fbpx Sykepleiere bør lære å utnytte placeboeffekten Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere bør lære å utnytte placeboeffekten

Bildet viser en eldre kvinne som ligger i en seng og smiler til et yngre kvinnelig helsepersonell som smiler tilbake
VARME OG EMPATI: Sykepleiere kan fremme effekten av medisinsk behandling gjennom et godt pasientforhold. Illustrasjonsfoto: Wavebreakmedia/Mostphotos

Dette er en fagartikkel som er kvalitetssikret og godkjent av Sykepleiens fagredaktører.

Den terapeutiske styrken i placeboeffekten kan være like virksom som medisin. Placebo kan også forsterke effekten av medisinsk behandling og redusere bivirkninger av virksomme medisiner.

Hovedbudskap

Sykepleiere kan bidra til at medisinsk behandling får bedre effekt ved å utnytte ny kunnskap om placebofenomener. Da må det utarbeides kunnskapsbaserte metoder og etiske retningslinjer for bruk av placebo. Skjult bruk av placebo bør forbys, og sykepleierstudenter bør undervises om placebomekanismer og hvordan disse kan utnyttes terapeutisk og på en etisk forsvarlig måte.

Placebo er en uvirksom behandling uten spesifikke terapeutiske egenskaper. Det skilles mellom placeborespons og placeboeffekt. En placeborespons er individets endringer i helsetilstand etter en inaktiv behandling.

Slike responser ser vi gjerne i kontroll- eller placebogruppen i et klinisk forsøk. Hvis kontrollgruppen behandles med sukkerpiller, kan endringer i helsetilstanden skyldes naturlig sykdomsforløp eller regresjon mot gjennomsnittet. Differansen mellom endringer i helsetilstanden til deltakerne i placebogruppen og endringer i en gruppe som ikke får noen behandling, er placeboeffekten (1).

Placeboeffekten er dermed den forbedrede helsetilstanden over tid, på gruppenivå. Effekten forklares gjennom placebomekanismer (1), som jeg vil komme nærmere inn på straks.

Motstykket til placebo er nocebo. En noceborespons er når negative forventninger kan lede til en klinisk forverring (2).

Forventninger endrer hjernen

Placeboforskningen har kartlagt nevrobiologiske og psykologiske placebomekanismer som viser at hjernen kan påvirke den fysiske helsen. Placeboeffekten kan fremkalles av psykobiologiske faktorer.

Psykologiske faktorer i behandlingen er blant annet ord, verbal eller nonverbal kommunikasjon. Det er situasjonsavhengige stikkord, symboler, meninger og hele ritualet rundt den terapeutiske handlingen. Disse faktorene bidrar til å skape en forventning om en terapeutisk effekt av behandlingen. Forventninger kan skape endringer i hjernen, som igjen kan forbedre pasientens prognose (1, 2).

Håp og forventninger må være realistiske og skapes uten å lyve.

Placeboeffekten kan utnyttes i pasientomsorgen til å oppnå symptomatisk lindring ved mange medisinske tilstander. Motsatt kan negative verbale antydninger skape negative forventninger og kan medføre klinisk forverring, en noceboreaksjon. Forventninger om ubehag kan føre til økt smerteopplevelse (2).

Helsepersonell bør unngå å skape noceboreaksjoner, og bør kunne mestre verktøyene for å utnytte de helsefremmende fordelene av placeboeffekten. Institusjoner som utdanner helsepersonell, bør inkludere kunnskap om placebomekanismer i sine læreplaner. Sykepleiere og leger bør skoleres i hvordan mekanismene påvirker pasientenes helse, og hvordan de kan utnyttes terapeutisk på en etisk forsvarlig måte. Håp og forventninger må være realistiske og skapes uten å lyve.

Er placebo bedrag eller behandling?

Placebo blir ofte omtalt som narremedisin, for eksempel når inaktiv medisin gis til kontrollgrupper, eller når vitaminer, antibiotika eller smertestillende eller beroligende medisiner forskrives for tilstander de ikke er indikert for.

I noen tilfeller blir pasienten ikke informert om at medisinen er uvirksom mot tilstanden, eller at den har potensielle bivirkninger. Slik skjult bruk av placebo reiser etiske spørsmål om bedrag, og bør forbys.

Det er ikke nødvendig å bedra pasienten for å oppnå placeboeffekt. Effekten kan oppnås ved å forklare at bedring kan bero på andre faktorer enn selve behandlingen, slik som forventninger til prognosen (1). Sykepleiere kan aktivere placebomekanismene som en del av ekte terapi ved å fremheve gode forventninger til behandlingen (2). Optimal bruk av placeboeffekt kan bidra til bedre terapeutisk effekt og bør utnyttes som en del av vanlig behandling (3).

Tillit til behandlingen er avgjørende

Deltakere i kliniske studier, blant annet i studier av kirurgiske behandlingsformer, har blitt spurt om hvilken gruppe de tror de har blitt randomisert til. De som trodde de kom i behandlingsgruppen, fikk større klinisk forbedring enn de som trodde de havnet i placebogruppen. Reell gruppetildeling spilte ingen rolle for behandlingseffekten. Det som var avgjørende, var hvorvidt deltakerne trodde på behandlingen og forventet at den skulle hjelpe dem (2).

Placeboet alene vil kunne indusere en betinget respons med like god smertestillende effekt.

Dersom pasienten får tillit til, og tror, at den behandlingen han eller hun får, er virkningsfull, vil det ha en gunstig effekt for resultatet. Sykepleiere kan forsterke effekten av en klinisk intervensjon. Gjennom omsorg, gjensidig respekt og et engasjert forhold til pasienten kan placebomedierte fordeler oppnås (1, 3). I tillegg til å tilrettelegge for gode pasientinteraksjoner kan sykepleiere verbalt skape forventninger om gode utfall av behandlingen, og de kan benytte læringsmekanismer for placebo.

Et eksempel på aktivering av en læringsmekanisme er å gi smertestillende tabletter sammen med et placebo, gjentatte ganger. Etter hvert vil placeboet alene kunne indusere en betinget respons med like god smertestillende effekt som den aktive medisinen (3). Denne mekanismen kan bidra til å hjelpe pasienter med å redusere dosen av smertestillende medisiner og unngå bivirkninger.

Medisin bør administreres åpent

Et godt pasient–sykepleier-forhold skaper tillit. Varme og empati er viktige egenskaper hos en sykepleier, og kan bidra til at også den medisinske kommunikasjonen kan ha placeboeffekter. Pasienter som blir behandlet under et støttende pasient–terapeut-forhold, får bedre lindring for sine plager enn pasienter som får minimal omsorg (1, 3).

Studier har sammenliknet skjult og åpen administrering av smertestillende medisiner. Et eksempel på skjult administrering er at perifert venekateter koples til en medisinpumpe eller en forlengelsesslange som kan føres bak en vegg. Medisineringen skjules dermed for pasienten.

Medisin har bedre effekt og krever mindre dosering når den administreres åpent.

Ved åpen administrering får pasienten vite når og hva han eller hun får av medisin, og kan kommunisere med sykepleieren. Medisin har bedre effekt og krever mindre dosering når den administreres åpent, i gode omgivelser og på en omsorgsfull måte (4).

Det samme er påvist ved bruk av akupunktur som smertelindring. To grupper som fikk henholdsvis ekte og falsk akupunktur, ble undersøkt med MR. Det ble ikke funnet forskjell i smertelindring mellom gruppene. Derimot var smertelindringen signifikant blant dem som evaluerte terapeutforholdet til å være av god kvalitet.

Studien fant at smertelindringen ble formidlet gjennom pasient–terapeut-forholdet, nonverbal atferd og sosial speiling, som handler om å gi pasienten full oppmerksomhet gjennom for eksempel øyekontakt, stemmebruk og kroppsspråk (5). Funnene underbygger at sykepleiere kan fremme effekten av medisinsk behandling gjennom et godt pasientforhold.

God kommunikasjon kan forebygge nocebo

Informasjon skal være saklig. Likevel kan sykepleiere velge betryggende ord som fremhever den terapeutiske nytten, fremfor å fokusere på smerten pasienten kan oppleve under prosedyren. Prosedyreinformasjon som også inneholder fordeler med behandlingen, gir mindre behov for medisinering hos postoperative pasienter med smerte og angst (1, 3).

Gode strategier for optimal verbal og nonverbal kommunikasjon kan forebygge at det danner seg negative forventninger når pasienten blir informert om risiko og bivirkninger. Det kan forebygge noceboeffekter som kan forverre det terapeutiske utfallet (1, 3).

Negativ kommunikasjon kan spre sykdom

Negativ informasjon og kommunikasjon deles raskt og kan forplante seg videre til mange mennesker. Slik kan kommunikasjon bidra til at symptomer sprer seg i befolkningen.

Høydesykeforskningen har vist hvordan det sosiale miljøet kan bidra til å spre sykdom blant folk. Negativ informasjon om risikoen for å utvikle hodepine ved store høyder ble gitt til en person, en utløser. Utløseren spredde informasjonen videre via andre personer (nocebogruppen).

Helsepersonell som uttaler seg til mediene, bør tenke over noceboeffektene.

På en uke nådde informasjonen 36 individer. Nocebogruppen fikk signifikant økning på markører for høydesyke og hodepine sammenliknet med en kontrollgruppe under samme høydeforhold (2).

Over en lengre periode kan hundrevis av individer bli «sosialt infisert». Dette viser betydningen av negativ sosial kommunikasjon i å spre symptomer og sykdom gjennom populasjonen (2).

Helsepersonell som uttaler seg til mediene, bør tenke over disse noceboeffektene. Tekster bør kvalitetssikres, som denne aktuelle overskriften i Nettavisen: «Leger mener folk må advares om bivirkningene av koronavaksinen: – Dette blir ingen dans på roser» (6).

Overskriften inneholder både nocebotriggere og en forventning om bivirkninger. Det gjør det vanskelig å få skeptikere til å vaksinere seg, og å avgjøre om eventuelle bivirkninger er faktiske eller skyldes nocebo.

Sykepleiere bør kurses i placebobruk

Den terapeutiske styrken i placebo kan være like virksom som medisin. Placebo kan forsterke effekten av medisinsk behandling, og bivirkninger av virksomme medisiner kan reduseres (7). Placebo kan utnyttes for å fremme pasientens helse i alle deler av sykepleien hvor sykepleiere er i kontakt med pasienten.

Anvendelse av placebo som medisin er relativt nytt. Derfor er det nødvendig at sykepleiere setter seg inn i emnet, og at det utarbeides et «placebokurs» som inngår i sykepleierutdanningen. Kurset kan bevisstgjøre sykepleiere på hvordan verbal og nonverbal kommunikasjon påvirker pasientens helse. Det kan undervises om placebomekanismer og om hvordan disse kan utnyttes terapeutisk, på en etisk forsvarlig måte.

I samarbeid med leger kan placebo brukes til å redusere medisindosering. Slik bruk kan være aktuelt blant annet ved plagsomme bivirkninger, ved avvenning, ved immunterapi og i behandlingen av Parkinsons sykdom.

Referanser

1.          Evers AWM, Colloca L, Blease C, Annoni M, Atlas LY, Benedetti F, et al. Implications of placebo and nocebo effects for clinical practice: expert consensus. Psychotherapy and Psychosomatics. 2018;87(4):204–10.

2.          Colloca L, Jonas WB, Killen J, Miller FG, Shurtleff D. Reevaluating the placebo effect in medical practice. Z Psychol. 2014;222(3):124–7.

3.          Benedetti F. Placebo effects: from the neurobiological paradigm to translational implications. Neuron. 2014;84(3):623–37.

4.          Annoni M. Exceptional lies: the ethics of deceptive placebos in clinical settings. Centro Einaudi. 2015;50(213). Tilgjengelig fra: https://www.centroeinaudi.it/biblioteca-della-liberta/edizione-online/189-anno-xlix,-n-213,-maggio-agosto-2015/9084-exceptional-lies-the-ethics-of-deceptive-placebos-in-clinical-settings.html (nedlastet 14.04.2021).

5.          Ellingsen DM, Isenburg K, Jung C, Lee J, Gerber J, Mawla I, et al. Dynamic brain-to-brain concordance and behavioral mirroring as a mechanism of the patient-clinician interaction. Science Advances. 2020;6(43).

6.          Karlsen MØ. Leger mener folk må advares om bivirkningene av koronavaksinen: – Dette blir ingen dans på roser. Nettavisen. 25. november 2020. Tilgjengelig fra: https://www.nettavisen.no/nyheter/leger-mener-folk-ma-advares-om-bivirkningene-av-koronavaksinen-dette-blir-ingen-dans-pa-roser/s/12-95-3424052545 (nedlastet 14.04.2021).

7.          Walach H. Reconstructing the meaning effect – the capacity to self-heal emerges from the placebo concept. Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund. 2015;12(23):28.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Alternativ medisin virker fordi placebo virker

Bildet viser en pasient som får akupunkturbehandling på ryggen. I bakgrunnen skimtes en sykepleier eller akupunktør.
KAN AKTIVERE PLACEBORESPONS: Norske sykehus bruker akupunktur blant annet på fødeavdelinger, smerteklinikker og kreftavdelinger. Illustrasjonsfoto: Andrey Popov / Mostphotos

Når det ikke finnes bedre behandlingstilbud, bør sykepleiere utnytte placeboeffekten.

Sykepleieren kan påvirke menneskekroppens egen helbredelsesfunksjon gjennom å aktivisere placeborespons. Sensoriske og sosiale stimuli som sykepleieren gir i møte med pasienten, kan gi bedre helse. 

Placeboeffekt handler om mange ting, som omgivelser, ritualer, symboler, ord, mening, håp og forventning som følger med behandling generelt (1).

Placebo er et sterkt virkemiddel som sykepleiere bør ha kunnskap om. Dersom effekten kan utnyttes på en etisk forsvarlig måte, kan den bidra til å lindre plager og fremme helse. Særlig aktuelt vil det være der det ikke finnes gode behandlingstilbud.

Kropp, sinn og sjel henger sammen

Florence Nightingale forsto at dårlige omgivelser kunne gi redusert helse og sykdom. Sykepleierens oppgave var å tilrettelegge for at pasienten skulle få de beste betingelsene, slik at naturens lover kunne virke til en bedre helsetilstand. For å oppnå helbredelse kunne miljøet tilpasses. 

Sykepleieren kunne redusere støy, lindre pasientenes angst, hjelpe dem å sove og gi dem håp. Sykepleieaktiviteter kunne benyttes i alle omsorgssituasjoner for å bidra til å fremme helse (2).

Flere sykepleieteoretikere fremmer et helhetlig syn på helse og helbredelse. De ser at menneskets helhet er sammensatt av biologiske, psykologiske, sosiale og spirituelle bestanddeler (3). Kroppens egne selvregulerende og helbredende mekanismer kan aktiviseres ved å stimulere kropp, sinn og sjel.

Sykepleiere benytter flere metoder som springer ut fra alternativ medisin, slik som musikkterapi, diverse former for massasje og berøring, naturmedisin og akupunktur.

Tradisjonell akupunktur har røtter i taoisme og buddhisme, som forklarer årsaker til og behandling av sykdom. Der akupunktur forankres i en biomedisinsk forklaringsmodell, kalles det «medisinsk akupunktur».

Ettersom ulike behandlingsmetoder forankres i og kombineres med biomedisinsk behandling og utøves av helsepersonell, kalles denne praksisen «integrativ medisin» (4).

Integrativ og alternativ medisin som ikke har latt seg undersøke gjennom vitenskapelige effektstudier, har falt utenfor kravet om evidensbasert medisin og kan derfor ikke aksepteres som behandling på sykehus. Effekten av disse behandlingsformene har blitt tilskrevet placebo, en inaktiv medisin med positiv effekt for en person (5).

Placebo har vært brukt nedsettende

Ordet placebo er gammelt, det kommer fra latin og betyr «jeg skal behage, gjøre til lags» (5). Gjennom tidene har det vært brukt i en nedsettende betydning, karakterisert som angiveri, bedrageri og smisking (6).

Etter å ha innført placebo i kontrollgruppen i randomiserte, kliniske studier på 1900-tallet, ble placeboeffekten oppfattet som «bare psykisk», en illusjonseffekt, med marginal virkning på kroppens somatiske tilstand (7, 8).

Det viser seg imidlertid at placeboeffekten ikke er like virkningsløs som tidligere antatt.

Effekten ble oppfattet som omvendt proporsjonal med pasientens intelligens. Jo mindre intelligent pasienten var, desto mer effektivt var placebo. En slik fremstilling av placebo har bidratt til å skape fordommer mot begrepet. Det viser seg imidlertid at placeboeffekten ikke er like virkningsløs som tidligere antatt.

Nyere forståelse av placebo

Placeboeffekt og placeborespons brukes ofte synonymt (9). Placeboeffekt er pasientens opplevelse av symptombedring eller en reell forbedring av en medisinsk tilstand etter at pasienten har fått placebomedisin administrert (9).

Placeborespons er de biopsykologiske reaksjonene i hjernen (5) som gjør at den kan oppfatte og respondere på placebo (6). Placeborespons er komplekst og forklares av psykologiske faktorer og ulike nevrobiologiske og psykobiologiske mekanismer. Responsene trigges av den symbolske meningen med behandlingen og ikke av den medisinske behandlingen i seg selv.

De psykologiske mekanismene skaper en forventning om terapeutisk effekt. Forventning og betinging aktiverer ulike nevronsystemer (5, 6–9). Betinging er en ubevisst prosess som virker via det autonome nervesystemet.

I klassisk betingingsteori, Pavlovsk betinging, ble det gitt en betinget stimulus: en bjelle som ringte samtidig med synet av mat. Synet av mat, en ubetinget stimulus, ga en respons i form av spyttsekresjon. Etter noen repetisjoner induserte forsøket en lært betinget respons; spyttreaksjonen kunne fremkalles ved kun å ringe med bjellen.

Betingingsmekanismen for placeborespons på smertestillende avhenger av individets tidligere erfaring (2). Tidligere behandlingsopplevelser, hvite frakker, sykehuslukt, verbale utsagn, ritualer, symboler, syn, lukt, smak, farge og formen på tabletter kan huskes og virke som betingede stimuli (5, 10).

Stimuli som forbindes med tidligere behandlingseffekt, kan fremkalle terapeutisk respons uten nærvær av den virksomme bestanddelen (11).

Forventning om smertelindring gir bedring

Forventningen om smertelindring er en bevisst prosess (12). Den kommer før man mottar behandling og kan fremkalles av det man tror på forhånd. Forventningen kan skapes ved å gi en indikasjon om smertelindring i behandlingsinformasjonen (13).

Et forskningsteam informerte to akupunkturgrupper, som fikk stikkord som ga en forventning om smertelindring med akupunktur. Deltakerne som fjernet visdomstenner, var randomisert til tre grupper. En gruppe fikk ikke behandling, og to akupunkturgrupper fikk enten ekte akupunktur eller placeboakupunktur (8).

Akupunkturnåler designet for dobbeltblinding sikret at verken pasienten eller akupunktøren kunne avsløre hvilken behandling som ble gitt. Pasientene som trodde de fikk aktiv akupunktur, hadde signifikant mindre smerte enn de som trodde de fikk placeboakupunktur.

Konklusjonen var at for å optimalisere smertelindring med akupunktur er det viktig å utnytte faktorer som skaper forventning (8). Akupunktører har ikke lov til å gi pasienten forventninger gjennom informasjon, for eksempel ved å vise til studier som konkluderer med positiv effekt av akupunktur.

Informasjon gir placeboeffekt

Gerdesmeyer og medarbeidere fordelte kroniske smertepasienter tilfeldig på to placebogrupper, uten aktiv behandling. Den ene gruppen ble informert om at de fikk placebobehandling, mens den andre ble informert om at de fikk aktiv behandling.

I placebogruppen trodde 49 av 53 pasienter at de fikk placebo og viste ikke relevante symptomforbedringer. Gruppen som trodde at de fikk virkelig og effektiv smertebehandling, opplevde smertelindring, og én behandling var nok til å oppnå lindring (13).

Placebo som alternativ smertebehandling

Kan sykepleierne tilby andre intervensjoner når biomedisinen har bivirkninger og dårlig effekt, slik som å benytte akupunkturbehandling mot smerter? Vikers viste i en metaanalyse at akupunktur har effekt mot smerter (14). Motargumentet er at akupunktur er placebo, og at det derfor ikke bør benyttes.

Placebosmertelindring er estimert til å tilsvare 9 mg morfin, men uten de farmasøytiske bivirkningene.

Akupunktur ble definert som placebo da man i 1978 fant at smertelindring med akupunktur virket via de samme opioidmekanismene som placebo (6, 15). Placebo kan aktivere de samme biokjemiske banene som vanlige medisiner. Smertelindring med placebo kan fremkalles gjennom minst to systemer, det endogene opioidsystemet og det endocannabinoide systemet (1).

Placebosmertelindring er estimert til å tilsvare 9 mg morfin (12), men uten de farmasøytiske bivirkningene. Placebo aktiverer dopaminmottakelige nerveceller i lystsenteret, nucleus accumbens, og utløser en følelse av belønning og motivasjon til å fortsette. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære.

Sykdommer, genetiske variasjoner i placebobanene, syntesen, signaliseringen og metabolismen av nevrotransmitterne gir individuell variasjon i placeboresponsen (12).

Placeborespons kan læres

Placeborespons kan læres, enten bevisst eller ubevisst (9, 16). Bevisst kan placeborespons anlegges gjennom forventning, å gi assosiasjoner om bedring. Hvis en immunundertrykkende medisin administreres samtidig med en aromatisk drikk gjentatte ganger, kan det skapes assosiasjoner mellom medisinen og drikken. En slik assosiasjon kan indusere en betinget immunundertrykking, der drikken alene produserer en demper av immunfunksjonene (11).

Gjennom betinging kan nevroner ubevisst læres til å respondere på placebo slik som de ville respondert på en effektiv medisinsk behandling. Et nevron som tidligere ikke har respondert på placebo (placebo ikke-responder nevron), endres til et placebo-responder nevron (16). Allergiske nese- og hudreaksjoner kan lindres gjennom slike teknikker (11).

Placebo i dokumentasjon og utdanning

Svenske sykepleiere tilbyr alternativ medisin som supplement til vanlig medisinsk behandling. Det kalles komplementær og alternativ medisin (KAM). Bruk av KAM forsvares gjennom tre sykepleieteoretikere som har influert nordisk sykepleie (4). 

40 prosent av norske sykehus tilbød alternativ behandling i 2011, og 80 prosent av disse tilbød akupunktur.

Selv om det ikke er utarbeidet modeller for alternativ medisin i sykepleien, tilbød 40 prosent av norske sykehus alternativ behandling i 2011, og 80 prosent av disse tilbød akupunktur. Behandlingene brukes blant annet på fødeavdelinger, smerteklinikker og kreftavdelinger.

Akupunktur kan benyttes som alternativ til palliativ smertebehandling til terminale kreftpasienter i hjemmesykepleien (17). Landgren argumenterer for at øreakupunktur er trygg behandling som kan administreres av sykepleiere for å lindre både psykiske og somatiske symptomer hos pasienter (18).

Alternativ medisin virker

Halvparten av den voksne befolkningen i Norge har søkt alternativ medisinsk behandling ifølge Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Placeboforskeren Benedetti understreker at alternativ medisin virker. Den virker fordi placebo virker. Det er imidlertid bekymringsverdig at placebobehandling utøves av ikke-helsepersonell som ikke har utarbeidet etiske retningslinjer for bruk av placebo (19).

Referanser

1.    Benedetti F. Drugs and placebos: what's the difference? Understanding the molecular basis of the placebo effect could help clinicians to better use it in clinical practice. EMBO reports. 2014;15(4):329–32.

2.    Nightingale F. Notater om sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget; 1997.

3.    Fawcett J. Analysis and evaluation of conceptual models of nursing. 3. utg. Philadelphia: F.A. Company; 1995.

4.    Jong M, Jong MC, Falkenberg T. Integrative nursing in Sweden. I: Integrative nursing. Oxford: Oxford University Press; 2019. s 652–62.

5.    Benedetti F. Placebo effects: understanding the mechanisms in health and disease. Oxford: Oxford University Press; 2009.

6.    Dodd S, Dean OM, Vian J, Berk M. A review of the theoretical and biological understanding of the nocebo and placebo phenomena. Clinical Therapeutics. 2017;39(3):469–76.

7.    Wang R-SH, Hall KT, Giulianini F, Passow D, Kaptchuk T, Loscalzo J. Network analysis of the genomic basis of the placebo effect. JCI Insight. 2017;2(11):15.

8.        Vase L, Baram S, Takakura N, Yajima H, Takayama M, Kaptchuk TJ, et al. Specifying the nonspecific components of acupuncture analgesia. Pain. 2013;154(9):1659–67.

9.        Benedetti F, Mayberg HS, Wager TD, Stohler CS, Zubieta J-K. Neurobiological mechanisms of the placebo effect. The Journal of Neuroscience. 2005;25(45):10390–402.

10. Evans D. Placebo, mind over matter in modern medicine. Oxford: Oxford University Press; 2004.

11.        Benedetti F, Carlino E, Pollo A. How placebos change the patient's brain. Neuropsychopharmacology. 2011;36(1):339–54.

12.        Hall KT, Loscalzo J, Kaptchuk TJ. Genetics and the placebo effect: the placebome. Trends in Molecular Medicine. 2015;21(5):285–94.

13.  Gerdesmeyer L, Klueter T, Rahlfs VW, Muderis MA, Saxena A, Gollwitzer H, et al. Randomized placebo-controlled placebo trial to determine the placebo effect size. Pain Physician. 2017;20(5):387–96.

14.  Vickers AJ, Vertosick EA, Lewith G, MacPherson H, Foster NE, Sherman KJ, et al. Acupuncture for chronic pain: update of an individual patient data meta-analysis. The Journal of Pain. 2018;19(5):455–74.

15.  Jacobsen N, Hensten A. Placebo/nocebo. Nor Tannlegeforen Tid. 2015;1(125):32–8.

16.  Benedetti F, Frisaldi E, Carlino E, Giudetti L, Pampallona A, Zibetti M, et al. Teaching neurons to respond to placebos. The Journal of Physiology. 2016;594(19):5647–60.

17.  Høyland KI. Sykepleie til den terminale kreftpasienten. (Bacheloroppgave.) Stord: Høgskulen på Vestlandet; 2018.

18.  Landgren K, Strand AS, Ekelin M, Ahlström G. Ear acupuncture in psychiatric care from the health care professionals’ perspective: a phenomenographic analysis. Issues in Mental Health Nursing. 2019;40(2):166–75.

19.  Benedetti F, Pollo A, Lopiano L, Lanotte M, Vighetti S, Rainero I. Conscious expectation and unconscious conditioning in analgesic, motor, and hormonal placebo/nocebo responses. The Journal of Neuroscience. 2003;23(10):4315–23.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.