Vi trenger et presist fagspråk
Kritiske lesere er av stor betydning for å utvikle en akademisk disiplin med et presist fagspråk, skriver Solveig Østrem.
Kritiske lesere er av stor betydning for å utvikle en akademisk disiplin med et presist fagspråk, skriver Solveig Østrem.
Helse Nord rapporterer at samisk befolkning antakelig får likeverdige spesialisthelsetjenester. Det får flere fagfolk til å steile, blant annet forsker Ketil Lenert Hansen (bildet).
Pasienter med hjernekreft og pårørende får støtte, kunnskap og fellesskap gjennom et tverrfaglig dagtilbud. Tilbudet hjelper dem å leve best mulig i en krevende livssituasjon.
Cathrine Krøger anmelder bøker. Så ble hun sykepleierstudent og anmeldte utdanningen.
– Sykepleiernes fag- og forskningsartikler bidrar til en bedre utvikling av sykepleiefaget. Men kunne de bidratt mer? spør Barth Tholens.
Sykepleiere med norsk som førstespråk journalfører mest, men det betyr ikke nødvendigvis at de er de beste, mener professor Ragnhild Hellesø.
– Jordmorforbundet NSF mener en kunnskapsbasert og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg bør prioriteres, skriver Kristin Holanger.
Søvn hos både barn og foreldre påvirkes av omgivelsesfaktorer, hvordan helsepersonell kommuniserer og forhold ved barnet, foreldrene og samspillet mellom dem.
Noen ganger kan det å kombinere kvalitative og kvantitative metoder være det beste alternativet for kunnskapsutvikling.
Vi kan bli bedre fagforfattere og engasjere flere lesere ved å ha en lett tilgjengelig form på teksten.