppfatningen som andre medier ikke er i stand til. I VR-medisinrom har studentene tilgang til nødvendige hjelpemidler, og de kan utvikle ønsket kompetanse som er i tråd med sine egne, arbeidsplassenes og samfunnets behov.

SE VIDEO: Denne filmen viser hvordan det virtuelle medisinrommet fungerer når studentene øver. Se forfatterne forklare hvordan det brukes, og hva de pedagogiske fordelene er med å lære på denne måten. Video/kilde: Høgskolen i Innlandet

Studentene øver gjennom hele utdanningen

Mange førsteårsstudenter har aldri sett et medisinrom før de begynner i klinisk praksis. Det fleksible med et VR-medisinrom er at studentene selv kan bestemme når de vil oppsøke medisinrommet i løpet av et semester, i tillegg til planlagt øving.

Det gjør at progresjonen og læringen tilpasses hver enkelt student. VR-medisinrommet kan gi læring både før, under og i etterkant av kliniske studier. Når studenter gjør seg kjent i VR-medisinrommet før praksis, vil de være mer forberedt på oppgaver i alle virkelige medisinrom, og praksistiden kan anvendes til å fokusere på andre læringsutbytter.

I det første studieåret vektlegges læring av faste legemidler som tabletter samt miksturer og injeksjoner. I det andre året vil kompleksiteten øke med infusjoner, dråper og fortynninger. I det tredje studieåret vil kompleksiteten og ansvarligheten øke ytterligere, blant annet ved at studentene skal gjennomføre en feilfri klargjøring av legemidler til en gruppe pasienter. To studenter kontrollerer hverandre, slik de vil gjøre ved forsvarlig LH, på samme måte som autoriserte sykepleiere gjør. Denne klargjøringen med dobbeltkontroll kan utgjøre sluttvurdering og kompetanseoppnåelse.

Interiør i VR-medisinrommet

Kompetansen vurderes i VR-medisinrommet

Læring og vurdering kan ses på som to sider av samme sak. VR-medisinrommet egner seg til å vurdere studentenes kompetanse på ulike tidspunkter i utdanningen. Studentene kan dokumentere oppnådd kompetanse via en portefølje av gjennomførte pasientcaser.

En slik måte å vurdere kompetansen på er etterspurt av studentene. For dem medfører øving i VR-medisinrommet stor fleksibilitet og trygghet på veien mot kompetanseheving.

Studentene kan øve når og hvor det passer dem selv, og så mye de måtte ønske før sluttvurderingen. For lærere kan det bety en ny måte å vurdere kompetansen til studentene på (11, 12).

Studentene kan øve når og hvor det passer dem selv.

Studenter har utgjort et viktig bidrag i utviklingen av VR-medisinrommet ved at de har deltatt i utviklingen av prototypen, testet ut medisinrommets funksjonalitet og gitt muntlig og skriftlig tilbakemelding på endringer for å sikre en relevant læringsarena og brukervennlighet.

I 2022 pågår det et faglig-pedagogisk utviklingsarbeid der vi rekrutterer ressursstudenter og sammen undersøker muligheter for å bruke VR i undervisningen.

Veien videre

VR-medisinrom er utviklet, og det gjenstår testing med flere studenter og faglig ansatte ved flere skoler. VR-teknologi er ny i utdanningssektoren, og det må gjennomføres flere utviklingsarbeider som etterfølges av forskning. Hør gjerne mer om våre tanker om VR-teknologi i undervisningen i NOKUT-podden (13).

I fremtiden vil det være aktuelt å undersøke nærmere hvordan teknologien tas i bruk, og hvordan denne måten å simulere på gir ønsket læring. Både ferdighetslæring og vurdering av oppnådd læringsutbytte må settes i en helhetlig pedagogisk ramme og i studieplaner.

Der gjenstår det en del arbeid. Ved HINN utvikler vi en digital opplæringspakke og læringsstier for studenter og for faglig ansatte. Ressursstudenter vil i fremtiden bistå studenter og de faglig ansatte med å fasilitere simulering i VR-medisinrom.

Videre samarbeider vi med kollegiet på grunnskolelærerutdanningen for å utvikle en virtuell sengepost og bruke avatarer som pasienter og pårørende. I sengeposten kan studenter øve på «resten» av legemiddelhåndteringsprosessen: utdeling, observasjoner, rapportering og dokumentasjon (se figur 1, grønn ramme).

Videreutvikling av applikasjonen og oppdateringer sikres gjennom tett samarbeid med utviklingsfirmaet, som er involvert i begge prosjektene, og er ledende på området.

VR-medisinrommet vant pris

VR-medisinrommet ble tildelt Utdanningskvalitetsprisen for 2021 ved Høgskolen i Innlandet. Bildet er fra prisutdelingen og viser Lucie Furulund og Frank Rune Martinsen. Foto: Høgskolen i Innlandet

Bilde fra prisutdelingen da VR-medisinrommet fikk kvalitetspris

Referanser

1.       Folkehelseinstituttet. ATC/DDD klassifikasjonssystemet (2019). Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/hn/legemiddelbruk/atcddd-klassifikasjonssystemet-/ (nedlastet 20.01.2022).

2.       Holm SG, Notevarp JO. Klinisk legemiddelhåndtering. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget; 2018.

3.       Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp (legemiddelhåndteringsforskriften). Vol. IS-7/2015. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-04-03-320 (nedlastet 20.01.2022).

4.       Galek J, Zukrowski M, Grov EK. Slik kan legemiddelhåndteringen bli mer forsvarlig og riktig. Sykepleien forskning. 2018;(74117):e–74117. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2018.74117

5.       Johansen R. Sykepleieres kunnskap og oppfatninger om generisk bytte. Sykepleien forskning. 2019;(79517):e-79517. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2019.79517

6.       Helsedirektoratet. Riktig dobbeltkontroll kan redusere antall legemiddelfeil. Oslo: Helsedirektoratet; 2018. IS-2774. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/laeringsnotat/riktig-dobbeltkontroll-kan-redusere-antall-legemiddelfeil/Riktig%20dobbeltkontroll%20kan%20redusere%20antall%20legemiddelfeil.pdf/_/attachment/inline/28661d3d-adf3-494b-acfb-745d2ce992a3:240ecbcd697af548932d5c81c790862b9d174b07/Riktig%20dobbeltkontroll%20kan%20redusere%20antall%20legemiddelfeil.pdf (nedlastet 20.01.2022).

7.       Helmers A-KB. (2019). Får ikke tak i sykepleier for å gjøre dobbeltkontroll. Sykepleien. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2019/08/far-ikke-tak-i-sykepleier-gjore-dobbeltkontroll (nedlastet 20.01.2022).

8.       Forskrift 15. mars 2019 nr. 412 om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (RETHOS). Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2019. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412 (nedlastet 20.01.2022).

9.       Røykenes K, Smith K, Larsen TM. ‘It is the situation that makes it difficult’: experiences of nursing students faced with a high-stakes drug calculation test. Nurse education in practice. 2014;14(4):350–6. DOI: 10.1016/j.nepr.2014.01.004

10.     Oettingen A von. Undervisning er dannelse. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag; 2018.

11.     Fleksibel utdanning Norge. Kvalitet i nettundervisning: en veileder. Oslo: Fleksibel utdanning Norge; 2017. Tilgjengelig fra: https://fleksibelutdanning.no/ressurs/kvalitet-i-nettundervisning-en-veileder/ (nedlastet 20.01.2022).

12.     Engh R, Gran L. Vurdering for læring i skolen: på vei mot en bærekraftig og demokratisk vurderingskultur. 2. utgave. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2021.

13.     NOKUT. NOKUT-podden [Podkast episode #27]. Oslo: NOKUT; u.å. Hentet fra: https://www.nokut.no/om-nokut/nokut-podden/ (nedlastet 20.01.2022).

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

VR-briller kan avlede barn før anestesi

 Bildet viser en gutt som har på VR-briller mens en anestesisykepleier legger inn perifert venekateter
VIRTUELL VIRKELIGHET: VR-briller (virtual reality) stenger den virkelige verdenen ute, og barnet går inn i en konstruert verden. Her legger anestesisykepleier Adnan Shateri inn perifert venekateter på et barn som prøver denne teknologien. Foto: Erik Hovland

Barn som er redde før operasjon, kan avledes med virtual reality. Likevel er ikke slik bruk rutine, og anestesisykepleiere må lære å vurdere hvem brillene egner seg for.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble 194 000 barn under 9 år og 161 662 barn og unge mellom 10 og 19 år behandlet på somatiske sykehus i Norge i 2019 (1).

Sykehusinnleggelse påvirker barnets daglige liv, og de møter ukjente mennesker i et ukjent miljø. Det kan virke stressende på barnet. Barn reagerer ulikt på sykdom og sykehusinnleggelse. Noen barn reagerer med aggresjon, tilbaketrekking, likegyldighet eller skyldfølelse for sykdommen (2).

Studiens hensikt

En av oppgavene til anestesisykepleiere er å ta imot barnet. Sammen med anestesileger forbereder vi barnet ved den preoperative fasen til anestesiinnledning.

Hensikten med denne studien var å utforske hvilke erfaringer anestesisykepleiere har med å bruke VR-briller som avledningsmetode preoperativt.

Barn kan ha preoperativ angst

Preoperative forberedelser kan forårsake angst hos alle pasienter, men barn krever spesiell oppmerksomhet siden de har begrenset stressmestringsevne (3). Barns frykt for å bli utsatt for smerte eller skade er trolig den største årsaken til preoperativ angst (4).

Barn som opplever mindre stress preoperativt, har lavere risiko knyttet til anestesiinnledning, kortere oppvåkningstid, mindre fare for delirium postoperativt samt færre atferdsforstyrrelser som spiseproblemer, agitasjon, sengevæting og mareritt (5).

Preoperativ angst og redsel hos barn kan også medføre et økt behov for sedasjon og smertestillende medikamenter, noe som potensielt kan gi høyere risiko for komplikasjoner under anestesien og postoperativt (6).

Anestesisykepleierens rolle er også å være kommunikator. Det kommer tydelig frem i den preoperative fasen. Anestesisykepleieren skal kunne kommunisere på en forståelig, rolig og trygg måte med pasienten og de pårørende (7).

Tveiten hevder at i tillegg til medisinske kunnskaper og prosedyreferdigheter har sykepleiere også kommunikasjons- og veiledningskompetanse (2). Når vi gir informasjon til barn, må den tilpasses barnets alder og kognitive utvikling.

Virtual reality kan brukes som avledning

Virtual reality (VR) – virtuell virkelighet – er en samlebetegnelse for «ulike teknologier som gjennom digitalt skapte sanseinntrykk gir deg en følelse av å være et annet sted» (8).

Ved hjelp av VR-briller blir den virkelige verdenen stengt ute, og brukeren går inn i en konstruert verden. Teknologien er i stadig utvikling og brukes innen ulike felt som helse, industri, media og utdanning. VR-brillene omgir brukeren med tredimensjonale bilder der brukeren kan samhandle med virtuelle objekter og dermed ikke bli distrahert av medisinsk utstyr eller handlingene til helsepersonell (9).

Den positive effekten av VR som avledningsmetode har blitt bekreftet gjennom flere studier (10–12). VR er imidlertid lite brukt for barn i Norge, og det er forsket lite på effekten av VR som en avledningsmetode.

Metode

Kvalitativ metode egner seg til å kartlegge deltakeres subjektive erfaringer med et fenomen (13). Vi valgte derfor en kvalitativ tilnærming ved å bruke fokusgruppeintervju for å utforske anestesisykepleieres erfaringer med å bruke VR i preoperativ forberedelse av barn. Vi utarbeidet en intervjuguide som inneholdt både tematiske spørsmål, intervjuspørsmål og oppfølgingsspørsmål.

I tråd med anbefalingene til Malterud (13) om antallet deltakere i en fokusgruppe inkluderte vi fem anestesisykepleiere ved to ulike avdelinger – operasjonsavdeling og dagkirurgisk avdeling – på et sykehus: tre menn og to kvinner. Deltakernes erfaring som anestesisykepleier varierte fra ett til tolv år, med fem år i gjennomsnitt.

Inklusjonskriterier var at de hadde erfaring med å bruke VR og barneanestesi, samt at de hadde minst ett års erfaring som anestesisykepleier. Fagsykepleierne ved avdelingene bidro til å rekruttere deltakerne. Studien ble godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (prosjektnummer 749403).

På grunn av covid-19-pandemien foregikk intervjuet digitalt og varte i 45 minutter. Intervjuet ble tatt opp på digital båndopptaker og transkribert ordrett i etterkant.

Vi analyserte dataene i tråd med Graneheim og Lundmans (14) anbefalinger for kvalitativ innholdsanalyse. Selve analyseprosessen besto av fem faser (se tabell 1).

Tabell 1. Faser ved analysering av data

Resultater

Analysen resulterte i følgende kategorier og underkategorier (se tabell 2):

Tabell 2. Identifiserte kategorier og underkategorier

Ikke en del av den daglige rutinen

Individuelle variasjoner

Deltakerne rapporterte at VR-briller ikke ble brukt rutinemessig, og at det ikke fantes noen klare prosedyrer eller kriterier for bruk av slike briller til barn. Deltakerne mente at anestesisykepleieren som tok imot barnet, vurderte om de skulle bruke VR-briller.

Deltaker 1 sa følgende: «Da blir det en vurdering for dem som tar imot barnet, om de tenker at de kan benytte VR-briller, så dette blir vurdert fra tilfelle til tilfelle.»

Deltakerne mente at det å bruke VR-briller forutsetter at personalet har kompetanse, tekniske ferdigheter og motivasjon, og dermed er bruken helt avhengig av personen som er på jobb og tar imot barnet.

Deltakere som oppga at de ikke brukte VR-briller ofte, beskrev VR som mindre brukervennlig og sa at det var utfordrende og vanskelig å komme i gang med denne teknologien: «Og så er det en annen utfordring, og det er at jeg ikke er så flink til det selv. Så jeg har brukt det, men det er litt vanskelig av og til å komme i gang med det når vi ikke bruker det så ofte» (deltaker 4).

Anestesisykepleierne var usikre på om brillene egnet seg for barn i alle aldre.

Deltakerne fortalte om utfordringer og usikkerhet knyttet til vurderinger som må foretas i forbindelse med bruk av VR-briller. En av årsakene til at VR-briller ble lite brukt, var at anestesisykepleierne var usikre på om brillene egnet seg for barn i alle aldre: «Min erfaring er at det er litt vanskelig å vurdere hvilken aldersgruppe det passer aller best for» (deltaker 4).

Forhold i avdelingene

Deltakerne fortalte om forskjellige arbeidsrutiner og forhold samt ulik tilrettelegging på de ulike avdelingene de jobbet i. Anestesisykepleierne som jobbet på dagkirurgiavdelingen, hadde bedre tid, arbeidsforhold og tilrettelegging for å kunne anvende VR-briller enn på operasjonsavdelingen.

Deltaker 4 fortalte at høyt arbeidstempo og hektiske dager er en av årsakene til at hun ikke har brukt VR-briller så ofte: «Jeg synes av og til at det er vanskelig å komme på det hvis det er hektisk i avdelingen. Så jeg kommer ikke alltid på det. Oi søren, det kunne vi jo ha brukt, ikke sant? For ting går litt fort.»

Varierte erfaringer

Endrer barnets oppmerksomhet

Deltaker 2 mente at VR-briller kunne endre et barns oppmerksomhet og gi en effektiv avledning: «De går på en måte i sin egen verden, så når du snakker med dem, svarer de deg ikke engang, for de er inne i spillet.»

VR-briller reduserte angst og stress hos barnet.

Deltaker 1 støttet dette utsagnet og mente også at VR-briller reduserte angst og stress hos barnet og beskrev årsaken til det som følgende: «De får fokus på noe annet, så det fungerer som avledning.»

Redsel overskygger alt

Deltakerne fortalte om situasjoner der VR-briller ikke hadde noen effekt. Slike situasjoner oppsto når barna ble redd for den virtuelle verdenen som ble skapt av VR-brillene, og når de var veldig redd for selve prosedyren.

Deltaker 4 mente at VR-briller av og til kunne virke for skummelt for små barn, slik at de ikke lot seg avlede med VR-briller, men rev av seg brillene: «Men det blir skummelt fordi det kommer så nærme, så da kan de rive det av seg.»

Forutsetninger for vellykket resultat

Egenskaper ved barnet

Alle deltakerne i studien var enig om at alder var en viktig faktor for at VR-briller kunne brukes: «Som avledningsmetode er den helt perfekt i mange sammenhenger, men de må være en viss alder» (deltaker 5).

Barnets kjønn og kognitive utvikling påvirker den nedre aldersgrensen for bruk av briller.

Deltaker 1 henviste også til at barnets kjønn og kognitive utvikling påvirker den nedre aldersgrensen for bruk av briller: «Den kan fungere veldig bra på noen barn, typisk fra sju til ti år eller åtte år, spesielt gutter, men også jenter selvfølgelig.»

Barnets erfaring med eventuelle tidligere smertefulle prosedyrer hadde også betydning for vurderingen og anvendelsen av VR-briller: «Hvis du har et barn som kommer til operasjon, når du ser at de griner og tidligere har hatt sedasjon, innleggelse av PVK og har sykehusskrekk generelt, så tenker jeg at det skal mye til for at VR skal fungere» (deltaker 3).

Trygghet og tillit

Deltakerne fortalte at det å tilpasse kommunikasjonen til barnet og skape trygghet hos barnet var avgjørende for at VR-briller skulle fungere. Det var viktig å avtale hvordan man skulle gjennomføre prosedyren, og hvordan man skulle snakke sammen når barnet brukte brillene: «Det er viktig at barnet er klar over på forhånd hva vi skal gjøre, og at de ikke føler seg lurt. De må være med, de må skjønne hva som foregår. De må skjønne at dette er en avledning» (deltaker 1).

Samspill med foreldrene

Deltakerne fortalte at samspillet med foreldrene var avgjørende for at VR-briller skulle fungere som en avledning. De hevdet at barnet virket tryggere når det observerte hvordan personalet kommuniserte med foreldrene. Deltaker 1 kom med et interessant utsagn: «Barnet ser at du har god kontakt både med barnet og en god tone med foreldrene sånn at de ser at det er gjensidig tillit, og de føler seg trygge.»

Samspillet med foreldrene var avgjørende for at VR-briller skulle fungere som en avledning.

Deltakerne mente også at foreldrenes angst og stress påvirket barnets angstnivå og dermed også effekten av avledning for å kunne gjennomføre prosedyrer.

Deltaker 2 mente at det var viktig å informere og inkludere foreldrene på lik linje med barna: «Hvis du har foreldre som kommer og sier at barnet mitt er så redd for stikk, så sitter unger der og hører. Så har de overført sin redsel og angst til barnet. Ungen ser at mor sier at det er ‘farlig’, så av og til hjelper det ingenting.»

Diskusjon

VR-briller er en effektiv avledningsmetode

Funnene i denne studien viser at VR-briller kan være en effektiv avledningsmetode i mange sammenhenger fordi barnet blir oppmerksomt på noe annet. Dette funnet samsvarer med flere studier på bruk av VR-briller som avledningsverktøy (15, 16).

Noen studier viser at slike briller reduserer angst hos barn i forbindelse med prosedyrer (11, 17). En studie beskriver også at VR-briller direkte og indirekte virker på smerteoppfattelsen og overføringen av smertesignaler (18).

Det er behov for opplæring og tilrettelegging

Vår studie viser at personalet mangler tilstrekkelig opplæring i bruk av VR-briller. Personalets ferdigheter, motivasjon og rutiner i avdelingene førte til at de brukte VR-brillene ulikt. Det kan tyde på at avdelingene mangler en plan for hvordan de skal ta VR-brillene i bruk.

En studie viser at personalets kompetanse på teknologi er en avgjørende faktor i implementeringsprosesser (19), noe som samsvarer med funn i studien vår.

For at utstyr som VR-briller skal bli tatt i bruk på en effektiv og vellykket måte, må det finnes en klar beskrivelse som er tilgjengelig for brukerne av de nye rutinene. Det må også finnes en beskrivelse av hvem målgruppen er, og den nye rutinen må tilpasses avdelingens krav (20).

Når det mangler konkrete retningslinjer eller prosedyrer for bruk av VR-briller, må hver enkelt anestesisykepleier gjøre alle vurderingene selv. Forskning støtter at man bør lage kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk av ikke-medikamentelle tiltak som VR-briller for å kunne redusere barnets angst, stress og smerte relatert til smertefulle prosedyrer (21).

Hvordan kan VR-briller bli en suksess?

Våre funn viser at barnets alder var avgjørende for hvorvidt VR-briller kunne fungere som et avledningsverktøy. Dette funnet støttes av studier som viser at VR-briller er effektive for å redusere prosedyrerelaterte smerter og angst hos barn i alderen sju til tolv år (12). Likevel finnes det også studier som viser at barn under fem år kan ha god effekt av VR-briller for å redusere preoperativ angst eller smerter (21, 22).

Barns utviklings- og forforståelsesnivå påvirkes ikke bare av deres biologiske alder, men også av kulturelle og miljømessige forhold. Derfor kan barn i samme alder være helt forskjellige (2). Det kan forklare hvorfor deltakerne var usikre på hvilke barn VR-briller kunne benyttes til.

Barn som får informasjon, og som ikke føler seg lurt, får en følelse av kontroll og trygghet (23). Hvis barn mangler eller ikke har tilstrekkelig følelse av kontroll gjennom prosedyrer, kan det føre til at de blir skremt eller føler seg lurt av avledningen, som igjen kan ødelegge for det videre samarbeidet (23).

Foreldrenes angstnivå [...] påvirker effekten av VR-briller.

Deltakerne rapporterte også at foreldrenes angstnivå og samspillet mellom foreldrene og anestesisykepleieren påvirker effekten av VR-briller. Dette funnet samsvarer med andre studier som viser at rolige foreldre som er til stede under prosedyrer, reduserer barnets smertenivå samt at barn med engstelige foreldre er mer redde i forbindelse med prosedyrer (8).

Forskning viser at foreldrenes atferd har større betydning for barnets angstnivå enn personalets atferd (24). Kain og medarbeidere viser at ved å involvere foreldrene i preoperative forberedelser medfører det at de blir mindre engstelige. Det igjen fører til mindre angst og redsel hos barnet (25). Ved å øke foreldrenes mestringsnivå reduseres deres stressnivå og dermed barnets angst i en gitt situasjon.

Konklusjon og implikasjoner for praksis

Denne studien viser at kombinasjonen av manglende kompetanse på bruk av VR-briller og travle avdelinger gjorde at brillene ikke ble brukt systematisk. Anestesisykepleierne erfarte at barnets trygghet og alder samt samspillet mellom foreldrene og barnet påvirket hvordan VR-brillene fungerte. Anestesisykepleiere må ha kompetanse i å kunne kommunisere med både foreldrene og barnet for at avledningen skal lykkes.

Forskning viser at VR-briller har potensial som avledningsmetode for barn i forbindelse med smertefulle, ubehagelige eller stressende prosedyrer. For å bli trygge på VR-teknologien kan avdelingene utarbeide gode rutiner for bruk av VR-briller samt lære opp personalet. Det kan bidra til at VR-briller brukes oftere og av flere anestesisykepleiere.

Artikkelen er basert på en masteroppgave i anestesisykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Takk til Aida Mirkarimi for samarbeidet med oppgaven.

Referanser

1.       Statistisk sentralbyrå (SSB). Barn og unge under 20 år på somatiske sykehus i 2019. Oslo: SSB; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/a/barnogunge/2020/helse/ (nedlastet 29.11.2021).

2.       Tveiten S, Wennick A, Steen HF. Sykepleie til barn. Familiesentrert sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2012.

3.       Hockenberry MJ, Wilson D. Wong's nursing care of infants and children. 10. utg. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2015.

4.       Svendsen EJ. Helsepersonell trenger å lære mer om bruk av tvang mot barn. Sykepleien. 2018;106(71912):e-71912. DOI: 10.4220/Sykepleiens.2018.71912

5.       Copanitsanou P, Valkeapää K. Effects of education of paediatric patients undergoing elective surgical procedures on their anxiety – a systematic review. J Clin Nurs. 2014;23(7–8):940–54. DOI: 10.1111/jocn.12187

6.       Wang L, Huang L, Zhang T, Peng W. Comparison of intranasal dexmedetomidine and oral midazolam for premedication in pediatric dental patients under general anesthesia: a randomised clinical trial. BioMed Res Int. 2020;2020:5142913. DOI: 10.1155/2020/5142913.

7.       Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund. Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/sites/default/files/inline-images/zQCAUnQvcUEpG7XzVJXOgvrSk28s29K0m2gG4EZxhW7s5zspvF.pdf (nedlastet 29.11.2021).

8.       Sağlık DS, Çağlar S. The effect of parental presence on pain and anxiety levels during invasive procedures in the pediatric emergency departement. J Emerg Nurs. 2019;45(3):278–85. DOI: 10.1016/j.jen.2018.07.003

9.       Mahrer NE, Gold JI. The use of virtual reality for pain control: a review. Curr Pain Headache Rep. 2009;13(2):100–9. DOI: 10.1007/s11916-009-0019-8

10.     Ahmad M, Mohammad EB, Anshasi HA. Virtual Reality technology for pain and anxiety management among patients with cancer: a systematic review. Pain Manag Nurs. 2020;21(6):601–7. DOI: 10.1016/j.pmn.2020.04.002

11.     Caruso TJ, O'Connell C, Qian JJ, Kung T, Wang E, Kinnebrew S, et al. Retrospective review of the safety and efficacy of Virtual Reality in a pediatric hospital. Pediatric Qual Saf. 2020;5(2):e293. DOI: 10.1097/pq9.0000000000000293

12.     Chen YJ, Cheng SF, Lee PC, Lai CH, Hou IC, Chen CW. Distraction using virtual reality for children during intravenous injections in an emergency departement: a randomised trial. J Clin Nurs. 2020;29(3–4):503–10. DOI: 10.1111/jocn.15088

13.     Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 2017.

14.     Graneheim UH, Lindgren B-M, Lundman B. Methodological challenges in qualitative content analysis: a discussion paper. Nurse Educ Today. 2017;56:29–34. DOI: 10.1016/j.nedt.2017.06.002

15.     Bergomi P, Scudeller L, Pintaldi S, Dal Molin A. Efficacy of non-pharmacological methods of pain management in children undergoing venipuncture in a pediatric outpatient clinic: A randomized controlled trial of audiovisual distraction and external cold and vibration. J Pediatr Nurs. 2018;42:e66–72. DOI: 10.1016/j.pedn.2018.04.011

16.     Özkan TK, Polat F. The effect of Virtual Reality and kaleidoscope on pain and anxiety levels during venipuncture in children. J Perianesth Nurs. 2020;35(2):206–11. DOI: 10.1016/j.jopan.2019.08.010

17.     Aydın Aİ, Özyazıcıoğlu N. Using a Virtual Reality headset to decrease pain felt during a venipuncture procedure in children. J Perianesth Nurs. 2019;34(6):1215–21.

18.     Gold JI, Belmont KA, Thomas DA. The neurobiology of virtual reality pain attenuation. Cyberpsychol Behav. 2007;10(4):536–44. DOI: 10.1016/j.jopan.2019.05.134

19.     Murray E, Burns J, May C, Finch T, O'Donnell C, Wallace P, et al. Why is it difficult to implement e-health initiatives? A qualitative study. Implement Sci. 2011;6(1):6.

20.     Grol R, Wensing M, Eccles M, Davis D. Improving patient care: the implementation of change in health care. 2 utg. Hoboken, New Jersey: John Wiley and Sons; 2013.

21.     Gerçeker GÖ, Ayar D, Özdemir EZ, Bektaş M. Effects of virtual reality on pain, fear and anxiety during blood draw in children aged 5–12 years old: a randomised controlled study. J Clin Nurs. 2020;29(7–8):1151–61. DOI: 10.1111/jocn.15173

22.     Dehghan F, Jalali R, Bashiri H. The effect of virtual reality technology on preoperative anxiety in children: a Solomon four-group randomized clinical trial. Perioper Med. 2019;8(1):5–7. DOI: 10.1186/s13741-019-0116-0

23.     Svendsen EJ, Bjørk IT. Experienced nurses' use of non-pharmacological approaches comprise more than relief from pain. J Pediatr Nurs. 2014;29(4):e19–28. DOI: 10.1016/j.pedn.2014.01.015

24.     Mahoney L, Ayers S, Seddon P. The association between parent's and healthcare professional's behavior and children's coping and distress during venepuncture. J Pediatr Psychol. 2010;35(9):985–95. DOI: 10.1093/jpepsy/jsq009

25.     Kain ZN, Caldwell-Andrews AA, Mayes LC, Weinberg ME, Wang S-M, MacLaren JE, et al. Family-centered preparation for surgery improves perioperative outcomes in children: a randomized controlled trial. Anesthesiol. 2007;106(1):65–74. DOI: 10.1097/00000542-200701000-00013

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.