Leder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) uttaler 7. oktober at: «Det er underlig at ikke regjeringen tar sykepleiermangelen på alvor». I denne saken kan vi også lese følgende: «Helseminister Bent Høie synes derimot det er underlig at NSF-lederen uttaler at regjeringen ikke tar sykepleiermangelen på alvor.»

«– For det første er det ikke riktig, sier han til Sykepleien på telefon.

– Dette budsjettet er en betydelig styrking av sykepleiertjenesten, mener han.

– Vi har blant annet bevilget 2,2 milliarder kroner gjennom «Kompetanseløft 2025», som er en videreføring av «Kompetanseløft 2020», og som har gitt gode resultater. Ikke minst når det gjelder å rekruttere og beholde sykepleiere.»

Ikke fokus på utdanning av spesialsykepleiere

Dette fikk meg først til å se på evalueringene av Kompetanseløft 2020. Delrapport I, del I fra 2018 oppsummerer at: «Så langt kan det virke som det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet ikke ses på som et lavterskeltilbud ved at kommunene utelukkende prioriterer kursopplæring for ansatte. Kursopplæring er den hyppigste formen for opplæringstiltak, men bare seks kommuner benytter seg kun av dette tilbudet. Høyere utdanning i form av videre- og masterutdanning er det vanligste etter kurs, noe som kan vitne om at kommunene (og ansatte) ønsker forskningsbasert kunnskap og dybdekompetanse i tjenesten».

Delrapport I, del II fra 2019 presenterer at: «Virkemidler og tiltak i K2020 gir tilskudd til utdanninger på mange nivå. Mange av tilskuddene svarer på kommunenes behov og stimulerer faglig utvikling. Midler til høyere- og videre utdanning er klart viktigst for kommunene».

Delrapport II publisert i 2020 oppsummerer slik: «Rapporten viser at Kompetanseløft 2020 er viktig, men trolig ikke tilstrekkelig, for å bidra til rekruttering, stabilitet og faglig kvalitet i helsetjenestene i små distriktskommuner. Kompetanseheving gjennom kortvarige kurs er enklere å realisere enn lengre utdanningsløp». Og videre: «Alt i alt synes virkemidler og tiltak i Kompetanseløft 2020 å være formålstjenlige og representere et godt, men ikke tilstrekkelig, bidrag for å oppnå ønsket utvikling i tråd med intensjonene i de seks strategiene i Kompetanseløft 2020». 

Dette tolker altså Høie som «gode resultater», noe som kanskje kan diskuteres. I tillegg er det et ensidig fokus på kommunehelsetjenestene, og ikke på spesialisthelsetjenesten eller på utdanning av spesialsykepleiere. 

Heltidskultur er vektlagt tema i «Kompetanseløft 2025»

Hva inneholder så Kompetanseløft 2025? Jo: Etablering av en heltidskultur i tjenestene, redusert vikarbruk og derigjennom økt kontinuitet i bemanningen, løftes opp som noen av temaene det særlig vil jobbes videre med i planperioden 2021-2025. Først må jeg da her bare påpeke at Stortinget valgte å IKKE støtte saken mot de saksøkte sykepleierne som krever heltid i Sykehuset Østfold. Her hadde de jo hatt en gylden mulighet til å påpeke viktigheten av heltid og kompetanse - noe de da IKKE valgte å gjøre.

Videre presenteres følgende sentrale tiltak i kompetanseløft 2025: 

• 30 millioner kroner mer til såkalte ALIS-avtaler for fastleger som er under spesialisering i allmennmedisin i kommuner med rekrutteringsutfordringer, til en samlet bevilgning på 102 millioner kroner.
• 20 millioner kroner mer til Menn i helse, til en samlet bevilgning på 26 millioner kroner.
• 20 millioner kroner til desentraliserte studier for ansatte i omsorgstjenestene (altså ikke nødvendigvis sykepleieutdanning)
• 10 millioner kroner mer til Verdighetssenteret, til en samlet bevilgning på 22 millioner kroner.
• 10 millioner mer til ALIS-kontorer som skal bistå kommuner med å etablere ALIS-avtaler og tilrettelegge for spesialistutdanning av leger i allmennmedisin, til en samlet bevilgning på 20 millioner kroner.
• 5 millioner kroner til forsøk med fleksible kommunale avlastningstilbud for pårørende.

I tillegg er det en rekke tiltak som videreføres fra Kompetanseløft 2020, blant annet:

• om lag 695 millioner kroner til ulike tiltak innenfor grunn-, videre- og etterutdanning av personell, deriblant spesialistutdanning av leger i allmennmedisin, finansiering av Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og lønnstilskudd til utdanning innenfor avansert klinisk sykepleie (altså ikke til spesialutdanning innenfor for eksempel anestesi, intensiv, operasjon, barn, eller kreftsykepleie)
• om lag 520 millioner kroner til kunnskaps- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten
• om lag 390 millioner kroner til styrking og videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• om lag 305 millioner kroner til tilrettelegging for teamarbeid og nye arbeidsmetoder
• om lag 44 millioner kroner i driftstilskudd til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
• inntil 8,3 millioner kroner til nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp

Prioriterer ikke penger til å øke andelen sykepleiere

Mulig jeg har tungt for det, men med utgangspunkt i alt dette kan jeg ikke se at regjeringen prioriterer penger til å øke andelen sykepleiere og spesialsykepleiere, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 

Høies respons på Larsens frustrasjon er at han ikke har noen som helst forståelse for denne. Han uttaler: «Det er blitt 16 800 nye årsverk i helse- og omsorgssektoren. Det er en økning på over 11 prosent. Økningen i årsverk med høyere utdanning, som i stor grad er representert gjennom sykepleiere, er 17,9 prosent». Så i følge ham er utviklingen på rett vei.

Nok en gang en undervurdering av sykepleiere

Det er vanskelig å motsi dette, idet regjeringen i det hele tatt prioriterer penger til helse- og omsorg, og idet enkelte grupper får direkte avsatt midler. Likevel er dette nok en gang en undervurdering av sykepleiere. 

Det er synd at så mange må slutte for at utfordringen skal synliggjøres. Det er synd at ord ikke etterfølges av målrettet og direkte handling. Dette tydeliggjøres gjennom Høies uttalelse til Sykepleien i 2019 hvor hans respons på forespørsel om å rangere prioriterte områder innen helsetjenesten er: 

«– Sykepleiermangel, sier han.

– Det er utfordring nummer én. Det haster mest.

– Nummer to, fastlegemangel. Legeantallet er omtrent i balanse, og vi jobber med fastlegeordningen nå.»

Da er det jo bitte lite grann snodig at fastlegeordningen mottar 450 millioner øremerkede midler, og sykepleietjenesten ingen. 

Så politikere:

NÅ MÅ DERE FØLGE OPP ALLE LØFTER OG LOVORD MED EN ØREMERKET SYKEPLEIEPAKKE 

OG SÅ MÅ DERE SE Å FÅ VEDTATT NOE SOM GJØR AT TVISTELØSNINGSNEMNDA I ØSTFOLD BLIR STÅENDE SOM PRESEDENS – SLIK AT DERE PÅ DEN MÅTE BEKREFTER OG UNDERBYGGER HELTID SOM NORM, OG AT KOMPETANSE ER VIKTIG!

Om noen har en fa­sit for lønns­for­hand­ling for sy­ke­plei­e­re, må de gjer­ne kom­me med den­ nå! For et­ter min me­ning er dette­ en maurs kamp mot vind­møl­ler. Et­ter årets opp­gjør ras­les det med sab­ler – igjen.

Med­lem­mer i Norsk Sykepleierforbund tru­er med å mel­de seg ut. Sy­ke­plei­e­re tru­er med å slut­te. Det inn­kal­les til uravstemning. Og det krang­les i di­ver­se medier om hvem som for­tje­ner el­ler ikke for­tje­ner (mest) lønns­øk­ning. Bussjåfører har la­ve­re lønn enn sy­ke­pleiere. Hva da med bu­tikk­an­sat­te? Og lek­to­rer på vi­de­re­gå­en­de sko­le som visst­nok har hatt svært li­ten lønns­øk­ning.

Alle skal ha en lønn de kan leve av, og alle skal også ha lønns­øk­ning for å føle seg verd­satt …

I en ideell verden

Så, i en ide­ell ver­den får man lik lønn for lik inn­sats, el­ler lik lønn for lik leng­de – el­ler nivå – på ut­dan­ningen. Man får samme til­legg for ube­kvem ar­beids­tid og det samme ri­si­ko­til­legget når job­ben in­ne­bæ­rer ri­si­ko. Og at man kan gå av med pen­sjon ved sam­me al­der for­di alle har en jobb som­ er kre­ven­de og ver­di­full.

Så jeg foreslår derfor samme lønn for alle yrker som oppfyller følgende kriterier:

• treårig ba­che­lor­ut­dan­ning
• ar­bei­d på kvelds­tid
• Nattarbeid
• ar­bei­d i helgene
• ar­bei­d på hel­lig­da­ger
• ri­si­ko­til­legg på grunn av hånd­te­ring av av­fall
• ri­si­ko­til­legg for smit­te­fa­re
• ri­si­ko­til­legg for tun­ge løft/an­nen hel­se­ska­de­lig inn­sats
• til­legg for vi­de­re­ut­dan­ning i henhold til leng­de på ut­dan­ning
• til­legg for mas­ter
• til­legg for dok­tor­grad 
• til­legg ved eks­tra­funk­sjo­ner som fag­an­svar, le­der­rol­le, opp­læ­rings­an­svar og vei­led­nings­an­svar
• even­tu­elt and­re for­hold som kan sammenliknes

I tillegg bør alle få gå av med ­pen­sjon ved sam­me al­der. Alle bør ha sam­me fe­rie­leng­de, og alle bør ha sam­me mu­lig­het til å jobbe over­tid. Og selv­sagt får alle sam­me eks­tralønn ved over­tids­ar­beid – og selv­sagt uav­hen­gig av hvor man fak­tisk job­ber for­di alle har en like vik­tig jobb …

Det finnes ingen ideell verden

Men alle skjøn­ner jo at det ikke vil bli slik. 

De som sit­ter ved for­hand­lings­bor­det, har en umu­lig opp­ga­ve i så måte. Pen­ge­ne skal for­de­les, og in­gen vil noen­sin­ne mene at for­hand­lin­ge­ne er til­freds­stil­len­de for alle par­ter. 

Det ster­kes­te kor­tet er da kan­skje å jobbe for noe av det ovennevnte: Som, blant annet, like til­legg for uguns­tig ar­beid og like til­legg for eks­tra opp­ga­ver og eks­tra ut­dan­ning.

Når det er sagt, så sy­nes jeg at Norsk Sykepleierforbund – med ny le­del­se i spis­sen – gjør en fa­bel­ak­tig jobb med å syn­lig­gjø­re (be­ho­vet for) sy­ke­plei­e­res kom­pe­tan­se. Den nye le­del­sen tok over for un­der ett år si­den. Et­ter fem må­ne­der kom pan­de­mi­en. De har hatt en del å jobbe med … Give them a break! Og ikke slutt i job­ben, el­ler meld deg ut av NSF! Mau­re­ne er i ferd med å kry­pe opp på vind­møl­le­ar­me­ne …

Og til slutt – husk at din ut­dan­ning er vik­tig, og at job­ben du gjør er vik­tig. Du har en trygg jobb – for all­tid! Og du gjør en for­skjell hver eneste dag.

Jeg synes det er skremmende med alle konspirasjonsteoriene som florerer på nettet mot korona-vaksinen. Mennesker blir advart mot å la seg vaksinere, men hva er alternativet? Det sies at Covid-19- sykdommen kan ha kommet for å bli og at vi dermed må lære oss å leve med sykdommen i samfunnet.

Vaksinering mot smittsomme sykdommer har vært et enormt fremsteg for menneskeheten som har reddet mange liv. Mange sykdommer som tidligere hadde stor grad av dødelighet, er ikke det i dag. Vi vaksinerer barna våre mot alvorlige smittsomme sykdommer fra de bare er 6 uker gamle. Ved manglende vaksinering av eksempelvis meslinger kan man se en rask oppblomstring av sykdommen med alvorlige symptomer og lidelser hos dem som rammes. Det tragiske er at dette går utover de mest sårbare blant oss, som oftest barn i dette tilfellet.

Den smittsomme kopper-sykdommen ble utryddet i 1980 etter grundig og systematisk vaksinering. Vi vaksinerer oss før vi reiser til sydligere strøk. Og mange av oss oss tar influensavaksine hvert år. Dette er særlig viktig for oss som jobber innen helse og omsorg for å kunne beskytte de mest sårbare i samfunnet vårt. Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging som finnes.

Jeg forstår at korona-vaksinen er en ny type vaksine som kan virke skremmende på mange, slik Covid-19-sykdommen er ny for oss alle. Jeg har ikke selv tatt standpunkt til om jeg skal la meg vaksinere den dagen jeg får tilbud om det, men antagelig blir det av samme årsak som influensa-vaksineringen. Det handler om en dugnad som ikke lenger bare er nasjonal, men internasjonal. Det handler om solidaritet med våre medmennesker på tvers av landegrenser. Det handler om å få tilbake hverdagen vår i mest mulig grad slik vi kjente den.

Selv om vi beveger oss i et nokså ukjent farvann fortsatt, må vi øve oss i å stole på fagfolk og helsemyndigheter, drive faktasjekk og sette oss godt inn i hvorfor man IKKE vil vaksinere seg eller hvorfor man VIL vaksinere seg. For en del mennesker kan det handle om mangel på kunnskap om hva vaksinering handler om. En enkel innføring i vaksinering er som følger: «Ved vaksinasjon tilføres kroppen enten en svekket mikrobe (bakterie eller virus), deler av en mikrobe, eller noe som likner den mikroben det ønskes beskyttelse mot. Når virkestoffene i vaksinen møter kroppens immunforsvar, dannes det immunforsvarsceller og antistoffer som vil gjenkjenne den ”ekte” mikroben. Hvis den vaksinerte senere smittes med denne mikroben, vil immunforsvaret gi en raskere og bedre immunrespons som kan forhindre sykdom. Det er oppnådd immunitet ved vaksinasjon.» https://www.fhi.no/sv/vaksine/barnevaksinasjonsprogrammet/hvorfor-vaksinere-/  

Enten man er en vaksinemotstander eller vaksineforkjemper, så er det er iallefall ikke greit å dele usannheter og propaganda på nettet. Det kan i verste fall føre til alvorlig sykdom og død hos mennesker som kunne overlevd med en korona-vaksine. Vær en bevisst og klok deler på nett. For dine medmennesker skyld.

Jeg hørte Trygve Skaug sin sterke og fine låt “Sola over Moria” første gang da jeg var på konsert med ham på Byscenen i Trondheim i år. Først og fremst var jeg ekstatisk over å kunne gå på konsert igjen, live, sammen med andre folk! Det har vært en vår som har vært mye preget av å holde avstand, men også av å holde sammen! 

Det gikk nøyaktig en uke fra konserten til jeg fikk utkalling til EMT-teamet og Oppdrag Moria. Selv om jeg kunne kjenne på mine egne følelser av både omsorg og fortvilelse ovenfor barna i Moria da jeg hørte låta, kunne jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan livet i en flyktningleir var før jeg kom hit og opplevde det selv. 

Skaug synger om Sofia i Moria som har bursdag, og alt hun får er nok en dag i utrygghet og uvisshet. Her nede feirer ikke barna bursdag. De aller fleste, både barn og voksne, vet ikke når de har bursdag, bare omtrent hvor gamle de er. Det viktigste for dem er å finne ut om de får neste måltid, om de får vasket seg med rent vann og om de klarer å holde familien sin samlet og trygg. 

Det er lett å bli grepet av fortvilelse og håpløshet - og alle som har blitt grepet av fortvilelse og håpløshet noen gang, vet at man ikke klarer å være på sitt beste akkurat da. Akkurat sånn er det for alle her, alle som bor i flyktningleiren, og alle som er her for å gjøre sitt beste for å hjelpe dem. Jeg vet godt at jeg gjør jobben min best når jeg har det godt i meg selv og ikke blir overmannet av alle tanker og følelser av fortvilelse og håpløshet. Akkurat det synes jeg dette teamet er utrolig god på, å finne balansen mellom å bry seg og kjenne medmenneskelighet og omsorg for dem som vi skal hjelpe, samtidig som vi kan gjøre jobben godt og effektivt, for å hjelpe flest mulig med det vi kan bidra med. 

På mange måter er det akkurat det samme som skjer hjemme. Helsepersonell står daglig i ulike situasjoner hvor en føler at en ikke får gjort nok. At vi ikke har nok ressurser, nok tid, gode nok tilbud til de som trenger det. Vi kan rope høyt om alt som er urettferdig - og vi skal si tydelig fra i de rette kanaler, dokumentere mangler og mene noe om hva som trengs for å skape et bedre helsevesen og et bedre og mer rettferdig samfunn. Men det skjer ingenting om vi bare tenker på det hele tiden, eller skriver aggressive kommentarer på ulike innlegg i sosiale medier. Det er ikke der endringene skjer. Vi må, hver og en av oss, se etter hva VI kan gjøre i vårt eget liv og i vår egen hverdag, for å skape en bedre verden.

Selv her nede, hvor de fleste sine liv er preget av frykt og lidelse, er vi daglig vitne til mennesker som tar vare på hverandre, stiller opp når det trengs og gir omsorg og varme til de mest sårbare, som ikke har sine aller nærmeste rundt seg lenger. Det er rørende å få ta del i sånne øyeblikk av medmenneskelighet, selv i en uforståelig krevende situasjon. Vi møter takknemlighet og varme, og noen ganger stopper alt opp når det blåses såpebobler og frydefull barnelatter fyller teltet. Da er det håp.


 “Vi skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv” sa Arnulf Øverland på 30-tallet, før krigen. Dette er mitt tredje oppdrag med Nor EMT på de siste 10 månedene. Jeg har jobbet på Samoa under meslingepidemien, i Bergamo under det verste Covid-19 utbruddet og nå i en flyktningleir på Lesvos hvor alle har mistet alt, på nytt. Det som slår meg er at vi mennesker er ganske like. Om det er lille Faafatai på Samoa, Guiseppe i Italia, Mohammed på Lesvos eller Olga i Trondheim jeg møter, så trenger alle trygge rammer og omsorg når krise og sykdom rammer en. 

Siden jeg er så heldig å være født i Norge, og har en trygg og forutsigbar hverdag, har jeg muligheten til å dele mer av min tid, omsorg og ressurser med dem som trenger det - enn de som har nok med å komme seg gjennom dagen og bare overleve. Derfor er det min plikt som medmenneske å lære mer om hvordan andre mennesker i verden har det - og bidra der jeg kan, når jeg kan. Alle kan gjøre noe for noen, og noen kan gjøre mye for mange - men hver og en av oss må begynne med seg selv. 
Akkurat nå står sola opp i Moria, og alt jeg får er nok en dag - som jeg skal bruke til å gjøre det jeg kan for de jeg møter akkurat denne dagen.

Mandatet til Rådet for sykepleieetikk favner vidt. Vi skal styrke helsetjenestens generelle verdibevissthet , og vi skal påvirke den offentlige debatt i saker av etisk karakter. I de yrkesetisk retningslinjer i Norsk Sykepleierforbund utdypes dette ytterligere:

«Sykepleieren deltar aktivt i den offentlige debatt og bidrar til at faglige og etiske vurderinger legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger.»

Rådet for sykepleieetikk står samlet i oppropet om å hente langt flere barn og familier fra leirene i Hellas enn det regjeringen har besluttet.

Etikkens vesen

Etikkens vesen er å søke det gode og bidra til å fremme verdier som holder i generasjoner. I Norge har vi forflyttet milliarder av kroner for å hjelpe enkeltmennesker og virksomheter som er rammet av pandemien. Norge kan hjelpe, og vi mener at nå er det barn og familier fra flyktningleirene i Hellas som må få erfare Norges positive engasjement.

Våre følelser er viktige i svært mange sammenhenger, og de kan være en usedvanlig god drivkraft.

Vi i Rådet for sykepleieetikk er berørt av flyktningkrisen i Hellas, og vi har alle vært i dette landet. Noen av oss har også sett båtflyktningene komme i land på Lesvos og opplevd på nært hold de forhold flyktningene lever under. Hjelpeorganisasjonene har – siden 2015 – varslet om umenneskelige forhold og en potensiell truende humanitær krise.

Vi må ta ansvar

Norge kan ikke unndra seg sitt ansvar når en humanitær katastrofe er et faktum. Vi er et rikt land, og derfor må vi gå foran med et godt eksempel og hjelpe, fordi vi kan og vi vil.

– Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettigheten.

Vi i Rådet for sykepleieetikk ser det som vårt soleklare ansvar å medvirke til at dette oversettes til praksis. Vi må hente flere, og helst så snart som overhodet mulig.