Veien fra forskning til nytte er lang – spesielt for pasientene
Stadig flere sykepleiere tar doktorgrad. Det er viktig og bra. Spørsmålet er om deres forskning kommer pasientene til gode.
Stadig flere sykepleiere tar doktorgrad. Det er viktig og bra. Spørsmålet er om deres forskning kommer pasientene til gode.
Hvert år skal flere tusen sykepleierstudenter ta den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Men hvem er de som lager eksamensoppgavene?
Unge menn velger ikke bort sykepleie, de har rett og slett ikke muligheten i tankene. Kanskje endrer dette seg på Gjøvik, etter en «guttedag» på sykepleierutdanningen.
– Dette er min første jobb. Det er et stort ansvar å stå alene som sykepleier på vakt i en langstrakt kommune, sier nyutdannede Anna Johansen. Hun fikk en trygg start gjennom kollega Goro Eggen Bolstad.
– Å ansette leger gir drg-poeng, altså penger, mens pleierne er en utgift i budsjettet. Helt vanvittig økonomisk tankesett egentlig, sier NSFs leder.
I fjor var det reallønnsvekst: – Det betyr ikke at vi derfor ikke trenger så mye i år. Vi må ha en langtidsplan, sier NSF-lederen.
Fra denne høsten kan sykepleiere fra de nordligste fylkene ta master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) uten å måtte reise sørover for å få undervisning.
Hvor stor reallønnsveksten bør bli i år? – Mest mulig, selvfølgelig, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.
– Sykepleielærere har høy terskel for å dra skikkethetskortet, sier Cathrine Selsvold Natterøy. Hun mener terskelen burde vært lavere, slik at studentene det er tvil om, får hjelp.
Beslutningen om å droppe kravet til minst tre i norsk og matte for sykepleieutdanningen har skapt mye engasjement, og blant sykepleiere finnes det både tilhengere og motstandere av Stortingets omdiskuterte vedtak.