– Hansker erstatter aldri håndhygiene

Ida Hellum Sandbekken er stipendiat ved Oslomet. Der har hun forsket på håndhygiene ved sykehjem. Som Sykepleien tidligere har skrevet om, fant hun ut at håndhygienen ikke ble bedre under pandemien.

Sandbekken ble ferdig sykepleier i 2013 og har jobbet ved akuttmottak og legevakt før hun ble universitetslektor i 2018, etter å ha tatt en master i klinisk forskning og fagutvikling.

Testet ulike intervensjoner

Nå har hun prøvd ut ulike intervensjoner i løpet av 12 måneder ved tre sykehjemsavdelinger, og sammenliknet det med 19 kontrollavdelinger hvor de ikke hadde noen intervensjoner. Ved alle avdelinger ble helsepersonellet observert av sykepleiere og forskere. Observasjonene ble gjort i løpet av to uker i 2021 og tre uker i 2023.

Studien er publisert i American Journal of Infection Control.

Intervensjonene varierte mellom ulike typer undervisning, postere som ble hengt opp på avdelingene, intervjuer av helsepersonell og bruk av UV-lysbokser.

Bruk av UV-lysbokser vil si at helsepersonellet smører inn hendene med desinfeksjonsmiddel tilsatt fluoriserende middel og lar hendene bli belyst av UV-lys i en boks. Områdene som er tilstrekkelig rengjort, vil da lyse opp.

61 og 51 prosent gjorde som de skulle

Resultatene viser at intervensjonene har noe for seg: Etterlevelsen av håndhygieneanbefalingene steg fra 55 til 61 prosent på intervensjonsavdelingene, og sank på kontrollavdelingene fra 59,5 prosent til 51 prosent.

– Det er ikke godt nok med 61 prosent. Og jeg tipper at hvis vi hadde sjekket enda en gang, med enda lengre tid siden intervensjonen ble gjennomført, hadde etterlevelsen sunket enda mer. For trykket må holdes oppe hvis man skal få gode resultater, sier Sandbekken.

– Hvilke intervensjoner fungerte best?

– Det så vi ikke direkte på, men vi har en teori om at hvilke tiltak man setter i gang kanskje ikke er så viktig. Det ser ut til å være viktigere at man motiverer helsepersonellet til å utføre god håndhygiene, og at helseinstitusjonene har gjentatte oppfriskninger og holder fokuset oppe på håndhygiene.

Funnene peker også mot at det er en multimodal modell som fungerer best, altså at man bruker ulike intervensjonsmetoder i kombinasjon.

Stress og kunnskapsmangel

– Hva er grunnen til at såpass mange slurver med håndhygienen?

– Det er nok en kombinasjon av stress, dårlig tid og kunnskapsmangel. Tidligere studier og denne studien har vist at jo lengre utdanning helsepersonell har, jo bedre er håndhygienen. Unntaket er likevel leger, som har lavere etterlevelse enn sykepleiere.

Hanskebruken står til stryk

Sandbekken fremholder særlig hanskebruken som et problemområde:

Hvis de hadde hansker på, var etterlevelsen av korrekt håndhygiene bare 39 prosent, etter intervensjoner. I kontrollavdelingene sank den til kun 27 prosent.

– Men hansker erstatter aldri håndhygiene, minner hun om.

Forskerne bak studien så at hanskene primært brukes for å beskytte seg selv, helsepersonellet glemmer å beskytte pasienten.

– Det samme ser vi uten hansker også: håndhygiene utføres mer etter kontakt med pasienten enn før, sier Sandbekken.

Hun mener hansker brukes både for mye og for lite. De byttes blant annet ikke så ofte som de bør. Videre så hun eksempler på at noen tok på hansker og gjennomførte et helt stell.

– Noen desinfiserte hanskene også.

– Er det fy-fy?

– Det er ikke lov!

Så ikke mindre infeksjoner

Sandbekken og kolleger hadde trodd de skulle se mindre infeksjoner og mindre bruk av antibiotika hos pasientene som følge av bedre håndhygiene, men det gjorde de ikke.

– Pandemien har ha forkludret akkurat disse resultatene.

– Hvordan da?

– I målingene før intervensjonene kan vi ha funnet en lavere infeksjonsrate enn normalt, fordi vi hadde strenge smitteverntiltak. I målingene etter intervensjonene var det ingen smitteverntiltak, og infeksjonsratene i samfunnet var høyere enn normalt.

Sandbekken utdyper:

– Mange infeksjonssykdommer er sesongavhengige. Et eksempel er influensa, som pleier å komme i løpet av vinteren. Men på grunn av pandemien ble den smittetoppen forskjøvet, og vi hadde høyere andel smittede den høsten. Dette kan ha vært tilfellet for flere smittsomme infeksjonssykdommer.