Vinnere ble tapere, og tapere ble vinnere i går kveld
Skadefryd er aldri vakkert, men jeg må innrømme at jeg i dag nyter å høre surmulingen fra disse fortapte rikingene.
Skadefryd er aldri vakkert, men jeg må innrømme at jeg i dag nyter å høre surmulingen fra disse fortapte rikingene.
Før trodde jeg at jeg måtte mestre alt alene. Nå vet jeg at trygghet skapes i fellesskap – i støtte fra kollegaer, ledere og dem vi hjelper hver dag.
Min siste sykehuspraksis har satt en støkk i meg. Den har fått meg til å reflektere over hva som er forsvarlig bemanning på sengepost og hvordan min hverdag som sykepleier vil bli.
Noen har fått oppsigelser. Noen fikk tilbud om ny stilling. Noen har valgt å si opp selv. – Trist stemning på sykehuset, sier Martin Steen i LHL.
Nå blir det gatesykepleie i Bergen også. Fire sykepleiere er ansatt for å gi helsehjelp til byens rusavhengige der de er.
Kvalitetsforbedringstiltak i helsetjenesten fører trolig til at flere med diabetes møter opp til synsundersøkelser for å avdekke netthinnesykdommen diabetisk retinopati.
Hva er poenget med tre års utdannelse når enkelte kommuner og ledere lar hvem som helst få ta rollen som sykepleier? spør Vidar Pedersen.
Intensivsykepleier Birgitte Gundersen (60) ble sendt ut på sitt første oppdrag for Røde Kors i 2003. Det endret henne.
– Fastlegen alene klarer ikke følge opp helsa til dem med alvorlig og sammensatt helsesvikt. Sykepleierne klarer det heller ikke alene. Men vi må også tvinge frem tid til å fortsatt kunne se, anerkjenne behov og gi omsorgsfull, helhetlig hjelp uansett diagnose.
Er dagens praksis god nok og tilpasset morgendagens utfordringer i helse- og omsorgstjenestene? Jeg tror ikke det.